Jordans historie

Petra, hovedstaden i Det nabatanske rike, er hvor det nabatanske alfabetet, som utviklet seg til dagens arabisk alfabet, ble oppfunnet.

Jordans historie begynner med arkeologiske spor etter menneskelig aktivitet i området som senere ble kalt for Transjordan i paleolittisk tid eller tidlig steinalder (ca. 90 000 f.Kr). I historisk tid gjorde en stamme i området, moabittene, opprør mot «Davids hus», det vil si kongedynastiet i oldtidens Israel, kanskje på 1000-tallet f.Kr. Moabittenes hovedstad var Dibon, som befant seg rett ved dagens moderne jordanske by Dhiban. Senere opprettet en annen stamme hovedstad i Petra, som var sentrum for karavanetrafikken gjennom landet. Petra hadde sin storhetstid fra ca år 400 f.Kr. til ca år 300 e.Kr. da byen ble avbefolket, men ble gjenoppdaget i 1812. I dag er de spektakulære ruinene et attraktivt turistmål. Landet ble innlemmet i Romerriket i 103 e.Kr., og ble underlagt den ekspanderende muslimske erobringen fra 600-tallet. På 1500-tallet ble landet underlagt osmansk overherredømme. Landet var en del av araberoppstanden tidlig på 1900-tallet og ble en del av det britiske mandatet av Transjordan midt på 1900-tallet. Etter den andre verdenskrigen ble Transjordan omgjort til et uavhengig kongedømme, og ble omdøpt til Jordan 2. juni 1949.

Tidlig historie

Arkeologene har funnet bevis på menneskelig aktivitet i Transjordan som dateres tilbake til tidlig steinlader (500 000 – 17 000 f.Kr). Det finnes ikke fast bosetning i denne alderen, men arkeologer har funnet redskaper, som håndøkser og kniver, av flint og basalt.

I den neolittisk tid (8 500–4 500 f.Kr), skjedde det tre store forandringer. Først begynte folk å leve mer ensidig i små landsbyer, nye matressurser ble oppdaget og kultivert, som korn, erter, linser og geiter. Befolkningen økte og nådde flere titalls tusen.

Den andre store forandringen ble forårsaket av merkbar forandring av klimaet, som ble varmere og tørrere, og den østlige delen ble til ørken som ble ubeboelig mesteparten av året. Klimaendringen skjedde i tiden 6500 og 5500 f.Kr.

Rundt 840 f.Kr. gjorde kongen av Moab, Meshe, opprør mot «Davids hus». Moab ble en ordansk stamme som levde øst for Dødehavet og rundt 70 kilometer sør for Amman. Denne kampen er skrevet ned i Bibelens 2. kongebok, kapittel 3. Fortellingen i Bibelen er blitt bekreftet Mesjastelen, en moabittisk minnestein som ble funnet i den jordanske byen Dhiban i 1868.

Den tredje store forandringen skjedde mellom 5500 og 4500 f.Kr, hvor keramikk av leire, istedenfor plaster, begynte å bli produsert. Pottemakerkunsten ble mest sannsynlig innført til området av keramiker fra Mesopotamia. Den største neolittiske området er i Ain Ghazal i Amman. Det er mange bygninger, delt inn i tre distrikter. Hus ble bygget med flere rom, og noen av dem hadde plaster gulv. Arkeologer har funnet hodeskaller dekket av plaster og med bitumen i øye hulene på steder gjennom Jordan, Israel og Syria. En statue ble også oppdaget i Ein Gjazal som trolig er 8 000 år gammel. Litt over en meter høy, avbilder den en kvinne med store øyne, tynne armer, knokete knær og detaljert utskjæring av tærne.

Under kobberalderen (4500–3200 f.Kr) ble metallet kobber ble smeltet og brukt til å lage økser, pilspisser og kroker. Kultiveringen av linser, oliven, dadler og bygg og temmingen av sauer og geiter fikk økt betydning framfor over jakt. I ørkenen var livsstilen trolig ganske lik dagens beduinske levemåte.

Tuleitat Gahssul er en stor landsby fra den katolske tiden i Jordandalen. Hus ble laget av soltørket gjørme klosser og tak av tre, strå og gjørme. Noen hadde grunnmur av stein, og mange bygget rundt borggårder. Veggene var ofte malt med klare bilder av maskerte menn, stjerner og geometriske figurer, som kanskje var knyttet til religiøs tro.

2011-protestene

14. januar 2011 begynte folkelige protester i Jordans hovedstad Amman, foruten også Ma'an, Al Karak, Salt, Irbid og i andre byer. Protestene og opprørene, ledet av handelsforeninger og venstre partier, kom etter fredagsbønnen, og krevde at regjeringen ledet av statsminister Samir Rifai måtte gå av.

Referanser

• Harding, G. Lankester. 1959. The Antiquities of Jordan. Lutterworth Press, London. 2nd impression, 1960.

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.