Hopp til innhold

J.K. Rowling

Rediger lenker
Denne artikkelen er semibeskyttet.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
J.K. Rowling
FødtJoanne Rowling
31. juli 1965[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (59 år)
Yate[5]
BeskjeftigelseFilmprodusent, skribent,[6] romanforfatter, barnebokforfatter,[7] manusforfatter, forfatter,[8] antitransaktivist
Utdannet vedWyedean School (–1983)
University of Exeter (1983–) (studieretning: fransk)
EktefelleJorge Arantes (1992–1995) (bryllupssted: Portugal, avslutningsårsak: skilsmisse)[9]
Neil Murray (2001–) (bryllupssted: Skottland)
FarPeter James Rowling[10]
MorAnne Rowling[10]
BarnJessica Isabel Rowling Arantes
NasjonalitetStorbritannia[11]
MorsmålBritisk-engelsk
SpråkEngelsk,[12][13][14][15] britisk-engelsk
Medlem avRoyal Society of Literature
Utmerkelser
31 oppføringer
Ridder av Æreslegionen
Offiser av Den britiske imperieordenen[16]
H.C. Andersens litteraturpris (2010)
Fyrsten av Asturias' pris for enighet (2003)
Nestlé Smarties Book Prize (1997) (for verk: Harry Potter og de vises stein)
Nestlé Smarties Book Prize (1998) (for verk: Harry Potter og mysteriekammeret)
Nestlé Smarties Book Prize (1999) (for verk: Harry Potter og fangen fra Azkaban)
Locus Award for Best Fantasy Novel (2000) (for verk: Harry Potter og fangen fra Azkaban)
Hugo-prisen for beste roman (2001) (for verk: Harry Potter og ildbegeret)
Andre Norton Award (2007) (for verk: Harry Potter og dødstalismanene)
James Joyce-prisen
Fellow of the Royal Society of Edinburgh (2002)[17]
Publieksprijs voor het Nederlandse Boek (2001)
Hotze de Roos Prize (2002)
Children's bookshop prize (1999)
Prijs van de Jonge Jury (2002)
Prijs van de Nederlandse Kinderjury (2002)
Æresdoktor ved Universitetet i Aberdeen (2006)
Companion of Honour
Smilets orden
Fellow of the Royal Society of Literature
Æresdoktor ved Harvard University (2008)[18]
Geffen Award (2008)
The Anthony Awards (2004) (for verk: Harry Potter og Føniksordenen)[19]
Æresdoktor ved Universitetet i St. Andrews (2000)
Honorary doctor of the Edinburgh Napier University (2000)
Æresdoktor ved University of Edinburgh (2004)
Æresdoktor ved University of Exeter (2000)
Paabeli Torn (2008)[20]
Q1733763 (1999)
Children's Book Award
PseudonymRobert Galbraith, J. K. Rowling
SjangerTragikomedie, kriminalroman, fantasy
DebutHarry Potter og de vises stein (1997)
Debuterte1997
Aktive år1997–
Viktige verkHarry Potter, Harry Potter og de vises stein, Harry Potter og mysteriekammeret, Harry Potter og fangen fra Azkaban, Harry Potter og ildbegeret, Harry Potter og Føniksordenen, Harry Potter og Halvblodsprinsen, Harry Potter og dødstalismanene
Påvirket avGeorge Eliot, Edith Nesbit, Emily Brontë, Lloyd Alexander, G.K. Chesterton, Elizabeth Goudge, Stephen King, T. H. White, J.D. Salinger, Jessica Mitford, Sylvia Plath, C.S. Lewis
Nettstedhttps://www.jkrowling.com
IMDbIMDb
Signatur
J.K. Rowlings signatur
J.K. Rowling på Commons

Joanne Rowling (født 31. juli 1965, gift Murray),[21] bedre kjent under pseudonymet J.K. Rowling, også under pseudonymet Robert Galbraith, er en britisk forfatter og skaperen av fantasyserien Harry Potter, som hun fikk ideen til under en togreise fra Manchester til London i 1990. Harry Potter-bøkene har oppnådd stor popularitet og har solgt i mer enn 400 millioner eksemplarer verden over på over 60 forskjellige språk.[22] Bøkene har vunnet flere priser, blitt filmatisert samt danner grunnlag for selvstendige filmer innen samme univers.

