Huset Yi

Huset Yi (Koreas kongefamilie) Korea
Land:	Kongedømmet Joseon, Keiserdømmet Korea
Gren av:	Jeonju Yi
Titler:	Koreas konge, Koreas keiser
Grunnlegger:	Kong Taejo
Siste hersker:	Keiser Sunjong
Nåværende overhode:	Yi Won
Opprettet i år:	1392
Etnisitet:	Koreansk
Greiner:	125 greiner inkludert: Huset av storprins Hyoryeong Huset av storprins Gwangpyeong Huset av prins Deokcheon Huset av prins Milseong Huset av storprins Yangnyeong

Huset Yi var kongehus i kongedømmet Joseon og i keiserdømmet Korea, og stammet fra første Joseon-konge og husets grunnlegger Yi Seong-gye i 1392. Yi Seong-gye er kjent som Taejo: Den store forfar. Alle hans etterkommere er medlemmer av Jeonju Yi-klanen, inkludert keiserfamilien i keiserdømmet Korea (1897–1910).

Etter Japans annektering av Korea i 1910, ble noen medlemmer av Yi-klanen mediatisert til kongefamilien eller fikk koreanske adelige titler av japanske myndigheter inntil 1947, like før Japans konstitusjon ble promulgasjert. Siden da er kongefamiliens status ikke blitt anerkjent av noe land, men de får fremdeles oppmerksomhet i Sør-Korea. Senest i juli 2005 under gravferden til prins Gu, som hadde vært kongehusets overhode.

I dag (2012) er prins Chung de jure arving som kongehusets overhode om en holder seg til mannlig-primogeniturt (mannlig arverekkefølge). Det er ikke debattert hvem av de to mulige arvingene som er overhode og arving til kongehuset, arveprins Won (første søskenbarn og sønn av den 9. sønn av prins Ui) eller prinsesse Haewon (hans tante og nest eldste datter av prins Ui).

Historie

Kolonitiden (1910–1945)

I en komplisert serie av manøvreringer og motmanøvreringer, klarte Japan å slå tilbake den russiske flåten i 1905, i Den russisk-japanske krig.

Korea ble et japansk protektorat i 1895 etter første kinesisk-japanske krig og drapet på dronning Min. I 1907 tvang japanerne keiser Gojong til å abdisere og Japan annekterte Korea i 1910, og Korea ble med det en del av Keiserdømmet Japan.

I kolonitiden ble medlemmer av huset Yi mediatisert inn i kongefamilien eller fikk koreanske adelige titler.

Eunister

Keiser Gojong hadde ni sønner og fire døtre, men bare tre prinser og en prinsesse. Den andre sønnen, kronprins Cheok; den sjette sønnen, kronprins prins Gang og den sjuende sønnen, prins Eun. Den andre sønnen ble keiser Sunjong, siste monark i Korea. Da keiser Sunjong døde uten arvinger, ble hans yngre bror, prins Eun, ny kronprins. Hans eldre bror, prins Gang skulle ha tatt posisjonen, men ble oversett, fordi Euns mor, prinsesse Sunheon, hadde en høyere status i hoffet enn Gangs mor, lady Chang.

Etter at keiser Sunjong døde i 1926, ble kronprins Eun kalt for «kong Lee av Korea», en tittel uten særlig betydning fordi landet hadde mistet sin selvstendighet til Japan. Kronprins Eun giftet seg med den japanske adelige prinsesse Masako Nashimoto (senere, kronprinsesse Bangja av Korea), et medlem av Miyake-familien. Noen koreanere anklaget Japan at prinsesse Bangja, som en gang ble ansett som mulig brud til den japanske keiser, ble Euns kone fordi en medisinsk test viste at hun var ufruktbar. Noen medier mente at det arrangerte ekteskapet var en japansk konspirasjon for å avvikle den koreanske kongelinja. Men prinsesse Bangja fødte likevel prins Jin i 1921 og prins Gu i 1931.

