Huset Plettenberg (fyrstehus)

Huset Plettenbergs våpenskjold.

Plettenberg er navnet på en vestfalisk (tysk) uradelsslekt. Navnet Plettenberg går tilbake til stamsetet ved foten av fjellet Plattberg ved sammenløpet av elvene Grüne og Oester i dagens by Plettenberg i Sauerland. Plettonbrath -gården er for første gang nevnt i et dokument fra Werden-klosteret utstedt mellom 1063 og 1078. Fra det 12. til det 18. århundrene støttet familien erkebiskopen av Køln og utnevnte marskalken av Westfalen flere ganger i denne perioden. Familien har per år 2024 fire navnebærere og direkte etterkommere bosatt i Norge.

Opprinnelse

Den første pålitelige dokumenterte omtalen av Plettenberg skjedde i 1187 med nevnelsen av Heidolphus de Pletthenbrath i et dokument fra erkebiskopen av Køln, Philipp I av Heinsberg. Han var en av erkebiskopens tilhengere, som også hadde blitt hertug av Westfalen i 1180. Heidolphus de Pletthenbrath hjalp erkebiskopen med å sikre sitt territorium mot naboer, spesielt grevene av Mark. I tillegg nevnes Gotscalcus von Plettenbracht (1179) og Godeschalcus de Plathberch (1193) i sekundærlitteraturen.

Hunold I av Plettenberg (født rundt 1190) var marskalk av Westfalen fra 1256 til 1260 og i 1267. Heidenreich (Heydenricus) av Plettenberg var Drost for greven av Arnsberg i 1258 og marskalk av Westfalen i 1266. Hans brødre (eller fettere) Otto og Rudolf av Plettenberg var kanniker av Essen-klosteret i 1286. Johann I av Plettenberg (født 1270; død 1314), sønn av Heidenreich og hans kone Lucia, var marskalk av Westfalen fra 1294 til 1298 og fra 1300 til 1312. Rabodo av Plettenberg var hovedstifter av dominikanerklosteret i Soest i 1231. Andre marskalker i Westfalen var Hunold II av Plettenberg (1303) og Hermann av Plettenberg (1352).

De tilbakevendende navnene Guntermann (Guntram), Hunold og Heidenreich, som forekommer samtidig i forskjellige stamlinjer, gjør en nøyaktig geneaologisk opparbeidselse svært vanskelig. Dette viser arbeidene til blant andre Johann Diederich von Steinen, Max von Spießen, Albert K. Hömberg og Walter Stirnberg, som delvis kommer til avviklende tildelinger.

Familien delte seg etter hvert inn i to grener: Schwarzenberg (protestantisk) og Lenhausen-Stockum (katolsk), begge med forskjellige familielinjer, hvorav tre fortsatt eksisterer i dag: Heeren, Lenhausen og Stockum.

Schwarzenberg-grenen

Schwarzenberg slott, rundt 1860

Gerhard av Plettenberg (rundt 1335), en sønn av Hunold I, ble Drost for grev Engelbert III av Mark. Som Drost fikk han reparert og forsterket Schwarzenberg slott, som hadde lidd skade under en strid med grev Gottfried av Arnsberg. I 1512 kom Schwarzenberg slott i besittelse av Gerhards etterkommere i form av pant. Etter at det ble hans eiendom i 1661, fikk Christoph av Plettenberg, Drost av Plettenberg-distiktet, renovert slottet og anlagt en barokkhage i det tidligere forborgsområdet. Slottet var bebodd av familiemedlemmer frem til rundt 1830 og eies fortsatt av Christoph von Plettenbergs etterkommere i dag. Etter et lynnedslag den 13. juni 1864, brant slottet ned sammen med alle de andre bolighusene i området, slik at det meste av de gjenværende murene måtte rives på grunn av faren for kollaps.

Linjene Plettenberg-Heeren og Bodelschwingh-Plettenberg

Plettenberg-Heeren

Jobst Henrich av Plettenberg-Heeren (1637–1719)

• Jobst Henrich av Plettenberg (født 1637; død 1719), sønn av Christoph, ble i 1671 Herre (Lord) av Schwarzenberg og Drost av Plettenberg-distiktet. Han giftet seg i 1679 med arvingdatteren til Huset Heeren ved Kamen, Anna Sophia av Hüchtenbrock. Han ble sin kones hovedarving i 1680 og grunnla Plettenberg-Heeren-linjen deretter. Jobst Henrich bygget den ytre borggården til Haus Heeren og kjøpte de adelige godene til Haus Werve og Hahnengut i kirkesognet Heeren og koblet dem sammen med Huset Heeren for å danne et Fideikommiss. Han var innehaver av patrimonialretten og kirkeretten i Heeren. I 1698 ble Jobst Heinrich av Plettenberg og hans etterkommere hevet til riksfriherrer av keiser Leopold I av det Tysk-Romerske Riket. Hans sønn,