Som følge av suksessen til Potter-bøkene gikk Rowling, i løpet av en periode på fem år, fra en tilværelse som trygdet til multimillionær. Da det amerikanske magasinet Forbes presenterte sin seneste liste over dollarmilliardærer i mars 2010, var Rowlings formue estimert til én milliard dollar.[23] Sunday Times Rich List anslo i 2008 Rowlings formue til 560 millioner pund (798 millioner dollar), hvilket gjorde henne til den tolvte rikeste kvinnen i Storbritannia.[24] Forbes rangerte Rowling som den 48. mest innflytelsesrike kjendisen i 2007,[25] og samme år kom hun på delt annenplass i Times′ kåring av årets person. I begrunnelsen ble den sosiale, moralske og politiske inspirasjon hun har gitt sine tilhengere, fremhevet.[26] Rowling støtter veldedige organisasjoner som Comic Relief, One Parent Families, Multiple Sclerosis Society of Great Britain og Children’s High Level Group. J.K. Rowling er offiser av Den britiske imperieordenen.[27] I 2017 ble hun utnevnt til medlem av Order of the Companions of Honour.[28]

Fra 2019 har Rowling kommet med mange uttalelser som har blitt kritisert som hatefulle ytringer mot transpersoner,[29] og hun har blitt omtalt som verdens mest kjente transekskluderende radikalfeminist.[30]

Enda hun skriver under navnet «J.K. Rowling» (uttales som engelsk rolling),[31] het hun egentlig bare Joanne Rowling da den første Harry Potter-boken ble utgitt. Den ekstra initialen ble lagt til etter forlagets ønske ettersom man fryktet at målgruppen, unge gutter, ikke ønsket å lese en bok skrevet av en kvinnelig forfatter. Rowling valgte da K som sin ekstra initial etter sin bestemor Kathleen Ada Bulgen Rowling.[32][33] Til daglig kalles hun «Jo», og hun har uttalt at hun bare ble kalt «Joanne» som barn når noen var sinte på henne.[34] Etter at hun giftet seg, har hun iblant brukt navnet Joanne Murray i private sammenhenger.[35] Under høringen i etterkant av telefonavlyttingsskandalen til News International vitnet hun under navnet Joanne Kathleen Rowling,[36] og dette er også navnet som er oppført i personleksikonet Who’s Who.[37]

Biografi

Rowling er datter av Peter James Rowling og Anne Rowling (født Volant) og ble født den 31. juli 1965 i Yate i Gloucestershire i England, som ligger ca. 16 kilometer nordøst for Bristol.[38] Hennes søster Dianne (Di) ble født den 28. juni 1967.[39] Familien flyttet til landsbyen Winterbourne i nærheten da Rowling var fire.[40] J.K. Rowling gikk på St Michael's Primary School, som ble grunnlagt av abolisjonisten William Wilberforce og utdannelsesreformatoren Hannah More.[41][42] Alfred Dunn, som var rektor da Rowling gikk på skolen, har blitt foreslått som en mulig inspirasjonskilde for Albus Humlesnurr, rektoren i Harry Potter-bøkene.[43]

Som barn skrev Rowling ofte fantasyhistorier som hun deretter pleide å lese for søsteren sin. Hun minnes denne perioden slik: «Jeg kan fremdeles huske at jeg fortalte henne en historie hvor hun falt ned i et kaninhull og ble gitt jordbær av kaninfamilien som bodde der. Den første historien jeg skrev ned (da jeg var fem eller seks år gammel), handlet da også om en kanin som het Rabbit. Han fikk meslinger og fikk besøk av vennene sine, inkludert en enorm bie som het Miss Bee.» Som niåring flyttet Rowling til landsbyen Tutshill i Gloucestershire i nærheten av Chepstow i Wales. Da hun var ung tenåring, fikk Rowling en kopi av Jessica Mitfords selvbiografi, Hons and Rebels, av en grandtante. Mitford ble Rowlings heltinne, og hun leste senere alle bøkene hennes.

Hun gikk som tenåring på Wyedean School and College, hvor moren Anne hadde arbeidet som tekniker i realfagsavdelingen. Rowling har sagt at «Hermine [en belest og bedrevitende figur i Potter-bøkene] er løst basert på meg. Hun er en karikatur av meg som elleveåring, noe jeg ikke er spesielt stolt over.» Sean Harris, hennes beste venn de siste årene på videregående, eide en turkis Ford Anglia, og dette skal ha inspirert Rowling til å skrive inn en slik bil i bøkene sine. «Ronny Wiltersen [Harry Potters beste venn] er ikke noen avbildning av Sean, men han er veldig lik ham.» Rowling har uttalt at hennes yndlingsgruppe er The Smiths, mens The Clash var hennes favoritt da hun i en periode var opptatt av punk. Rowling studerte fransk og klassisk ved University of Exeter, hvilket hun beskriver som «et slags sjokk» ettersom hun «hadde forventet å møte mange like folk som tenkte radikale tanker.» Hun har uttalt at hun begynte å trives så snart hun ble venner med «noen likesinnede folk». Etter å ha studert et år i Paris flyttet Rowling til London for å arbeide som forsker og tospråklig sekretær for Amnesty International.

