Johannes Ewald
| Johannes Ewald | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. nov. 1743[1][2][3][4] København[5] | ||
| Død | 17. mars 1781[1][2][3][4] (37 år) København[5] | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, dramatiker, skribent | ||
| Utdannet ved | Københavns Universitet | ||
| Far | Enevold Ewald | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Johannes Ewald (født 1743) var en dansk dikter og dramatiker.
Johannes Ewald ble bare 37 år gammel, men rakk å skrive 90 dikt. Hans forfatterskap rommer imidlertid langt mer enn disse diktene. Overordnet kan det oppdeles i to deler: Det offisielle – diktene og dramaene, som alle ble gitt ut i samtiden – og prosatekstene, som først kom ut etter Ewalds død. Blant disse finner man blant annet «Levnet og Meeninger», som i dag anses for å være hans hovedverk.
For de fleste dansker er kongesangen «Kong Christian stod ved højen mast» det mest kjente fra Ewalds forfatterskap.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Ewald var sønn av vajsenhuspresten Enevold Ewald og ble født i København. Så lenge faren levde ble han undervist av forskjellige lærere i hjemmet, Vajsenhusets på Nytorv, sammen med sin tre år eldre bror Matthias. Han forteller at han hadde en levende fantasi, og at den ble tidlig utviklet, først ved barneeventyr, senere ved lesning om oldtidens helter i antikkens Hellas og Roma og av kirkens og misjonens historie.[6]
Da faren med sin dårlige helse forstod at han snart skulle dø, ble det bestemt at den eldste sønnen skulle sendes til Roskilde. Samtidig ble den mer begavede Johannes sendt til domskolen i Slesvig by, hvor faren hadde slektninger. Han ble innlosjert i huset til rektoren, Johan Frederik Licht.
I 1758 returnerte Ewald til Danmark og begynte ved Københavns universitet.
Forfatter og dikter
[rediger | rediger kilde]Han begynte sitt forfatterskap med en allegorisk fortelling, Lykkens tempel (1764), som ble opptatt i «Selskabet til de skjönne videnskabers forfremmelse» sin skriftsamling.
Hans neste tekst var det bibelske dramaet Adamiaden (1765). Den var skrevet som bidrag til en priskonkurranse, men den ble underkjent som mangelfull, om enn levende. Ewald nektet å foreta de foreslåtte endringene og trakk teksten tilbake – om han ikke kunne bli Danmarks beste skald, ville han heller ikke være den nest beste.[7]
Samtidig bestemte han seg for at han de neste to år ikke skulle skrive vers, men heller fortsette sin åndsutdannelse gjennom lesing. Han viet sin oppmerksomhet til franske klassikerne – i særdeleshet Pierre Corneille –, Friedrich Gottlieb Klopstock (som han kjente personlig), Romas diktere samt tyske oversettelser av Shakespeare og Ossian.
På denne tiden skrev han kun en kantate ved Fredrik Vs død (1766); den ble allment kjent og folkekjær og spilt ved flere konserter de påfølgende år, og gjorde ham kjent over hele landet.[8] Deretter satte han allikevel i gang med å omarbeide Adamiaden til Adam og Eva (1769) – Ewalds mest omfattende religiøse dikt.[7]
Gjennom Klopstock hadde hans oppmerksomhet blitt rettet mot arven fra den nordiske fortiden, som man hadde heller lite kunnskap om. Ewald studerte historikeren Saxo Grammaticus og hentet fra ham inspirasjonen til Rolf Krage (1769), den første danske historiske tragedie, skrevet på prosa etter Klopstocks mønster.
Ewald ble hardt angrepet av gikt og var i flere år bundet til sengen. Han arbeidet nå for en stor del for teateret, skrev den tidskritiske satiren De brutale klappere (1771), lystspillet Harlequin patriot (1772) – som hadde en politisk hensikt, men ikke ble oppført – og Pebersvendene (1773), en komedie i Ludvig Holbergs stil.
Ewalds mor fikk ham innlosjert ved Rungstedlund (våren 1773–høsten 1775). Der fikk han god pleie og kunne fullføre flere dikt, blant annet Rungsteds lyksaligheder (1773) og det heroiske sangspillet Balders død (1775), som innførte diktformen blankvers i Danmark. Stykkene Balders død (1778) og Fiskerne (1779) ble fremført med suksess på det kongelige teater. Fiskerne var det første danske teaterstykke som omhandlet folket, og en av sangene, «Kong Christian stod ved højen mast», oppnådde senere status som nasjonalmelodi.
Da Ewald i 1780 bestemte seg for å utgi sine samlede skrifter, tegnet det seg en stor mengde abonnenter. Hans stilling ble nå forbedret, men han var ikke lengre ved god helse. Han fullførte en avhandling om almuens opplysning og begynte å skrive på et Hamlet-drama. Ewalds siste større arbeid var forordet til den ufullbyrdede selvbiografien, Johannes Ewalds levnet og meninger – regnet som hans ypperste prosaskrift.[9]
Opprinnelig var det bare et fåtall som satte pris på Ewalds diktning, men etterhvert vokste skaren av beundrere. Særlig Det danske literaturselskab, stiftet i 1775, ga Ewald støtte og oppmuntring. Til tross for at Ewald bare her og der klarte å treffe den nordiske tonen, som oftest druknet i en deklamatorisk uttrykksmåte, fikk dette betydning for 1800-tallets renessanse.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]Dikt
[rediger | rediger kilde]- «Rungsteds Lyksaligheder. En Ode»
- «Til Siælen. En Ode»
Drama
[rediger | rediger kilde]Selvbiografiske verker
[rediger | rediger kilde]- Levnet og Meeninger
Kulturkanonen
[rediger | rediger kilde]«Til Siælen. En Ode» er tatt opp i den danske kulturkanonens lyrikkantologi.[10]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Johannes-Ewald, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Johannes_Ewald[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id ewald-johannes, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Ewald,_Johannes, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Эвальд Йоханнес, besøkt 25. februar 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Jørgensen, A. D. (1887–1905). Bricka, Carl Frederik, red. Dansk biografisk Lexikon. København: Gyldendalske Boghandels Forlag (F. Hegel & Søn). s. 628–639.
- ^ a b «Guden, der bliver menneske - Adam og Ewa». Dansk litteraturs historie | Lex (på dansk). 29. mai 2020. Besøkt 11. januar 2025.
- ^ Fasting, Claus (2011). Nøding, Aina, red. Utvalgte artikler. Det norske språk- og litteraturselskap. ISBN 978-82-93134-02-2. «Han kan ha ment danske Johannes Ewald, som på det tidspunktet hadde utgitt en kjent og folkekjær kantate i anledning Frederik 5.s død (1766), som ble spilt ved flere konserter i påfølgende år.»
- ^ Brøndsted, Mogens (18. september 2024). «Johannes Ewald». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 11. januar 2025.
- ^ «Kulturkanonen, Litteratur, Lyrikantologi» (PDF) (på dansk). Kulturministeriet. s. 132–133. Arkivert fra originalen (PDF) 23. oktober 2013. Besøkt 29. oktober 2015.