Hopp til innhold

Kampfgeschwader 26

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kampfgeschwader 26 (KG 26) "Löwengeschwader" var en tysk Luftwaffe bombeflyving under andre verdenskrig. Enheter fra denne avdelingen deltok på alle frontene i den europeiske teateret helt til krigens slutt. Den opererte med tre av de viktigste tyske mellombombeflytypene: Heinkel He 111, Junkers Ju 88 og Junkers Ju 188. Avdelingen utførte både strategisk bombing, luftstøtte, angrep på skip og luftinngrep. Den største delen av sin operative levetid, ikke ulikt en annen Luftwaffe-ving som var betegnet KG 40, ble brukt på anti-skip-oppdrag.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Kampfgeschwader 26 ble dannet den 1. mai 1939 i Lüneburg med Stab./KG 26 og I. Gruppe. II. [1]Gruppe ble dannet nær Lübeck Blankensee.[2] III. Gruppe ble ikke dannet før den 1. november 1939 nær Jesau (Kaliningrad oblast). Den ble oppløst og omdøpt til K.Gr. 126. Dannelse av andre gruppe fant sted den 20. februar 1940 i Lübeck.[3]

Krigstidstjeneste

[rediger | rediger kilde]

Polen

[rediger | rediger kilde]

Under Polen-kampanjen opererte Stab./KG 26 fra Gabbert under 1. Fliegerdivision (1. Luftdivisjon), Luftflotte 1 (Luftflåte 1). Den 7. september ble enheten satt under kommandoen til 2. Fliegerdivision, Luftflotte 4. Stab./KG 26 fikk ordre om å dra til Lübeck-Blankensee i Nordvest-Tyskland den 12. september for å begynne operasjoner i Nordsjøen.[4] II. Gruppe hadde 35 Heinkel He 111s med 31 operative den 1. september 1939. Basert på Gabbert-Pommern under 1. Fliegerdivision, Luftflotte 1.[2] Den angrep mål rundt Poznań gjennom kampanjen, angrep jernbanemål og polske hærstyrker i veien for den tyske fjerde armés fremrykning mellom 2. og 4. september.[5] Operasjonene ble flyttet til flyplasser den 4.-5. september i Łódź- og Warszawa-området. Den 7. september angrep enhetene jernbanemål i Lvov-området til støtte for den tyske fjortende arméen. I./KG 26 ble trukket tilbake fra operasjoner over Polen den 12. september.[5]

Nordsjøoperasjoner

[rediger | rediger kilde]

Operasjoner fra Lübeck-basen startet for Stab./KG 26 under kommando av 10. Fliegerdivision den 12. september.[4] I./KG 26 spilte ingen rolle i den polske kampanjen. De hadde fått ordre om å flytte til Lübeck med 36 He 111s, hvorav 32 var tjenestedyktige, under kommando av 4. Fliegerdivision Luftflotte 2 for anti-skip-operasjoner. Den 1. september gjennomførte enheten en rekognoseringsflyging over Themsen-estuaret. 1.Staffel angrep det britiske marineflyet HMS Ark Royal den 26. september. 3. Staffel gjennomførte anti-skip-oppdrag langs Storbritannias østkyst med en viss suksess.[6]

På 28. oktober 1939 ble en Heinkel He 111H-bomber fra KG 26, med Geschwaderkennung 1H+JA (der "A" angir Geschwaderstab eller kommandofly), offisielt det første tyske flyet som ble skutt ned på britisk jord av Royal Air Force. Mens den returnerte fra en rekognoseringsoppdrag over Firth of Clyde, ble bomberen innhentet av Supermarine Spitfire-jagerfly fra 602 og 603 skvadroner over Inchkeith. Den krasjlandet nær den lille landsbyen Humbie, i nærheten av byen Dalkeith i East Lothian, Skottland,[4] [7]og blir ofte referert til som 'Humbie Heinkel'. Archie McKellar ble kreditert for seieren.[8]