I 1990, mens hun var på en firetimers forsinket togtur fra Manchester til London, dukket ideen om en ung gutt som går på en trollmannsskole, opp «ferdig utformet» i Rowlings hode. Hun har fortalt The Boston Globe at «jeg vet ærlig talt ikke hvor ideen kom fra. Den startet med Harry, og deretter kom bare en rekke figurer og situasjoner strømmende på.» Da hun kom hjem til leiligheten ved Clapham Junction stasjon, begynte hun straks å skrive.

I desember 1990 døde Rowlings mor etter ti års kamp mot multippel sklerose. Rowling har fortalt at hun skrev på Harry Potter da moren døde, men at hun ikke hadde fortalt henne om det. Hun har også sagt at dødsfallet påvirket skrivningen hennes sterkt, og at hun gikk mer i detalj om Harrys tap av foreldrene i den første boken fordi hun visste hvordan det føltes.

Rowling flyttet deretter til Porto i Portugal for å undervise i engelsk som fremmedspråk. Den 16. oktober 1992 giftet hun seg med den portugisiske fjernsynsjournalisten Jorge Arantes. Deres datter Jessica Isabel Rowling Arantes (oppkalt etter Jessica Mitford) ble født i Portugal den 27. juli 1993. Rowling og Arantes ble separert i november samme år, og Rowling og datteren flyttet i desember 1993 til Edinburgh i Skottland for å komme nærmere Rowlings søster. I denne perioden ble Rowling diagnostisert med klinisk depresjon og overveide selvmord. Det var følelsen sykdommen gav henne, som gav henne ideen til desperantene, de sjelslukende skapningene som blir introdusert i den tredje Potter-romanen.

Rowling måtte gå på et årelangt kurs for å kunne arbeide som lærer i Skottland. Dette kurset begynte hun på i august 1995 etter å ha fullført sin første roman mens hun var trygdet. Hun skrev på mange kafeer, spesielt Nicolson’s Café, så snart hun klarte å få datteren til å sovne. I et intervju med BBC i 2001 benektet Rowling ryktet som sa at hun skrev på kafeer i nærmiljøet fordi leiligheten manglet oppvarming, og la til: «Jeg er ikke så dum at jeg leier en leilighet uten oppvarming i Edinburgh midtvinters.» I stedet har hun forklart at hun skrev på kafeer fordi det å gå tur var den letteste måten å få babyen til å sovne på.

Karriere

Rowling skrev to romaner for voksne – ingen av disse er publisert eller planlagt publisert – før hun fikk ideen om Harry Potter på vei tilbake til London fra en husjakt i Manchester. Toget var forsinket, og hun hadde fire timer til disposisjon. Ifølge henne selv var allerede en god del av figurene samt mesteparten av plottet for Harry Potter og De vises stein tenkt igjennom i det toget rullet inn på stasjonen. Hun begynte å skrive i lunsjpausene, og fortsatte utrettelig å arbeide med manuskriptet mens hun underviste i engelsk på Encounter English School i Porto i Portugal. Etter et mislykket ekteskap, returnerte hun til Storbritannia med sin datter og fullførte boken i Edinburgh. På denne tiden var hun arbeidsløs og levde utelukkende på sosialhjelp. Boken ble en braksuksess etter først å ha blitt refusert mange ganger. Til nå har alle syv bøkene blitt publisert. Avkastningen fra boksalget, salg av filmrettighetene og en rekke lisensierte spinoff-produkter som spill og leketøy har gjort henne svært rik, og i 2001 kjøpte hun en luksuriøs herskapsbolig fra 1800-tallet ved bredden av elven Tay i Perthshire i Skottland. Her giftet hun seg med Neil Murray 26. desember 2001. De har to barn i tillegg til Rowlings datter Jessica fra et tidligere ekteskap, de heter David og Mackenzie.

Harry Potter-serien består av syv bind, noe som tilsvarer antall skoleår hovedpersonen Harry Potter skulle tilbringe som elev på Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom. I slutten av sjette bok beslutter Harry seg likevel for å avslutte skolegangen, og den syvende boken foregår ikke på Galtvort. Den femte boken, med tittelen Harry Potter og Føniksordenen, ble forsinket grunnet et plagieringssøksmål mot henne fra en konkurrerende forfatter, Nancy Stouffer. Etter en mindre pause midt i skriveprosessen ble den femte boken i serien offentliggjort 21. juni 2003.