• Ferdinand Christoph Albrecht av Plettenberg (født 1683; død 1761) overtok arven i Heeren og Schwarzenberg i 1719. Han var gift med Amalia Wilhelmina av Bodelschwingh zu Bodelschwingh. Hans bror Christoph Diedrich (kaptein i kurfyrstelig-brandenburgsk tjeneste), som bodde på Schwarzenberg slott, kjøpte adelsgodset Hilbeck ved Werl i 1726. Da han døde samme år, falt huset til Ferdinand, som innlemmet det i Fideikommisset Heeren. Hans eldste sønn,

• Gisbert av Plettenberg-Heeren (født 1720; død 1766), arvet godset tilhørende Fideikommisset Heeren i 1761. Han var gift med arvedatteren til Huset Bodelschwingh, Gisbertine. Dette ekteskapet ble annullert i 1762. Gisberts andre ekteskap ble innledet med Sophia Charlotta av Quadt-Hüchtenbruck. Han fikk ingen barn av noen av ekteskapene. Gisberts bror, som var i militærtjeneste, ble arving som følge av dette,

Johann Adolph Friedrich av Plettenberg-Heeren (1725–1787)

• Johann Adolph Friedrich av Plettenberg-Heeren (født 1725 i Heeren; død 1787). Med sin første kone, Sophie Elisabeth «Elise» av Lüdinghausen genannt Wolff zu Füchten (født 1745; d.1766), fikk han sønnen Karl Wilhelm Georg. I 1767 giftet han seg med sin andre kone Henrietta Carolina Albertina av Plettenberg (født 1750 i Stockum; død 1794 i Heeren), datter av general Christoph Friedrich Steffen av Plettenberg -Stockum fra det nærliggende Haus Heyde nær Unna. Med henne hadde han tolv barn, som alle døde før 1850, inkludert Friedrich Wilhelm Christopher og Adolf.

• Karl Wilhelm Georg av Plettenberg -Heeren (født 1765 i Heeren; død 1850 i Drais ) giftet seg inn i Huset Bodelschwingh og grunnla linjen Bodelschwingh-Plettenberg zu Bodelschwingh (se nedenfor). Hans halvbror,
• Friedrich Wilhelm Christopher av Plettenberg-Heeren (født i Heeren; død 1820) arvet Heeren, Hilbeck, Werve og Hahnen og giftet seg i 1795 med Caroline av Bodelschwingh (født 1771 i Bodelschwingh; død 1818 Heeren), søster av Luise (se under Karl Wilhelm Georg ), som var gift. Hun brakte med seg som medgift eiendommene til Gut Oevinghausen, Mehrum og Löhnen inn i ekteskapet. Etter hennes død giftet Friedrich Wilhelm seg med Maria Sophia av Ascheberg fra Haus Venne i 1818. Hans førstefødte sønn fra sitt første ekteskap overtok arven i Heeren i 1820,

• Friedrich Wilhelm (“Fritz”) av Plettenberg-Heeren (født 1796 i Heeren; død 1861). I 1821 giftet han seg med sin kusine Caroline av Bodelschwingh-Plettenberg, en datter av onkelen Karl Wilhelm Georg. Han gikk først inn i militærtjeneste, kjempet i frigjøringskrigene i 1813 og studerte juss i Heidelberg, Göttingen og Berlin. I 1840 tildelte kong Friedrich Wilhelm IV av Prøysen ham tittelen kammerherre. Da han døde i 1861, døde den mannlige linjen til familien von Plettenberg-Heeren ut. Arvingdatteren Bertha (født 1832; død 1900) giftet seg med Adolf Eugen Ludwig av Bodelschwingh-Plettenberg (se under Bodelschwingh-Plettenberg zu Heeren).
• Karl Ludwig Adolf av Plettenberg, (født 1801 i Heeren; død 1857 Bodelschwingh), overtok Haus Mehrum i 1830 og giftet seg med Wilhelmine av Bodelschwingh-Plettenberg fra fyrstehuset Bodelschwingh i 1831. De hadde to sønner, Gustav og Udo, og grunnla dermed grenlinjen Plettenberg-Mehrum. Karl av Plettenberg-Mehrum var den utpekte kommendator av Johannesordenen, men døde kort tid før hans bekreftelse av kongregasjonens daværende Ordensmester. Hans eldste sønn Gustav Karl av Plettenberg (født 1835 i Mehrum; død 1910) var opprinnelig premierløytnant i Garde-Landwehr-kavaleriet, senere kaptein og innflytelsesrik sjef for det rhenske kooperativet av St. Johannesordenen. I 1862 giftet han seg med Elisabeth av Rosenberg fra familien Klötzen. De fikk fire barn, hvorav det andre, Karl Anton av Plettenberg (født 1871 i Mehrum; død 1942 i Køln) arvet eiendommen. Han var kongelig kammerherre, major i det 1. Garde-Uhlan Regimentet, formann for det nordtyske Lloyd og borgermester i Voerde. Hans første ekteskap var med enken Margarethe Kohl, men ekteskapet endte med skilsmisse i 1919. I 1930 giftet han seg med enken Klara Wendelstadt, født Pfeifer (født 1877; død 1950) fra Køln. I 1929 solgte han Mehrum-huset og flyttet til Køln, hvor han døde barnløs i 1942. Noen år senere ble Haus Mehrum en del av det 9. distrikt ved Rhinkrysset. Den amerikanske hæren skadet den så hardt under Operation Flashpoint at den måtte rives i 1965. I dag gjenstår bare noen få rester av muren.