Den 22. februar 1940 bombet og senket en Heinkel He 111 bombefly fra KG 26 Z1 Leberecht Maass, som mistet 280 av mannskapet sitt og etterlot 60 overlevende[9][11].Under operasjonene for å redde mannskapet, sank også Z3 Max Schultz da den traff en mine, og mistet alle ombord. Etterkrigsgranskning fastslo at den hadde drevet inn i et nylig lagt britisk minefelt.[12] Hitler beordret at en undersøkelseskommisjon skulle innkalles for å etterforske årsaken til tapene, og den konkluderte med at begge skipene hadde blitt senket av bomber fra He 111. Kriegsmarine hadde unnlatt å varsle sine destroyere om at Luftwaffe gjennomførte anti-skipspatruljer på det tidspunktet, og hadde også unnlatt å informere Luftwaffe om at destroyerne deres ville være til sjøs.[9]

3. Staffel senket fem små fartøy nær Firth of Forth den 7. desember 1939. Den 16. mars 1940 angrep 3. Staffel Scapa Flow og traff HMS Norfolk og et annet skip, selv om det siste ikke ble betydelig skadet.[13]

Danmark og Norge

[rediger | rediger kilde]

Enhetsdelen deltok i Operasjon Weserübung. Stab./KG 26 ble plassert under X Fliegerkorps. Under den raske 6-timers tyske invasjonen av Danmark (1940) flyttet enheten til Aalborg lufthavn, Danmark den 12. april 1940. Den flyttet under den norske felttoget til Stavanger, deretter Trondheim da Wehrmacht beveget seg nordover.[4] I./KG 26 var basert på Marx, nær Wilhelmshaven, og gjennomførte kryssvannsangrep mot norske marinekystbatterier ved Kristiansand og nær Oslofjorden. Den 10. april gjennomførte enheten et angrep på Scapa Flow for å forstyrre potensielle britiske marineforsterkninger til Skandinavia. Etterpå konsentrerte I. Gruppe seg om direkte bakkeangrep på allierte hærer i Narvik–Harstad. Den 17. april, nær Stavanger, ble HMS Suffolk angrepet.[6] Den 15. mai senket I./KG 26 et identifisert transportskip i Harstad havn. Den 7. juni 1940 gjennomførte den sitt siste angrep på Narvik havn, som ble avbrutt.[6] II./KG 26 gjennomførte anti-skip-operasjoner mellom Storbritannia og Norge, januar – august 1940. Under felttoget i Norge gjennomførte Gruppen flere angrep på allierte destroyere, kryssere og transportskip uten suksess. Den 18. april 1940 ble HMS Warspite lett skadet av II./KG 26. Enheten utførte taktiske angrep mot norske hærposisjoner i sør av landet til 1. mai 1940. Etter en ti dagers hvile begynte den å angripe britiske marineenheter. Den 9. juni senket den to transportskip og angrep HMS Ark Royal, vest for Bodø.[5] Gruppen mistet bare fire eller fem fly i norske operasjoner.[5] På grunn av operasjoner over Norge deltok ikke enheten i de tidlige kampene om Storbritannia (juni – august 1940)[5]. III. Gruppe begynte operasjoner over Norge den 9. april og forble der til slutten av kampanjen. Den opererte 33 He 111s, 26 tjenestedyktige maskiner i bakke- og maritime operasjoner[3]. Ufullstendige tapsoptegnelser viser at KG 26 mistet minst 40 fly (70 % eller større skade) fra 9. april til 9. juni 1940.[14]

Slaget om Storbritannia

[rediger | rediger kilde]

Stab./KG 26 startet operasjoner med seks He 111s, alle operative. I./KG hadde 30 og 29.[6] II./KG 26 startet operasjoner den 1. september 1940 med 27 He 111s og bare syv operative.[5] III./KG 26 hadde 26 He 111s, alle operative tidlig i slaget. Den deltok i alle operasjoner frem til våren 1941. Den led store tap den 15. august 1940, da gruppen ble avskåret til sjøs i forsøket på å bombe Dishforth og mistet syv fly.[3] I desember 1940 brukte den SC 2500-bomben på raid mot London.

Anti-frakt operasjoner

[rediger | rediger kilde]
1941, Heinkel He 111 (kodemerking 1H DN) fra Bomber Wing 26 (KG 26) på fly i mars 1941 med en SC-1000 'Hermann'-bombe hengt opp i flykroppen som en del av bombebevæpningen.