Hun ble i 2010 den første til å motta den nyopprettede H.C. Andersens litteraturpris.

Uttalelser om transpersoner

Fra 2019 har Rowling kommet med uttalelser om transpersoner som har blitt kritisert for å være transfobiske og hatefulle, og hun er blant annet blitt utsatt for en rekke boikottaksjoner.[29][44][45][46][47][48][49][50] Blant annet har hovedrolleinnehaverne i Harry Potter-filmene Daniel Radcliffe, Emma Watson og Rupert Grint distansert seg fra Rowling og kritisert henne for uttalelser om transpersoner.[51] Rowlings bok Troubled Blood har blitt kritisert for å ha et transfobisk tema.[52][53] Flere biblioteker og bokhandler har fjernet Rowlings bøker[54] eller problematisert bibliotekenes rolle i tilgjengeliggjøringen av hennes verk i lys av det enkelte har påstått hatefulle ytringer mot transpersoner.[55][56] Rowlings uttalelser om transpersoner av enkelte blitt beskyldt for å være såkalt «transekskluderende radikalfeminisme».[30][57][58][59] I 2021 ble Rowlings navn fjernet fra en skole etter krav fra elevene, som mente hun symboliserte intoleranse.[60][61] I 2021 utgav International Lesbian, Gay, Bisexual, Trans and Intersex Association en rapport som uttalte at Rowling har påført LHBT-rettigheter «stor skade» i Storbritannia.[62]

Bibliografi

Barnebøker

Harry Potter-serien

Relaterte verk:

