Ion (Evripides)

Ion
orig. Ἴων
Tekst		Evripides
Språk		Gammelgresk
Genre		Skuespill
Premiere(r)		413 f.kr.
Annen informasjon

Ion (gresk: Ἴων) er et skuespill av den greske tragedieforfatteren Evripides, sannsynligvis skrevet mellom 414 og 412 f.Kr. Stykket følger den foreldreløse Ion i hans forsøk på å finne sitt opphav.

Bakgrunn

Kreousa, datter til den velstående Erekhteus i Athen, ble voldtatt i en hule av guden Apollon og hun fødte en sønn i hemmelighet som hun satte ut for å dø. Mange år senere var Kreousa gift med Xouthos, men de hadde ikke fått noen barn og Kreousa var nå i en alder da det ikke lenger syntes mulig å få noen arvinger. Xouthos var ikke noen velstående borger av Athen, han var en militær leder fra Thessalia som hadde assistert Athen i en krig, og blitt belønnet med et rikt giftermål. På grunn av barnløsheten dro ekteparet til oraklet i Delfi for å søke råd.

Personer

• Hermes
• Ion
• Kor av Kreousas tjenerinnen
• En korleder
• Kreousa
• Xouthos
• Erekhteus’ tjener
• Pythia
• Athene

Handlingen

Kreousa står utenfor Apollons tempel i Delfi og gjenforteller historien om da hun ble voldtatt av Apollon og fødte et barn som hun la i en flettet kurv i den hulen hun var blitt voldtatt, slik at han skulle bli drept av ville dyr. Men Apollon hadde sendt guden Hermes for å hente gutten og brakt ham til templet hvor han ble oppfostret av prestinnene og etter hvert ble satt til å arbeide der.

Kreousa ble i mellomtiden gift med Xouthos, i skuespillet sønn av Aeolus Xouthos hadde assistert athenerne i krigen mot Khalkis og som belønning blitt gift med den velstående Kreousa. De har kommet til Delfi for å be om råd for sin barnløshet. Hermes forteller i sin innledende monolog at de skal få med seg Apollons sønn som skal hete Ion, at han skal komme til Athen og at han skal bli gjenkjent av sin mor.

Hermes går ut, og inn kommer koret bestående av Kreousas tjenerinner. Kreousa kommer og introduserer seg for Ion, som arbeider med å feie foran templet og jage vekk fugler. Hun avslører ingenting om sin fortid, men forteller at hun er der sammen sin mann for å spørre Apollon om de kan få barn. Ion presenterer seg som en foreldreløs slave som er oppdratt av prestinnene. Når Kreousa spør om han har prøvd å finne sin mor, svarer han at han ikke har noen kjennskap til hvem hun kan være. Kreusa forteller at hun også skal stille spørsmål til Apollon «på vegne av en venn», som hun sier, om at vennen hadde et barn med Apollon og vil vite om dette barnet er i live. Barnet ville vært på din alder, sier hun til Ion. Ion advarer henne om å fremsette en slik anklage mot en gud i hans eget tempel.

Xouthos kommer, og Kreousa ber Ion ikke si noe om deres samtale. Krousa blir bedt om å ta med laurbærgrener og be ved alteret, mens Xouthos selv går inn i helligdommen. Ion undres over samtalen og klandrer gudene dersom de forgriper seg på kvinner bare fordi de kan.

Xouthos kommer ut fra helligdommen, løper mot Ion og kaller ham «min sønn». Ion trekker seg tilbake og er skeptisk. Xouthos forklarer at Apollon har sagt at den første som han møter på vei ut av templet er hans sønn. Ion spør hvem som da er hans mor, og Xouthos svarer at det kanskje kunne være en av kvinnene han har møtt på en bacchusfest. Ion aksepterer at Xouthos er hans far, men lurer stadig på hvem hans mor kan være. Xouthos ønsker at Ion kommer med ham til Athen, mens Ion selv er skeptisk til hvordan han vil bil behandlet i rollen som uekte sønn av en ikke-athener i byen. Han frykter også å bli lagt for hat av Kreousa, sin barnløse stemor. Han vil foretrekke å bli i templet, men Xouthos slår det bort. Han vil presentere ham som en venn og gjest. Når tiden blir moden vil han bli innsatt som arving.

