Johann Gottlieb Fichte
| Johann Gottlieb Fichte | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. mai 1762[1][2][3][4] Rammenau | ||
| Død | 27. jan. 1814[5][6][7][8] (51 år) Berlin | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, universitetslærer, skribent | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Friedrich-Schiller-Universität Jena Universitetet i Leipzig Albertus-Universität Königsberg[9] Landesschule Pforta | ||
| Doktorgrads- veileder | Immanuel Kant | ||
| Ektefelle | Johanna Rahn (1793–)[10][11] Johanna Fichte | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Gravlund for menighetene Dorotheenstadt og Friedrichswerder | ||
| Medlem av | Bayerische Akademie der Wissenschaften | ||
| Påvirket av | Karl Leonhard Reinhold, Salomon Maimon, Jean-Jacques Rousseau, Immanuel Kant, Baruch de Spinoza, Roseau | ||
| Signatur | |||
 | |||
Johann Gottlieb Fichte (1762–1814) var en tysk filosof. Fichte regnes, ved siden av Hegel, Schelling og Kant, som en av grunnleggerne av den tyske idealismen.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Fichte kom fra fattige kår på landsbygda i Schlesien. Faren var vever, og hans sønn måtte arbeide som barn. Hans evner ble lagt merke til, og en lokal adelsmann og velgjører sørget for at han fikk en god utdannelse.[12][13]
Mellom 1780 og 1784 studerte Fichte luthersk teologi, først i Jena og Wittenberg, senere i Leipzig, men hadde ikke råd til å fullføre og begynte i stedet som huslærer.[12][13]
Som følge av at en filosofistudent ba ham forklare Kants Kritikk av den rene fornuft, vendte Fichte i 1790 tilbake til Leipzig og fordypet seg i Kant. Lesningen resulterte i avhandlingen Aphorismen über Religion und Deismus. I juli 1791 besøkte han Kant i Königsberg, men ble skuffet. I 1792 utga han etter Kants anbefaling verket Versuch einer Critik aller Offenbarung. Verket ble gitt ut anonymt, og det gikk først for å være et religionsfilosofisk verk av Kant selv. Da Kant oppklarte misforståelsen, ble Fichte berømt og fikk et professorat i Jena. Johann Wolfgang von Goethe og Friedrich von Schelling ble Fichtes venner. Fichte utga i 1794 første utkast til en systematisk rekonstruksjon av Kants vitenskapslære, Grundlage der gesamten Wissenschaftslehre.[12]
Fichte var regnet som en fremragende foreleser, men en uforsonlig og stridbar natur. Fichtes essay Über den Grund unseres Glaubens an eine göttliche Weltregierung vakte oppsikt og førte til den såkalte ateismestriden. Fichte ble beskyldt for å være ateist, og ble i 1799 avsatt fra professoratet. I en appell forsøkte han å tilbakevise påstanden om at han var ateist.[12][13]
De neste årene bodde han mest i Berlin og arbeidet som privatdosent. Han utgav Die Bestimmung des Menschen (1800), som ble et av hans mer allment tilgjengelige verker.[12][13]
I 1805 ble han professor ved Universitetet i Erlangen, men flyktet året etter til Königsberg på grunn av Napoleons invasjon.[13] Fichte vendte tilbake til Berlin i 1807 og holdt mellom 1807 og 1808 sine berømte taler til den tyske nasjon, Reden an die deutsche Nation. Han mente at nasjonal splittelse hadde gjort landet til offer for Napoleons herjinger. Fichte regnes derfor som en av grunnleggerne av den tyske nasjonalismen.[12][13]
I 1810 ble han utnevnt til professor i filosofi ved det nyopprettede Humboldt-Universität zu Berlin, og fra 1811 til 1812 var han universitetets første rektor, men ble raskt innblandet i konflikter og ble henvist til forskning og undervisning.[13]
Fichte døde av en tyfusinfeksjon i 1814, etter å ha blitt smittet av sin kone, som var sykepleier.[12] Han ble gravlagt på Friedhof der Dorotheenstädtischen und Friedrichswerderschen Gemeinden.