Etter frigjøringen

Etter Koreas frigjøring i 1945, undertrykte den nye sørkoreanske presidenten Syngman Rhee kongehuset for å hindre at det skulle få tilbake sin kongemakt, og gjenopprette det koreanske monarkiet. Han så på kongehuset som en mulig rival. Rhee overtok og nasjonaliserte det meste av kongehusets eiendeler og eiendommer. Kongefamilien måtte også bære den psykologiske og historiske byrde det var å være etterkommere etter de som var ansvarlig for nasjonens kollaps i 1910. Noen av kongehusets medlemmer flyktet til USA og Latin-Amerika. Mange medlemmer av greina Gaeseong fikk sine landareal konfiskert og ble tvunget til å forlate Korea etter at det amerikanske militærstyret og Syngman Rhee tok makten sør for den 38. breddegrad. Kjente etterkommere bor i dag i New Jersey og New York, en er gift med datteren av en tidligere italiensk hertuginne.

I 1963 tillot den nye presidenten i Sør-Korea, Park Chung-hee, den kongelige familien, inkludert prinsesse Dukhye, å returnere til Korea. Betingelsen var at de oppholdt seg i Nakseon, en liten residens i hjørnet av Changdeokgungpalasset i Seoul. Kronprins Eun døde sju år senere etter et langt sykeleie som skyldtes slag. Prins Gu ble tvunget av andre familiemedlemmer å skile seg fra sin amerikanske kone, tidligere Julia Mullock i 1982 på grunn av hennes sterilitet (paret hadde adoptert en datter). En serie mislykkede forretninger førte til at prins Gu endte opp uten midler, og han døde alene på Akasaka Prince Hotel i Tokyo 16. juli 2005. Hotelltomta var stedet han ble født på 74 år tidligere.

Gangister

Keiser Gojongs sjette sønn, prins Gang, ble far til 13 sønner og 9 døtre, med tilsammen 14 kvinner. De japanske okkupasjonsmyndighetene begrenset sterkt Gangs aktiviteter under okkupasjonen. President Syngman Rhees konfiskasjon av kongelige eiendommer fratok Gang det meste av formuen hans. Ifølge prinsens 11. sønn, prins Seok, ble hans mor, Hong Chong-sun, tvunget til å selge nudler på gata for å overleve.

I 1998 ble det rapportert at prins Gangs åttende sønn døde alene på et sosialsenter i det østre Seoul. Prins Seok arbeider som foreleser ved University of Jeonju (2005). Blant prins Gangs andre fire sønner og sju døtre, mistet fire kontakten med familien etter at de hadde dratt til USA. De øvrige familiemedlemmene avholder familiens riter to ganger daglig for prins Gang, med to eller tre etterkommere som deltakere.

Kjente etterkommere

Yi Chung (f. 1936) er den biologiske mannlige arving til keiser Gojong. Han er den eldste sønn av prins Wu av Korea, som arvet tittelen fra prins Heung. Hans prinsesse Chanju er graddatter av Marki Park Yeonghyo, som var svigersønn av kong Cheoljong.

Da han var ni år arvet prins Heung Unhyeonpalasset, der keiser Gojong hadde blitt født, etter sin far som døde i atombombingen av Hiroshima i 1945. I 1947 fikk hans fars eldre bror, prins Gun (Momoyama Ken'ichi) japansk statsborgerskap. Dermed ble prins Chung direkte arving til hans bestefar, prins Ui, som døde i 1955. I 1991, etter hans mors død, gav prins Chung sitt slektshjem, Unhyeonpalasset, til Seoul by.

I dag (2012) er prins Chung de jure overhode i den koreanske kongelige familie om en bare baserer seg på mannlig biologisk arverekkefølge. Han har selv ikke aktivt tatt stilling til spørsmålet om hvem av hans to slektninger, arveprins Won (første søskenbarn og sønn av den 9. sønn av Prins Ui) og prinsesse Haewon (hans tante og nest eldste datter av Prins Ui), som er eller skal være familiens overhode.

