Jung Chang
| Jung Chang | |||
|---|---|---|---|
 Jung Chang, januar 2010 | |||
| Født | 25. mars 1952[1][2] (72 år) Yibin | ||
| Beskjeftigelse | Forfatter, historiker | ||
| Utdannet ved | University of York School of Oriental and African Studies Sichuanuniversitetet University of West London Shishi middelskule | ||
| Ektefelle | Jon Halliday | ||
| Nasjonalitet |  Storbritannia | ||
| Språk | Kinesisk, engelsk | ||
| Utmerkelser | Kommandør av Order of the British Empire (2024)[3] | ||
| Periode | 1986–til i dag | ||
| Sjanger | Biografi | ||
| Emne(r) | Kina | ||
| Debut | Madame Sun Yat-Sen: Soong Ching-Ling (1986) | ||
| Debuterte | 1986 | ||
| Aktive år | 1986– | ||
| Viktige verk | Mao: The Unknown Story, Ville svaner: Tre døtre av Kina, Empress Dowager Cixi: The Concubine Who Launched Modern China | ||
Jung Chang (kinesisk: 张戎; hanyu pinyin: Zhāng Róng, Wade-Giles: Chang Jung, opprinnelig Er-hong Chang; født 25. mars 1952 i fylket Yibin i byprefekturet Yibin i Sichuan i Kina), er en kinesisk-født britisk forfatter. Hun er kjent for sin selvbiografi Ville svaner, som har solgt over 10 millioner eksemplarer i hele verden, men er forbudt i Folkerepublikken Kina. Sammen med sin ektemann, historikeren Jon Halliday, skrev hun en stor biografi om Mao Zedong, norsk utgave Mao: Den ukjente historien.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Begge hennes foreldre var embedsfolk i det kinesiske kommunistiske parti, og faren var veldig interessert i litteratur. Som barn utviklet hun tidlig en trang til skriving og lesing, og skrev også poesi.
Som datter av partikadre fikk hun en tøff start på livet. Foreldrene arbeidet hardt og faren ble fremgangsrik som propagandist på regionalt nivå. Hans formelle rangering var «nivå-ti-kader», noe som innebar at han var en av de rundt 20 000 viktigste partikadre, eller ganbu, i landet. Kommunistpartiet sørget for et bevoktet boligområde, hushjelp og sjåfør, og barnepiker for Chang og hennes fire søsken. Slike privilegier var ikke vanlig i de relativt fattigslige 1950-årene.
Chang skriver at hun opprinnelig het Er-hong (二鴻 «annen svane»), som uttales på samme måte som «bleknet rødt». Ettersom kommunistene var «dypt røde» ba hun som 12-åring faren om å gi henne et nytt navn med en militær klang. Han foreslo «戎 Jung», som betyr «krigsanliggende».
Kulturrevolusjonen
[rediger | rediger kilde]Som mange jevnaldrende ble 14-årige Chang rødegardist tidlig under kulturrevolusjonen. I sine memoarer skriver hun at hun nektet å delta i angrep blant annet på sine lærere, og at hun forlot rødegardistene etter kort tid fordi de var så voldelige.
Den feilslåtte kampanjen det store spranget fremad fikk foreldrene til å bli kritiske til Mao Zedongs lederskap. De ble skyteskive under kulturrevolusjonen, som de fleste høyt rangerte partifolk. De ble offentlig ydmyket av Maos tilhengere; de måtte bære plakater rundt halsen, knele i grusen og stå utendørs i regnvær - og så fengslet. Hos faren satte det fysiske og mentale spor. Karrierene ble ødelagt; de måtte forlate hjemmet.
Før foreldrene ble rammet hadde Chang støttet Mao helhjertet og klandret seg selv for øyeblikk med tvil.[4] Men før Mao døde hadde hun mistet all respekt for ham.
Engelskstudier
[rediger | rediger kilde]Under kulturrevolusjonen ble utdanningssystemet hardt rammet, og Chang var i flere år bonde, barfotlege, stålarbeider og elektriker. Da universitetene etterhvert gjenåpnet fikk hun plass ved universitetet i Sichuan der hun studerte engelsk, og ble senere assisterende dosent der. Etter Maos død tok hun en eksamen som kvalifiserte henne til utenlandsstudier, og så snart hennes far var blitt politisk rehabilitert, kunne hun dra.
I England
[rediger | rediger kilde]Chang kom i 1978 til Storbritannia på statsstipend, og bodde først i Soho i London. Senere flyttet hin til Yorkshire og studerte lingvistikk ved University of York, og tok doktorgrad i dette i 1982. I 1986 utga hun og Jon Halliday Mme Sun Yat-sen (Soong Ching-ling). Hun er æresdoktor ved University of Buckingham, University of York, University of Warwick og Open University, og underviste en tid ved School of Oriental and African Studies i London, til hun i 1990-årene la undervisningen til side for å konsenterer seg om forfatterskapet sitt.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Madame Sun Yat-Sen: Soong Ching-Ling (London, 1986); sammen med Jon Halliday,
- Wild Swans: Three Daughters of China (London, 1991); norsk utgivelse (2005): Ville svaner: Tre døtre av Kina
- Another province: new Chinese writing from London (London, 1994); sammen med Lynn Pan og Henry Zhao
- Mao: The Unknown Story (London, 2005); norsk utgivelse (2006): Mao: Den ukjente historien; sammen med Jon Halliday
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000025585, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 16016[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.thegazette.co.uk[Hentet fra Wikidata]
- ^ Jung Chang, Wild Swans: Three Daughters of China (London, 2004), p. 270.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) Jung Chang – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Jung Chang på Internet Movie Database