Xouthos forbyr tjenerinnene å si et ord om Ion til Kreousa, noe de misliker. De er i tvil om de skal si det til henne likevel. Kreousa kommer tilbake, sammen med sin fars gamle tjener. Hun merker at noe er galt og presser tjenerinnene til å avsløre saken. Den gamle tjeneren mener at Xouthos har avlet et barn med en slave på grunn av Kreousas manglende evne til å få barn, og fått det brakt til Delfi. Han mener hun ikke kan tillate at en uekte sønn arver henne. Han oppfordrer henne til å drepe både Ion og Xouthos, og både han og tjenerinnene tilbyr seg å hjelpe.

Kreousa nekter å drepe sin mann, men hun går med på å drepe Ion med gift. Hun har en ampull med blod fra gorgonene som Erikthonios har fått av Athene. Denne dødelige giften gir hun til tjeneren som går for å forgifte Ion under hans avskjedsfest.

Koret synger om sitt ønske om suksess for sammensvergelsen, om den mislykkes frykter de at Kreousa vil ta sitt eget liv. Etter at koret har sunget kommer en budbringer og forteller at attentatet har mislyktes, og at det er sendt folk for å lete opp Kreousa fordi hun skal stenes til døde. Tjeneren hadde klart å tømme giften i Ions beger, men i det han skulle drikke falt det en blasfemisk bemerkning som Ion tok som et dårlig tegn. Han tømte dermed ut innholdet i begeret, og observerte at en due som drakk av det, døde øyeblikkelig. Han grep tjeneren og presset en tilståelse ut av ham, og fikk deretter lagt fram saken for domstolen som nå har sendt folk etter henne.

Kreousa søker tilflukt ved Apollons alter, et hellig sted, i det Ion kommer etter henne med sverd i hånden. De beskylder hverandre gjensidig i det Pythia, prestinnen, kommer. Hun råder Ion til å reise med sin far til Athen, og så viser hun fram kurven han ble funnet i. Kreousa gjenkjenner kurven, og på Ions spørsmål kan hun beskrive klærne som lå inni. Hun kommer bort til ham og omfavner han som sin sønn – hun er ikke barnløs. Kreousa forteller igjen Ion at han er resultat av Apollons voldtekt. Ion tar henne til side og spør om det med Apollon kanskje er en dekkhistorie og at han har en jordisk far, noe Kreousa nekter for. Ion vil inn i templet og spørre Apollon selv om det er riktig.

Da trer gudinnen Athene frem, som en deus ex machina (et vanlig scenisk grep i de antikke tragediene), og bekrefter historien på Apollons vegne. Hun sier at Apollon hadde tenkt å bekjentgjøre forholdet for dem etter at de var kommet til Athen, men at truslene om drap gjorde at det må sies nå. Ion skal nå dra til Athen og komme på den athenske tronen, og han skal bli stamfar for den av de greske stammene som kalles jonerne. Athene beordrer dem til ikke å fortelle om forholdet til Xouthos – han kan leve i den tro at han er Ions far.

Tolkning

Filologen Albin Lesky hevder at det «må regnes blant dikterens mesterverker ikke bare rent teknisk, men også fordi det på en overbevisende måte levendegjør skikkelsene for oss i beveget samspill under vekslende kår.» Helt sentralt i dette stykket står, som i flere av Evripides tragedier, det tvetydige forholdet til gudene. Evripides bebreider Apollon; både Ion og hans mor Kreousa slynger ut sine beskyldninger mot ham, og på slutten av stykket er det rent som om Apollon skjemmes og må sende sin søster Athene for å klare opp situasjonen. Evripides er likevel ingen gudsfornekter, i hele sitt forfatterskap avslutter han sine tragedier med en anerkjennelse av gudene.

Kilder

• Aiskhylos; Sofokles; Evripides (2005). De grekiska tragedierna. Södermalm: Vertigo förlag. s. 386-410. ISBN 91-973099-1-5. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
• Lesky, Albin (1995). Den greske tragedie. Gyldendal. ISBN 82-05-22991-0. 

Eksterne lenker

• Gresk originaltekst og engelsk oversettelse av Arthur S. Way