KG 26 deltok i Middelhavet, Atlanterhavet og operasjoner på østfronten, mot Arktis-konvoiene og den sovjetiske marinen over Svartehavet. I./KG 26 opererte utenfor Storbritannias østkyst fra baser nær Aalborg i Danmark. Den 27. april senket den katapultskipet HMS Patia ved munningen av elven Tyne. Innen 15. juni 1941 hadde gruppen påstått å ha senket en krysser, en destroyer, 21 mindre skip og 436 186 BRT av handelsskip.[15] Etter Operasjon Barbarossa var enheten engasjert i operasjoner over land langs Murmansk-jernbanen, havnen i Murmansk og Arkhangelsk, og Barentshavet. 3. Staffel og 2. Staffel trakk seg tilbake til Italia for å trene på torpedoangrepsmetoder i februar 1942.[15] I mars-juli 1942 avskar enhetene konvoiene PQ 11, PQ 15, PQ 16, PQ 17 og PQ 18. Mot PQ 11 og 15 ble to skip påstått senket og ett skadet. Mot PQ 16 ble det påstått at ett skip ble senket og to skadet. Under avskjæringen av PQ 17 ble det påstått at to skip ble senket og ett skadet. Under angrepet på PQ 18 gjennomførte gruppen et massivt torpedoangrep kjent som den Gyldne Kammen, utviklet som en anti-konvoitiltak. Flere skip ble påstått senket, men til prisen av 12 He 111 og syv mannskaper.[15] Enheten måtte gjenoppbygges på grunn av tap og ble satt under kommando av Luftflotte 5 den 20. september 1942.[15]

II./KG 26 ble flyttet til Sicilia i januar 1941 som en del av Fliegerkorps X. Etter ankomst mistet den seks He 111 til et fiendtlig luftangrep den 8. januar 1941. Natten til 17./18. januar 1941 ble 12 He 111 sendt for å bombe Suez-kanalen. Rekkevidden viste seg å være for stor, og I. Gruppe mistet syv maskiner på grunn av drivstoffmangel. I de påfølgende ukene ble det gjort mislykkede angrep mot britiske krigsskip i Middelhavet. Den 31. januar senket den frakteskipet Sollum og minesveiperen Huntley. Enheten deltok også i oppdrag over Malta, og mistet sitt første fly den 8. februar 1941. Under Balkan-kampanjen flyttet enheten til Foggia i Nord-Italia og gjennomførte raid mot Jugoslavia som en del av VIII. Fliegerkorps.[16] 6. Staffel, II.Gruppe, KG 26 (6.II./KG 26) ble omstasjonert til Saki, på Krim, og begynte operasjoner over Svartehavet mot den sovjetiske marinen. Enheten hevdet å ha senket 20 000 BRT (brutto registertonn) i oktober–desember 1941.[17]

III./KG 26 gjennomgikk flere omorganiseringer og ble dannet på ny fire ganger. Den første formasjonen ble avsluttet den 20. februar 1940, etter å ha blitt dannet for første gang den 1. november 1939. I./KG 26 ble omdøpt til K.Gr. 26 den 20. februar 1940. I./KG 26 ble dannet på nytt den 20. februar som en frisk formasjon for andre gang. Den 15. desember 1941 ble enheten omdøpt til II./KG 100. Samme dag ble den tredje formasjonen av III./KG 26 dannet, med nytt personell. I juni 1942 ble enheten nok en gang omdøpt, og dens fjerde formasjon skulle fortsette til oppløsningen av Kampfgeschwader 26 ved krigens slutt[18]. III./KG 26 utførte i stor grad oppdrag for å støtte hæren fra 1942 da den opererte ulike staffeler som anti-sjøfartsenheter i Frankrike og Norge.

I./KG 26 forlot det tysk-okkuperte Norge i november 1942. Gruppen fikk ordre om å dra til Grosseto for å motvirke Operasjon Torch, de amerikanske landgangene i Marokko og Algerie den 8. november 1942. I./KG 26 angrep allierte skip og mistet 11 He 111s i november[19]. Den 22. desember 1942 torpederte og skadet Ju 88s fra III. Gruppe, KG 26, det britiske troppeskipet Cameronia. Angrep ble gjennomført langs hele Afrikas kyst. Allierte luftangrep kostet enheten fire fly den 8. februar 1943 da enhetens base på Cagliari-Elmas, Sardinia, ble bombet.[19] I juli 1943 deltok enheten også i Operasjon Husky, den allierte invasjonen av Sicilia. Den 12. august angrep enheten allierte skip i det vestlige Middelhavet og mistet 10 fly med lite resultat. Den 8. september angrep I./KG 26 de allierte strendene ved Salerno uten suksess. Sent i august og tidlig i september flyttet enheten til sørlige Frankrike til Salon-en-Provence. Den 26. november 1943 gjennomførte enheten sin siste oppdrag utenfor Nord-Afrika. Frem til juli 1944 fortsatte I./KG 26 å gjennomføre angrepsoppdrag mot skip utenfor Anzio og vestlige Italia. I juli flyttet den til Danmark for å bevæpne seg med Junkers Ju 88A-4-fly. Den dannet en Einsatzstaffel som fikk ordre om å hente torpeder fra Flensburg for operasjoner i Krim. Imidlertid, mens de var på vei, møtte enheten United States Army Air Force P-51 Mustangs og mistet ni fly. I./KG 26 konverterte til Ju 88, men på grunn av drivstoffmangel ble enheten slått sammen med I. og III./Kampfgeschwader 77 tidlig i juni.[19]