Beskyldninger om antisemittisme
[rediger | rediger kilde]Allerede Heinrich Heine kritiserte Fichte for moralsk hensynsløshet og kalte ham «filosofiens Napoleon» som fremmet tankenes enevelde med krav på suveren viljekraft, en «despotisk, skummelt ensom idealisme», som gjorde slutt på Kants filofofiske revolusjon, men gikk under i en oppblomstring av tysk sjåvinisme.[14]
Kritikere som Micha Brumlik har bebreidet Fichte for antisemittisme, både av kristenfilosofisk og politisk-sekulære grunner. Dette bunner i forskjellige utfall mot jødedommen og jøder. Brumlik sammenlignet Fichtes holdning med Adolf Hitlers, som en for form for «fornuftens antisemittisme».[15]
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Aphorismen über Religion und Deismus (1790)
- Versuch einer Critik aller Offenbarung (1792)
- Einige Vorlesungen über die Bestimmung des Gelehrten (1794)
- Grundlage der gesammten Wissenschaftslehre (1794/1795)
- Grundlage des Naturrechts (1796)
- System der Sittenlehre (1798)
- Appellation an das Publikum über die durch Churf. Sächs. Confiscationsrescript ihm beigemessenen atheistischen Aeußerungen. Eine Schrift, die man zu lesen bittet, ehe man sie confsicirt (1799)
- Der geschlossne Handelsstaat. Ein philosophischer Entwurf als Anhang zur Rechtslehre und Probe einer künftig zu liefernden Politik (1800)
- Die Bestimmung des Menschen (1800)
- Friedrich Nicolai's Leben und sonderbare Meinungen (1801)
- Die Grundzüge des gegenwärtigen Zeitalters (1806)
- Die Anweisung zum seligen Leben, oder auch die Religionslehre (1806)
- Reden an die deutsche Nation (1807/1808)
- Die Wissenschaftslehre in ihrem allgemeinen Umrisse (1810)
- Tatsachen des Bewusstsein (1813)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Johann-Gottlieb-Fichte, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ regionální databáze Knihovny města Olomouce, tritius.kmol.cz, besøkt 26. september 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ BeWeb, BeWeB person-ID 1368, besøkt 12. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 178786[Hentet fra Wikidata]
- ^ Internet Philosophy Ontology project, InPhO ID thinker/3002, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0026962[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
- ^ whoswho.de, besøkt 9. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ zeno.org, www.zeno.org, besøkt 9. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g Magee, Bryan (1999). «Fichte: En rendyrket idealist». Filosofi. Oversatt av Jan-Erik Ebbestad Hansen. Oslo: Teknologisk forlag. s. 154–155. ISBN 8251205689.
- ^ a b c d e f g (de) Zeltner, Hermann: «Fichte, Johann Gottlieb.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 5, Duncker & Humblot, Berlin 1961, ISBN 3-428-00186-9, s. 122–125 (digitalisering).
- ^ Heinrich Heine (1831). «Einleitung zu: Kahldorf über den Adel.». Sämtliche Werke. Augsburg o. J. 21 redaktør=Bodo von Petersdorf: 196.
- ^ Gerald Hubmann (2001). Horst Gronke, Thomas Meyer og Barbara Neisser, red. Sittlichkeit und Recht. Die jüdische Emanzipationsfrage bei Jakob Friedrich Fries und anderen Staatsdenkern des Deutschen Idealismus. Antisemitismus bei Kant und anderen Denkern der Aufklärung. Würzburg: Königshausen und Neumann. s. 125–152. Både editor-name-list parameters er angitt. Kun én av dem skal angis. (hjelp)
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Fichte, 1) Johann Gottlieb. I Meyers Konversations-Lexikon. 4. opplag. Bind 6, Verlag des Bibliographischen Instituts, Leipzig/Wien 1885–1892, s. 234.
- (de) Hermann Zeltner: «Fichte, Johann Gottlieb.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 5, Duncker & Humblot, Berlin 1961, ISBN 3-428-00186-9, s. 122–125 (digitalisering).
- (de) Kuno Fischer: «Fichte, Johann Gottlieb». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 6, Duncker & Humblot, Leipzig 1877, s. 761–771.