Voksenbøker

Referanser

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/J-K-Rowling, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, «J. K. Rowling», GND-ID 122340469, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Joanne K. (Kathleen) Rowling, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ ProDetLit[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ BBC News, BBC News Online, «JK Rowling: From rags to riches», arkiv-URL web.archive.org, verkets språk britisk-engelsk, arkiveringsdato 26. april 2016, utgitt 20. september 2008, besøkt 13. januar 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ https://cs.isabart.org/person/38861; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 38861.
  7. ^ Wikipedia på estisk, 24. august 2002, Wikidata Q200060, https://et.wikipedia.org/ 
  8. ^ http://www.bbc.co.uk/programmes/p02h1mvr/credits.
  9. ^ Genealogics, genealogics.org person ID I00587905, besøkt 17. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b Geni.com[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb135200136; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 135200136.
  13. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jo2013771215, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  14. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jo20000071115, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  15. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 5393251, Wikidata Q16744133 
  16. ^ The International Who's Who of Women 2006[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ «Dr Joanne Kathleen Rowling CH, OBE»[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ «Honorary Degrees», besøkt 15. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ www.bouchercon.com[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ www.elk.ee[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ JK Rowling Biography Arkivert 31. desember 2007 hos Wayback Machine.. Scholastic.com. Besøkt 13. august 2010.
  22. ^ Flood, Alison (17. juni 2008). «Potter tops 420 million sales». theBookseller.com. The Bookseller. Arkivert fra originalen 6. oktober 2009. Besøkt 13. august 2010. 
  23. ^ Forbes topic page on J.K. Rowling Arkivert 29. juli 2010 hos Wayback Machine. Besøkt 13. august 2010.
  24. ^ Sunday Times Rich List – Joanne Rowling Arkivert 12. juni 2011 hos Wayback Machine.; Women's Rich List – Joanne Rowling Arkivert 2. mai 2009 hos Wayback Machine.. The Sunday Times. 27. april 2008. Besøkt 13. august 2010.
  25. ^ #48 J.K. Rowling. Forbes Magazine. 14. juni 2007. Besøkt 13. august 2010.
  26. ^ Person of the Year 2007 Runners-Up: J.K. Rowling Arkivert 21. desember 2007 hos Wayback Machine.. Time Magazine. 23. desember 2007. Besøkt 13. august 2010.
  27. ^ Caine heads birthday honours list. BBC News. 17. juni 2000. Besøkt 13. august 2010.
  28. ^ Birthday Honours 2017: the Prime Minister's list, gov.uk.
  29. ^ a b How trans 'Harry Potter' fans are grappling with J.K. Rowling's legacy after her transphobic comments, USA Today
  30. ^ a b «Where J.K. Rowling’s Transphobia Comes From», Vanity Fair
  31. ^ «The Not Especially Fascinating Life So Far of J. K. Rowling» (på engelsk). Accio Quote. 16. februar 2007. Besøkt 12. oktober 2016. 
  32. ^ Powell, Kimberly. "J. K. Rowling Family Tree" Arkivert 11. juli 2014 hos Wayback Machine.. About.com. Besøkt 13. august 2010.
  33. ^ «Transcript of Oprah Interview with J. K. Rowling» (på engelsk). Harry Potter’s Page. 3. oktober 2010. Arkivert fra originalen 10. oktober 2016. Besøkt 12. oktober 2016. 
  34. ^ Canadian Broadcasting Corporation. "J.K. Rowling: CBC Interview #1". The Hogwarts Express. 26. oktober 2000. Besøkt 19. mars 2006.
  35. ^ Judge rules against JK Rowling in privacy case. Guardian Unlimited. 7. august 2007. Besøkt 21. august 2007.
  36. ^ «Witness statement of Joanne Kathleen Rowling» (PDF) (på engelsk). The Leveson Inquiry. November 2011. Arkivert fra originalen (PDF) 22. januar 2014. Besøkt 12. oktober 2016. 
  37. ^ «ROWLING, Joanne Kathleen». Who’s Who (på engelsk). Oxford University Press. 2015. 
  38. ^ "J. K. Rowling's biography" Arkivert 17. desember 2008 hos Wayback Machine.. J.K. Rowling's Official Site. Besøkt 17. mars 2006.
  39. ^ HPL: Muggle Encyclopedia — R Arkivert 16. desember 2010 hos Wayback Machine.. Besøkt 11. april 2008.
  40. ^ Colleen A. Sexton (2008). J. K. Rowling. Brookfield, Conn: Twenty-First Century Books. s. 13. ISBN 0-8225-7949-9. 
  41. ^ Winterbourne Family History Online, St Michael’s School Admission Register 1966–1970 – Rowling listed as admission No.305. Besøkt 14. august 2006.
  42. ^ «Happy birthday J.K. Rowling -- here are 10 magical facts about the 'Harry Potter' author». Los Angeles Times. 31. juli 2010. Besøkt 8. august 2010. 
  43. ^ Kirk, Connie Ann (2003). J. K. Rowling: a biography. Westport, Conn: Greenwood Press. s. 28. ISBN 0-313-32205-8. 
  44. ^ «How Harry Potter Fans Are Coping With J.K. Rowling»
  45. ^ «Can more Harry Potter ever be okay?». Vox. Besøkt 1. mars 2021. «J.K. Rowling, the world-famous creator of Harry Potter who was once seen as a vanguard of progressive idealism, earned a new reputation in 2020 as a world-famous transphobe. After Rowling made multiple public transphobic statements, ranging from tweets to a long anti-trans manifesto, her name is now synonymous with “TERF” — trans-exclusionary radical feminism» 
  46. ^ J.K Rowling causes furor with 'transphobic' tweets, DW
  47. ^ J.K. Rowling's bigotry is painful and maddening, CNN
  48. ^ J.K. Rowling’s Transphobic Tweets and the Erosion of the Harry Potter Franchise, Vogue
  49. ^ J.K. Rowling’s latest tweet seems like transphobic BS. Her fans are heartbroken, Vox
  50. ^ «J.K. Rowling doubles down in what some critics call a 'transphobic manifesto'», NBC News
  51. ^ JK Rowling trans row: What have Emma Watson, Daniel Radcliffe and Rupert Grint said in response?, The Independent
  52. ^ J.K. Rowling’s newest book criticized for a reportedly transphobic plot line, The Los Angeles Times
  53. ^ Do J.K. Rowling's transphobic comments taint her new book, 'Troubled Blood'? For me, they do, USA Today
  54. ^ Harry Potter Pulled from Bookshelves After J.K. Rowling’s Recent Transphobia
  55. ^ Deichmanske bibliotek: Kan vi fortsatt elske Harry Potter?
  56. ^ Forfatterens uttalelser om transpersoner skaper bråk. Bibliotekarer sier nei til å promotere Harry Potter
  57. ^ «J.K. Rowling Comes Out As A TERF», Forbes
  58. ^ «J.K. Rowling wrote a controversial statement about transgender people in response to being called a 'TERF.' Here's what that means»
  59. ^ «J. K. Rowling And The ‘TERF Wars’»
  60. ^ «School drops Winston Churchill and JK Rowling from house names», The Telegraph
  61. ^ J.K. Rowling’s name removed from school building over transphobic remarks
  62. ^ «JK Rowling and anti-trans rhetoric have caused ‘significant damage’ to the UK, international LGBT+ report warns»

Eksterne lenker

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=J.K._Rowling&oldid=24803081»