II./KG 26 opererte på Krim og i Middelhavet i samme tidsperiode. I april til september 1942 gjennomførte de oppdrag over Kerch-området. Blant skipene som ble angrepet og senket, var den mest bemerkelsesverdige suksessen en sovjetisk ubåtjager, senket den 6. juli. Flere angrep ble rapportert mot sovjetiske destroyere og kryssere i august. Enheten var på dette tidspunktet fragmentert. 6. staffel (eller 6.II./KG 26) opererte under II. Fliegerkorps, Luftflotte 2 på Krim, mens 5. staffel (5.II./KG 26) kjempet under Luftflotte 5[17]. I august 1942 flyttet 6.II./KG 26 til Grosseto, Sicilia. Den 10. august 1942 senket de to frakteskip fra konvoien Pedestal. 6. staffel fortsatte operasjonene utenfor Nord-Afrika til mai 1944. Andre enheter, som 4. staffel, forble basert på Krim og angrep sovjetisk skipsfart under den tyske evakueringen av Krim. Både 4. og 6. staffeln flyttet til Tyskland for å få opplæring på FuG 200 anti-skipradar i april 1944. I juni 1944.[17] ble 4., 5. og 6.II./KG 26 plassert i Frankrike. Disse enhetene ble stadig flyttet, og deltok i angrep mot de alliertes landinger i Sør-Frankrike under Operasjon Anvil. II./KG 26 angrep også alliert skipsfart i Den engelske kanal og utenfor Isle of Wight om natten etter de alliertes landinger i Normandie. I august 1944 trakk II./KG 26 seg tilbake til Bayern, Tyskland etter nederlaget i Frankrike.[17]

III./KG 26 opererte i Middelhavet, Frankrike og Norge fra juli 1942 til august 1944. Dens mest bemerkelsesverdige handling var angrepet på Konvoi PQ 18 i september 1942, mens den opererte fra Banak, Norge. III. Gruppe mistet 8 He 111-fly under den oppdraget. Oppdragene fortsatte mot Torch, Anzio og Normandie-landgangene. Innen juni 1944 hadde III./KG 26 lidd 50% tap og redusert antall oppdrag til 3 eller 4 per uke med noen få fly. I august 1944 ble den trukket tilbake til Tyskland for å bli utstyrt med Ju 88A-3 i september - oktober 1944. I desember ble enheten flyttet til Gardermoen, Norge.[20]

I./KG 26 ble sendt tilbake til Norge etter ombygging i Danmark. Den angrep flere allierte konvoier uten resultat. Den 10. januar 1945 ble den beordret oppløst. Noen piloter ble sendt til jagerenheter for å omskoleres til forsvar av Riket-plikter. Andre personell ble omgjort til feltdivisjoner i Danmark i februar – mars 1945.[20] II./KG 26 flyttet til Banak, Norge den 25. oktober 1944. Den gjennomførte anti-skip-oppdrag mot konvoi JW/RA 64 sør for Bjørnøya 7.–10. februar 1945. Den hevdet 8 treff. Dagen etter hevdet den treff på 11 frakteskip, to kryssere og to destroyere. Britene hevdet imidlertid at det ikke ble gjort noen treff. Den 23. februar 1945 gjennomførte den sitt siste kampoppdrag ved å senke Liberty-skipet SS Henry Bacon.[21] I mai 1945 begynte den å redde innringede tyske soldater fra Courland-lommen mens Den røde armé nærmet seg. Gruppens siste operasjon, den 9. mai 1945, ble godkjent av de vestlige allierte.[17] III./KG 26 bistod også i disse operasjonene. De to gruppene overga seg til allierte styrker på Gardermoen og Trondheim, Norge, den 9. mai 1945.

