Influensa

influensa-virus.

Offisiell plakat om forebyggelse av influensa

Plakat om vaksinasjon fra Folkehelseinstituttet i Norge

Influensa er en sykdom forårsaket av et virus som tilhører familien orthomyxoviridae. Viruset er et negativt 'sensed' RNA-virus, noe som betyr at viruset må «oversette» sitt genom før nye virusproteiner kan lages. Viruset har en lipidmembran som er avledet fra cellen der viruset ble produsert.

Det finnes tre ulike typer influensavirus, A, B og C, som er plassert i hver sitt genus. I hvert genus er det kun én art, som også heter influensa A, B og C. Imidlertid finnes det mange varianter av hver art, og disse refereres til som én virusstamme.

Influensa C-virus finnes utelukkende hos mennesker, og er assosiert med en mild sykdom som ikke utgjør noe stort helseproblem. Influensa B-virus finnes også hovedsakelig hos mennesker, selv om et og annet utbrudd hos andre arter er kjent. Influensa B kan forårsake kraftig sykdom hos mennesker, og er sammen med influensa A-viruset, de virusene som kommer hver vinter.

Influensa A-virus finnes i motsetning til B og C hos en rekke arter. Influensa A-virus kan videre deles inn i subtyper alt etter hvilke varianter av overflateproteinene Hemagglutinin (H) og Neuraminidase (N) viruset har. Det er idag kjent 16 ulike typer av Hemagglutinin (H1-16) og 9 ulike typer av Neuraminidase (N1-9). Alle disse variantene finnes hos ville fugler, i første rekke vannlevende fugler som ender. Hos mennesker finnes i dag to varianter som kalles H3N2 og H1N1. Varianten H5N1 finnes hovedsakelig hos fugler, men har smittet mennesker i noen hundre tilfeller.

Influensa er i de aller fleste tilfeller ikke en dødelig sykdom. Sykdommen kan imidlertid være svært alvorlig – og i ekstreme tilfeller dødelig – hos eldre, og hos personer med dårlig immunforsvar (f.eks. hos dem som har utviklet aids). Sykdommen kan også være alvorlig for personer med alvorlige hjerte-, kar- eller lungesykdommer.

Influensa i Norge

I Norge kommer oftest influensaen i løpet av vinterhalvåret – desember til mars – men influensaviruset har allerede vært på en lang reise før det kommer så langt. Det er fordi influensautbruddene også skjer i vinterhalvåret på den sørlige halvkule – april til oktober – slik at legene har vaksinen klar når viruset kommer.

Det er usikkert hvor stor andel av befolkningen som får influensa, men i 2016 fikk 130 000 personer påvist sykdommen hos fastlege eller legevakten. Samme år døde 1 700 personer av sykdommen, en dobling fra 2015. Folkehelseinstituttet anslår at det i gjennomsnitt dør 900 personer av influensa i Norge i løpet av en vanlig sesong.

Symptomer

Symptomene kommer plutselig, og de vanligste er:

• Feber
• Hodepine
• Muskelsmerter
• Forkjølelsesymptomer; tett nese, sår hals
• Hoste
• Smerter i brystet/ryggen
• Minkende matlyst
• Magesmerter og oppkast, spesielt blant barn
• Slapphet

Smitte

Influensa smitter dagen før symptomene bryter ut, også mellom 5 og 7 dager (noen personer smitter i en lengre periode). Barn blir lettere smittet enn voksne, og smitter i omkring to uker etter infeksjonen. Influensa smitter lett, enten ved direkte kontakt, luftveiene eller håndkontakt (for eksempel hånd-til-munn eller hånd-til-øye).

Større epidemier

Det har vært tre større epidemier, såkalte pandemier, i Norge i forrige århundret;

• Spanskesyken i 1918 rammet ca. 500 millioner mennesker verden over. Nesten 30 millioner omkom.

• Asiasyken i 1957.

• Hongkongsyken i 1968.

• Høsten 2008 og vinteren 2009 kom en ny type influensa kalt svineinfluensa. Det var en pandemi som forskere tror har kommet fra griser i Mexico-området. Influensaen viste seg å være relativt mild, men et stort vaksinasjonsprogram ble satt igang rundt om i verden.

Se også

• Influensasesong

Eksterne lenker

• Folkehelseinstituttets faktaark Fhi.no
• Lite sol = influensaepidemi - artikkel fra forskning.no 7.11.06
• Viruskamp med enkle midler - artikkel fra forskning.no 8.11.07

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.