Etter prins Hoeun sin død den 16. juli 2005, ble prinsesse Haewŏn symbolsk tronet som familiens nye overhode og koreansk monark den 29. september 2006 av Korean Imperial Family Association, organisert av et dusin av kongefamiliens etterkommere. Hun krever tittelen «keiserinne av Korea» og gav offentlig sin støtte til gjenopprettelse av kongehuset i kroningsseremonien. Sørkoreanske myndigheter og regjering har ikke godkjent eller støttet den private troningsseremonien.

Tittel

I dag er den ingen offisiell anerkjennelse av kongetittelen i Sør-Korea. Det er antatt at dagens overhode av kongehuset er prinsesse Yi Haewon, med tittelen hennes keiserlige høyhet. Prins Yi Chung av Korea er kongehusets hovedhode om en baserer seg på mannlig arverekkefølge.

Familietre for huset Yi

adopsjon

1335–1408 Taejo 1392–1398(1)

1357–1419 Jeongjong 1398–1400(2)

1367–1422 Taejong 1400–1418(3)

1397–1450 Sejong den store 1418–1450(4)

1414–1452 Munjong 1450–1452(5)

1417–1468 Sejo 1455–1468(7)

1441–1457 Danjong 1452–1455(6)

1438–1457 Kronprins Uigyeong

1450–1469 Yejong 1468–1469(8)

1457–1494 Seongjong 1469–1494(9)

1476–1506 Yeonsangun 1494–1506(10)

1486–1544 Jungjong 1506–1544(11)

1515–1545 Injong 1544–1545(12)

1530–1559 Prins Deokheung

1534–1567 Myeongjong 1545–1567(13)

1552–1608 Seonjo 1567–1608(14)

1574–1641 Gwanghaegun 1608–1623(15)

1580–1619 Storprins Jeongwon

1598–1624 Prins Heungan

1595–1649 Injo 1623–1649(16)

1612–1645 Kronprins Sohyeon

1619–1659 Hyojong 1649–1659(17)

1622–1658 Storprins Inpyeong

1641–1674 Hyeonjong 1659–1674(18)

Prins Boknyeong

1661–1720 Sukjong 1674–1720(19)

Prins Uiwon

1688–1724 Gyeongjong 1720–1724(20)

1694–1776 Yeongjo 1724–1776(21)

Prins Anheung

1719–1728 Kronprins Hyojang

1735–1762 Kronprins Sado

Yi Shin Ik

1752–1800 Jeongjo 1776–1800(22)

1754–1801 Prins Euneon

1755–1771 Prins Eunsin

Yi Byeong Won

1790–1834 Sunjo 1800–1834(23)

1785–1841 Prins Jeongye

1788–1836 Prins Namyeon

1809–1830 Kronprins Hyomyong

1831–1863 Cheoljong 1849–1863(25)

1821–1898 Heungseon Daewongun

1827–1849 Heonjong 1834–1849(24)

1852–1919 Gojong (Gwangmu) Konge 1863–1897(26) Keiser 1897–1907

1874–1926 Sunjong (Yunghui) Keiser 1907–1910(27) [1910–1926]

1877–1955 Prins Uihwa

1897–1970 Kronprins Euimin [1926–1970](28)

1912–1989 Prinsesse Deokhye

1912–1945 Prins Wu

1919– Prinsesse Haewon [2005– ]?

1938– Prins Gap

1931–2005 Prins Hoeun [1970–2005](29)

1936– Prins Chung

1962– Yi Won [2005– ]?

Koreas trone etter 1910

• Keiser Sunjong (1910–1926)
• Kronprins Yi Un (1926–1970)
• Prins Yi Ku (1970–2005)
• Yi Won eller prins Yi Seok (2005–nåv.)

Se også

• Koreas historie
• Joseon
• Keiserdømmet Korea

Referanser

Autoritetsdata