Kommanderende offiserer

[rediger | rediger kilde]

Følgende sjefer for Geschwader: [1]

  • Generalmajor Hans Siburg (1. mai 1939 – september 1939)
  • Oberst Robert Fuchs (29. september 1939 – juni 1940)
  • Oberstløytnant Karl Freiherr von Wechmar (juli 1940 – 19. november 1940) Døde i kamp
  • Oberst Robert Fuchs (november 1940 – fungerende)
  • Oberstløytnant Benno Kosch (25. november 1940 – 11. februar 1941)
  • Oberst Alexander Holle (desember 1940 – juni 1941)
  • Generalmajor Ernst-August Roth (15. desember 1941 – 2. februar 1942)
  • Oberst Karl Stockmann (november 1942 – 31. januar 1943)
  • Oberstløytnant Werner Klümper (1. februar 1943 – november 1944)
  • Oberstløytnant Wilhelm Stemmler (november 1944 – januar 1945)
  • Oberstløytnant Georg Teske (februar 1945 – 9. mai 1945)
  • Referanser

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b de Zeng et al Vol. 1 2007, p. 74.
  2. ^ a b de Zeng et al Vol. 1 2007, p. 80.
  3. ^ a b c de Zeng et al Vol. 1 2007, p. 87.
  4. ^ a b c d de Zeng et al Vol. 1 2007, p. 73.
  5. ^ a b c d e f de Zeng et al Vol. 1 2007, p. 81.
  6. ^ a b c d de Zeng et al Vol. 1 2007, p. 75.
  7. ^ «Welcome to the RAF Drem Website». Welcome to the RAF Drem Website. 22. oktober 1939. Arkivert fra originalen 18. november 2015. Besøkt 17. november 2015. 
  8. ^ «602 Squadron Museum Association». 602 Squadron Museum Association. 17. juli 1944. Besøkt 17. november 2015. 
  9. ^ a b Whitley 1991, s. 93–94.
  10. ^ Koop & Schmolke 2003, s. 78.
  11. ^ Koop and Schmolke give a figure of 282 men lost.[10]
  12. ^ Rohwer, p. 15
  13. ^ de Zeng et al Vol. 1 2007, p. 75.
  14. ^ Larson.
  15. ^ a b c d de Zeng et al Vol. 1 2007, p. 77.
  16. ^ de Zeng et al Vol. 1 2007, p. 85.
  17. ^ a b c d e de Zeng et al Vol. 1 2007, p. 86.
  18. ^ de Zeng et al Vol. 1 2007, pp. 87–88.
  19. ^ a b c de Zeng et al Vol. 1 2007, p. 77.
  20. ^ a b de Zeng et al Vol. 1 2007, p. 91.
  21. ^ Foxvog, Donald R.; Alotta, Robert I. (2001). The last voyage of the SS Henry BaconGratis registrering kreves (1. utg.). St. Paul, Minn: Paragon House. ISBN 9781557788016. 

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • Steenbeck, Alexander (2012): Die Spur des Löwen. Der Weg des Löwengeschwaders durch Europa, Lübeck ISBN 978-3-00-038734-0
  • Bergstrom, Christer (2007). Barbarossa – Luftslaget: juli–desember 1941, London: Chevron/Ian Allan ISBN 978-1-85780-270-2
  • Bergström, Christer (2007), Stalingrad – The Air Battle: 1942 til januar 1943, Chevron Publishing Limited ISBN 978-1-85780-276-4
  • Bergström, Christer (2007), Kursk – Luftslaget: juli 1943, Chevron/Ian Allan ISBN 978-1-903223-88-8
  • Bergstrøm, Christer (2008), Bagration til Berlin – De siste luftkampene i øst: 1944 – 1945, Ian Allan ISBN 978-1-903223-91-8
  • de Zeng, HL; Stanket, DG; Creek, EJ «Bomber Units of the Luftwaffe 1933–1945»; En referansekilde, bind 1. Ian Allan Publishing, 2007 ISBN 978-1-85780-279-5
  • Larson, Knut Nordic Aviation under WW2, del 7, Bombers KG26
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kampfgeschwader_26&oldid=24634459»