Hopp til innhold

ICPC-2

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

ICPC-2 er den andre versjonen av ICPC som er den internasjonale klassifikasjonen for sykdommer og symptomer som brukes i den norske primærhelsetjenesten.[1]

Den første versjonen ICPC (International Classification of Primary Care) er en diagnoseliste fastsatt første gang i 1987 av en komite WICC som ble nedsatt i 1972 av WONCA, (World Organization of National Colleges, Academies and Academic Associations of General Practitioners/Family Physicians).

Norge har sin egen oversatte liste som vedlikeholdes av KITH, (Kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektoren).

Trygdeetaten/Nav krever at diagnosekoden etter ICPC skal påføres alle legeregninger, sykemeldinger og legeerklæringer om arbeidsuførhet.

Kodene i ICPC består av en bokstav og to sifre. For enkelte spesielle diagnoser er det tre sifre. Bokstaven angir et organsystem. Sifrene 00-29 angir symptomdiagnoser, mens 70-99 angir sykdomsdiagnoser.

Kodene 30-69 er terapi, behandling, prosesskoder som er felles for alle organkapitler.

I Norge bruker sykehusene diagnoselisten ICD-10

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Sosial- og helsedirektoratet (2004) ICPC-2 - Den internasjonale klassifikasjonen for primærhelsetjenesten Arkivert 8. september 2018 hos Wayback Machine.. Oversatt og tilpasset til norske forhold av KITH i samarbeid med Norsk selskap for allmennmedisin. Sosial- og helsedirektoratet, 2004. ISBN 82-7964-031-2

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]