Irena Sendler
| Irena Sendler | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Irena Krzyżanowska 15. feb. 1910[1][2]  Warszawa (Kongress-Polen)[3][4] | ||
| Død | 12. mai 2008[5][2][6][7] (98 år) Warszawa | ||
| Beskjeftigelse | Clinical nurse specialist, motstandskjemper | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Warszawa | ||
| Far | Stanisław Krzyżanowski | ||
| Parti | Polska Zjednoczona Partia Robotnicza Det polske sosialistpartiet PPS | ||
| Nasjonalitet | Polen | ||
| Gravlagt | Powązki-kirkegården[1] | ||
| Utmerkelser | 13 oppføringer
Rettskaffen blant nasjonene (1965) (statsborgerskap: Polen)[2]
Den hvite ørns orden (2003)[4] Kommandørkors med stjerne av Ordenen Polonia Restituta (2001) Honorary citizen of Israel (1991) Kommandørkors av Ordenen Polonia Restituta (1996) Smilets orden (2007) Jan Karski Courage to Care Award (2010) Warszawas æresboger (2007) Honorary citizen of Tarczyn (2007) Fortjenstkorset Fortjenstkorset i gull Order Ecce Homo Ridder av ordenen Polonia Restituta | ||
Irena Stanisława Sendler (på polsk også: Irena Sendlerowa; født 15. februar 1910 i Warszawa i Polen, død 12. mai 2008 i Warszawa) var en polsk sosialarbeider.
Under den annen verdenskrig var hun aktiv i den polske motstandsbevegelsen og Żegota, den polske anti-holocaust bevegelsen i Warszawa. I perioden 1940-april 1943 smuglet hun og 25 medarbeidere 2 500 jødiske barn fra Warszawagettoen ved å gi dem falske dokumenter og gjemme dem hos katolske familier, i kloster og i barnehjem utenfor ghettoen.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Irena Sendler vokste opp i Otwock i Polen, men flyttet tidlig til Warszawa. Hennes foreldre het Janina Grzybowska og Stanislaw Krzyzanowski. Faren var lege og døde allerede i 1917. Han hadde blitt smittet av tyfus mens han behandlet fattige jøder i Otwock. Irena Sendler hadde gode minner om faren. Han hadde fortalt henne at hvis hun så noen som holdt på å drukne, så måtte hun prøve å finne en måte å redde han eller henne på, og det til tross for om hun ikke kunne svømme. Dette var lærdom Irena brakte med seg videre i livet. Moren døde under den andre verdenskrig. Hun var enebarn og gift med Mieczyslaw Sendler da moren døde.
Andre verdenskrig
[rediger | rediger kilde]Polen ble angrepet av Tyskland og Sovjetunionen i 1939. Siden Storbritannia og Frankrike hadde undertegnet en avtale med Polen om å forsvare landet, ble dette starten på den andre verdenskrig. Etter en tid ble imidlertid hele Polen okkupert av Hitlers tropper. Adolf Hitler innførte et svært brutalt styre i landet, og seks millioner jødiske og polsk-etniske polakker døde.
Irena Sendler var sosialarbeider og så at jødene hadde det enda verre enn polakkene. Den polske motstandsbevegelsen regnet etter hvert ut at en polsk-etnisk polakk var forventet å overleve på 669 kalorier dagen, mens jødene skulle overleve på 184. Enda verre for jødene var det at de ikke fikk motta sosialhjelp. Derfor begynte Irena Sendler og hennes mest betrodde medarbeidere å forfalske 3 000 dokumenter, og slik fikk mange jødiske familier hardt tiltrengt hjelp. Da nazistene i 1940 stengte den jødiske befolkningen inne i ghettoen, greide hun gjennom sine kontakter å få tilgang til området. Påskuddet var at hun skulle undersøke faren for tyfus i ghettoen. SS-soldatene var nemlig svært redde for å pådra seg denne dødelige sykdommen.
Hun ble leder for barneavdelingen til motstandsbevegelsen Zegota. Det ble fort klart at de var nødt til å gjøre noe, og det viktigste var å få barna over på den ariske siden av muren. De jødiske barna var de mest sårbare, men alene kunne de skjules i polsk-etniske familier eller i klostre eller barnehjem. Mange foreldre spurte om Irena kunne garantere for at barna deres ville overleve dersom hun smuglet dem ut, men det kunne hun ikke. Hun kunne bare garantere at ungene ville dø dersom de ble værende i ghettoen. Dette var sant, og det skulle etter hvert vise seg at de barna som ikke bukket under på grunn av sult og sykdom eller ble drept av soldatene, stort sett ble gasset ihjel i dødsleiren Treblinka.
