Hopp til innhold

Jonatan (sønn av Saul)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«David og Jonatan», av Rembrandt. Jonatan er figuren med turbanen.[1]

Jonatan (hebraisk: יְהוֹנָתָןYĕhônāṯān eller יוֹנָתָןYônāṯān) er en heroisk figur i Første Samuelsbok i den hebraiske Bibelen (Det gamle testamentet). Han var sønn av kong Saul og en nær venn av Sauls fremste utfordrer, David av Israel. Vennskapet mellom Jonatan og David er et av de mest kjente bibelske forholdene, og tolkningene av dette vennskapet har dualistiske ytterpunkter.

Jonatan opptrer første gangen i den bibelske fortellingen som seierherre av Geba, en filistisk festning (Første Samuelsbok 13), mens han i det påfølgende kapittelet gjør et ensomt angrep mot en annen filistisk festning og demonstrerte således «djervhet og tapperhet som kriger».[2] Imidlertid ble han forbannet da han spiste honning uten å vite at hans far hadde sagt: «Forbannet være den som tar til seg mat før det er blitt kveld og jeg har fått hevn over mine fiender.»[3] Saul ville få sin sønn drept for å ha brutt hans ordre, men ble forhindret da folkene hans protesterte.

Fortellingen om David og Jonatan er introdusert i kapittel 18 hvor det er sagt at «Da Jonatan hadde hørt samtalen mellom David og Saul, kjente han seg straks knyttet til David, og han fikk ham så kjær som sitt eget liv.»[4] På samme tid lar Saul David bli gift med sin datter Mikal, og søster av Jonatan. Også Mikal holder David kjær, men bibelteksten forteller ingenting om hva David føler. «Jonatan sluttet en pakt med David, fordi han hadde fått ham så kjær som sitt eget liv. Han tok av seg kappen han hadde på, og gav den til David, og likedan krigsklærne, sverdet, buen og beltet.»[5] Da Sauls misunnelse for David bryter ut i hat og forsøker å få ham drept, kommer både Mikal og Jonatan David til hjelp slik at han kan flykte. I kapittel 20 ber Jonatan sin venn David om å vise vennlighet overfor hans familie til tross for faren og hans fiendskap, noe som indikerer at Jonatan faktisk anerkjente David som den framtidige konge over Israel.[6]

Saul mistenkte at Jonatan har inngått en hemmelig avtale med David og skjeller ham ut: ««Du sønn av en dårlig og gjenstridig kvinne! Var det ikke det jeg visste at du har utvalgt deg denne Isai-sønnen til skam for deg selv og til skam for din mors nakenhet. [...]»[7] Mens dette er en fornærmelse som er rettet mot Jonatan,[8] kan det leses som støtte for teorien om at Ahinoam, Sauls hustru, også var gift med David, ettersom en kvinne med samme navn neves som Davids hustru i Bibelen.[9] Bibelforskerne Jon Levenson og Baruch Halpern har foreslått at den nevnte talemåten kan henvise til «Davids rov av Sauls hustru».[10]

Etter at David har rømt inn i villmarken kjemper Jonatan ved sin fars side på Gilboafjellet sammen med sine brødre, i henhold til Første Samuelsbok 31. Her dør de alle tragisk i kamp med filisterne. Jonatan var far til Mefibosjet, en gutt som var lam i beina, og som David siden viste særlig godhet for, som den eneste igjen etter Sauls ætt.[11]

Bibelforskeren T. H. Jones har bemerket at Jonatan var en «lojalitetsmodell for sannhet og vennskap».[2]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Hermitage News Arkivert 4. juli 2008 hos Wayback Machine.
  2. ^ a b Jones, T. H. (1965): «Jonathan», i J. D. Douglas, (red.): New Bible Dictionary, Grand Rapids: Eerdmans, ss. 654.
  3. ^ Nettbibelen: Første Samuelsbok 14:24[død lenke]
  4. ^ Nettbibelen: Første Samuelsbok 18:1[død lenke]
  5. ^ Nettbibelen: Første Samuelsbok 18:3-4[død lenke]
  6. ^ Baldwin, Joyce (1988): 1 and 2 Samuel, TOCT; Leicester: Inter-Varsity Press, ss. 135.
  7. ^ Nettbibelen: Første Samuelsbok 20,30[død lenke]
  8. ^ Tsumura, David Toshio (2007): The First Book of Samuel, NICOT; Grand Rapids: Eerdmans, ss. 520.
  9. ^ Jewish Encyclopedia: «Books of Samuel»
  10. ^ Levenson, Jon D. & Halpern, Baruch (1980): «The Political Import of David's Marriages», JBL 99, ss. 515.
  11. ^ Nettbibelen: Andre Samuelsbok 9