Hopp til innhold

K2-18b

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
K2-18b
Oppdagelse
Oppdaget avKepler-teleskopet
Oppdaget31. juli 2015
Objekttypeeksoplanet, sub-Neptune[!]
Baneegenskaper
ModerlegemeK2-18[!]
Store halvakse0,1591±0,00047 AE
Eksentrisitet0,2±0,08
Omløpstid32,940045±0,00001 dager
Inklinasjon89,5785±0,0088°
Perihelargument−5,7±46,4°
Fysiske egenskaper
Masse8,63±1,35 Jordmasse

K2-18b, også kjent som EPIC 201912552 b, er en eksoplanet som går i bane rundt den røde dvergstjernen K2-18 og ligger 38 parsec eller omtrent 129,9 lysår unna jordkloden. Planeten er en såkallt sub-Neptun, har rundt 2,6 ganger jordomkretsen som er rundt 104 195,04 km (2,6×WGS 84 verdien),[1] en 33-dagers omrundningstid i det beboelige området og 8,6 jordmasser.[2] Dette betyr at eksoplaneten mottar omtrent samme mengde sollys som jordkloden fra solen (samme irradiasjonsmengden). Opprinnelig oppdaget av Keplerteleskopet, deretter ble den observert med James Webb-teleskopet for å studere atmosfæren.

I 2019 ble det oppdaget vanndamp i planetens atmosfæren som skapte oppmerksomhet rundt dette ekstra solare systemet. I 2023 oppdaget James Webb-teleskopet karbondioksid og metangass i atmosfæren, senere samme år oppdaget det også dimetylsulfid. Gassen oppstår på jorden kun naturlig fra levende organismer.[3] Derfor ble dette funnet interpretert til å være en enda større antydning på utenomjordisk liv.[2] Det antas at K2-18b er en Hyceansk planet, dvs. en eksoplanet med en hydrogenrik atmosfære og en skorpe med vann-is som i teorien kan skjule et stort, og rent prinsipielt, beboelig hav.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ stand: 2014, https://web.archive.org/web/20160204040745/http://home.vikenfiber.no/humrum/Gradnett_10min.htm
  2. ^ a b Nikku Madhusudhan (11. september 2023). «Atmosphere Composition of Exoplanet K2-18 b (NIRISS & NIRSpec)» (på engelsk). Webb Space Telescope. Besøkt 3. mai 2024. 
  3. ^ Lillestøl, Stig Even (30. april 2024). «Nå skal vi se etter liv på K2-18b». inyheter.no - Nyheter og aktuelt - Innenriks og Utenriks. Besøkt 3. mai 2024. 
Autoritetsdata