Irena Sendler og hennes medarbeidere fortsatte å smugle barn ut inntil tyske, ukrainske og baltiske tropper brente ned ghettoen under opprøret i Warszawaghettoen (19. april-16. mai 1943).
Den 20. oktober 1943 ble Irena Sendler arrestert av Gestapo. Ivrige etter å drepe barna og knekke motstandsbevegelsen Zegota gikk de hardt fram. Da Irena tiet, bestemte Gestapo at hun skulle henrettes i stedet. Dagen kom, men Zegota greide å bestikke en vakt, og uten at nazistene visste det, lot han henne gå. Sendler skulle senere lese sitt eget navn på de plakatene okkupasjonsmakten satte opp med lister over de som var blitt henrettet.
Resten av krigen fortsatte hun sitt arbeid i skjul, og hun kunne ikke møte opp i sin mors begravelse.
Etter krigen
[rediger | rediger kilde]Irena Sendler fortsatte å arbeide som sosialarbeider. Hun ble skilt og giftet seg med Stefan Zgrzembski, og de fikk to barn som de døpte Janina (kalt Janka) og Adam. Etter krigen så det kommunistiske regimet negativt på Irena Sendler av flere grunner: Hun hadde vært med i en motstandsgruppe, hun hadde berget jøder og hun fortsatte å si i fra når hun så at urett ble begått.
Life in a Jar (Livet i et hermetikkglass)
[rediger | rediger kilde]Irena Sendlers innsats ble stort sett glemt av offentligheten inntil fire skolejenter i Uniontown, Kansas i USA bestemte seg for å lage et skuespill om Irenas innsats under krigen. De het Megan Stewart, Elizabeth Cambers, Jessica Shelton og Sabrina Coons. Forslaget var kommet fra historielæreren Norman Conard. Den 22. mai 2001 reiste de til Polen for å møte sitt forbilde, og besøket ble dekket av polsk presse. Den polske pressen gjorde Irena Sendler internasjonalt kjent.
Navnet 'Life in a Jar' beskriver hvordan Irena Sendler gjemte navnene til barna i hermetikkglass som hun gravde ned under krigen. Stiftelsen 'Life in a Jar' har senere opprettet en internettside og laget en DVD om Irena Sendler, samtidig som de fortsetter å spille skuespillet for stadig nye forsamlinger. Nettsiden har adressen:www.irenasendler.org og DVD-en kan kjøpes der. DVD-en heter 'Life in a Jar' og inneholder en framføring av skuespillet,den amerikanske TV-stasjonen NBC sin reportasje om Sendler og flere fotografier.
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]I 1965 ble hun erklært som 'Rettferdig blant nasjonene' av Yad Vashem,[8] og i 1983 fikk hun lov av kommunistene til å reise til Israel for å motta utmerkelsen og plante et tre. I 2003 mottok hun Polens høyeste utmerkelse Den hvite ørns orden og Jan Karski-prisen for mot og hjerte. I 2007 ble hun æret av det polske senatet og nominert til Nobels fredspris.
Brev fra paven
[rediger | rediger kilde]Den katolske kvinnen var svært glad da hun i 2003 mottok et brev fra pave Johannes Paul II, der han gratulerte henne over å ha vunnet Jan Karski-prisen og lovpriste hennes arbeid under den andre verdenskrig.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Find a Grave, besøkt 5. august 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c The Righteous Among the Nations Database[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b ww2.senat.pl[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Internetowy Polski Słownik Biograficzny, Internetowy Polski Słownik Biograficzny ID irena-stanislawa-sendlerowa-dzialaczka-wiesz, oppført som Irena Stanisława Sendlerowa (z domu Krzyżanowska)[Hentet fra Wikidata]
- ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID ktzyzanowsk[Hentet fra Wikidata]
- ^ Irena Sendler Arkivert 15. januar 2018 hos Wayback Machine. - Yad Vashem (en)
Litteratur
[rediger | rediger kilde]Anna Mieszkowska har skrevet ei bok som er oversatt til flere språk. På engelsk har den tittelen: 'Mother of the Children of the Holocaust; the Story of Irena Sendler'. Irena Sendler har skrevet 'Life in a Jar'.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Irena Sendlerowa – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Irena Sendler – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Irena Sendler på Internet Movie Database
- (en) Minneside om Irena Sendler
- (en) Irena Sendlers oppføring på nettsted for organisasjon som gir finansiell støtte til mennesker som er erklært Rettferdig blant nasjonene