Hopp til innhold

Japans forsvar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Japans forsvar
Basisdata
LandJapan
Grunnlagt1954
ForsvarsgrenerLandbaserte styrker, maritime styrker, flystyrker
Styrke
Øvre aldersgrense18
Vernepliktingen
Sivile som når tjenestedyktig alder årligomtrent 623 000 gutter, 591 000 jenter
Aktivt personell247 150 (2015)
Rangert som7 ut av 126[1]
Reservepersonell56 000
Utgifter
Budsjett41 milliarder amerikanske dollar (2015); 1 % av BNP
Industri
Nasjonale leverandørerMitsubishi Heavy Industries

Mitsubishi Electric NEC Kawasaki Heavy Industries Toshiba Fujitsu Fuji Heavy Industries Henderson Group IHI Corporation Nikon Komatsu Limited Japan Steel Works Hitachi Ltd. Daikin Industries Oki Electric Industry  ShinMaywa Howa Sumitomo Heavy Industries Fujikura ParachuteB NOF CorporationC

Daicel Corporation
Importerer fraUSA, Storbritannia, Tyskland, Italia, Sveits, Frankrike, Sverige, Russland
Eksporterer tilUSA (deler og teknologi); Filippinene, Vietnam (utstyr til ikke-dødelige våpen)[2]
Flagg
ErstatterNational Safety Forces
Besetningen på en av sjøforsvarets båter tar oppstilling
Medlemmer av landforsvaret under en militærøvelse i 2006

Japans forsvar består av et militærvesen benevnt «Japans selvforsvarsstyrker» (japansk: 自衛隊), opprettet etter Japans nederlag i andre verdenskrig, og underlagt forsvarsministeriet. Forsvaret har aldri mobilisert i reelle stridshandlinger, men har deltatt i noen internasjonale, fredsbevarende operasjoner.

Forsvaret har om lag 247 000 soldater, fordelt på 150 000 i landforsvaret, 50 000 i sjøforsvaret og 50 000 i luftforsvaret. I tillegg kommer 56 000 reservister (tall fra 2015).[trenger referanse] Landets cyberforsvar består ifølge noen kilder av 150 mann.[3]

Forsvaret har rettslig status som politi og er hjemlet i lov av 1954, som garanterer at det er underlagt sivil kontroll.[4] Loven innebærer et unikt system: Alle soldatene er formelt sivile tjenestemenn, og de som bærer uniform er underlagt den sivile forsvarsetaten, som ligger under statsministerens kontor.[trenger referanse]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Japan Military Strength». Globalfirepower.com. Besøkt 28. oktober 2016. 
  2. ^ «Japan's First Steps Into the World of Arms Exports». The Diplomat.com. Besøkt 28. oktober 2016. 
  3. ^ «Japan to develop 1st defense use computer virus against cyberattacks». Japan Today (på engelsk). Besøkt 2. mai 2019. 
  4. ^ «Uniformed Officers Gaining Control of Defense Ministry». SNA Japan. Besøkt 28. oktober 2016.