Bodelschwingh-Plettenberg zu Bodelswingh

Carl Wilhelm Georg av Plettenberg-Heeren, fra 1805 av Bodelschwingh-Plettenberg

• Karl Wilhelm Georg av Plettenberg -Heeren (født 1765 i Heeren; død 1850 i Drais ) ble i 1788 gift med Anna Luise Freiin av Bodelschwingh (f 1766 i Bodelschwingh; død 1833), arving etter Bodelschwingh og Sandfort. Som niese til den siste Fogden av Elspe, hadde hun også arvet eiendommene Bamenohl, Borghausen, Oevinghausen, Schwerte, Werl og Westhemmerde ti år tidligere. Ekteskapet resulterte i tre sønner og fire døtre. Carl la, med prøyssisk godkjennelse fra 1805, til Bodelschwingh til hans navn og våpenskjold, og etablerte dermed familielinjen for friherrene av Bodelschwingh-Plettenberg zu Bodelschwingh. Han var arvemarskalk av grevskapet Mark, storkommandør av Det Tyske ordensballei i Utrecht og stormester i frimurerordenen. Etter at hans kone Christine døde i 1833, giftet han seg i 1834 på nytt med sin andre kone, datteren til halvbroren Adolf, Bertha Freiin av Plettenberg (født 1808 i Sedan; død 1845 i Bodelschwingh). Datteren Marie ble til av dette ekteskapet. Hans etterkommere var

• Gisbert av Bodelshwingh-Plettenberg (født 1790 i Bodelschwingh; død 1866), eier av Bamenohl, Borghausen, Bodelschwingh, Schwarzenberg, Haus Rodenberg, Haus Schörlingen ved Waltrop, samt Geretzhoven slott, Haus Katz og Katzcherhof i Hertugdømmet Jülich, Teschendorf i Vest-Pommern, Gut Drais i hertugdømmet Nassau og Huis Loowaard i provinsen Gelderland i Nederland. I 1826 ble han på livstid valgt til Overhuset i det vestfalske provinslandsstinget. Han var gift med Wilhelmine “Minette” av Plettenberg-Stockum (født 1795 i Egeln; død 1866). Blant hans arvinger var Adolf Eugen Ludwig (født 1826 i Geretzhoven; død 1902 i Heeren) og

• Carl Gisbert Wilhelm av Bodelschwingh-Plettenberg (født 1821 i Geretzhofen; død 1907 i Bodelschwingh), som arvet eiendommene Bodelschwingh, Rodenberg, Geretzhoven og Schwarzenberg slott. Han kjøpte Drais-huset av broren Gisbert og var fra 1847 gift med Eugenie av Quadt-Wykratdt-Hüchtenbruck (* 1824 i Köln; død 1907 i Dorloh), som han bodde hos i Bamenohl til farens død, hvoretter han overtok Bodelschwingh og Drais. Hans datter Wilhelmine “Minette” (født 1849 i Düsseldorf; død 1920 i Dorloh) fikk denne eiendommen gjennom ekteskapet i 1867 til sin mann Dodo Alexander Friherre av Innhausen og Knyphausen (født 1835 i Potsdam; død 1911 i Dorloh), Hr. Leer-Thedinga, som da også bar tittelen greve av Bodelschwingh-Plettenberg i tillegg til fødselsnavnet. De hadde fem sønner og tre døtre. Sønnen

• Karl Moritz av Innhausen og Knyphausen, greve av Bodelschwingh-Plettenberg (født 1871 i Bodelschwingh; død 1958). Etter ham fulgte sønnen

• Edzard (født 1905; død 1984), som var den siste som hadde urtittelen greve av Bodelschwingh-Plettenberg. Hans etterkommere bærer alle navnet Friherr eller Friinne av Innhausen og Knyphausen. Haus Bodelschwingh og Gut Drais er fortsatt i deres eie i dag.

• Adolf av Bodelschwingh-Plettenberg (født 1797; død 1869), halvbror til Karl Wilhelm Georg), var en rettsridder av Johannesordenen, ble skadet i slaget ved Waterloo, giftet seg med Luise av Plettenberg-Heeren i 1827 og overtok i 1861 Sandfort-godset og slottet nær Olfen som tilhørte familien Bodelschwingh. Han var også politisk aktiv og var i kontakt med Friherren av Stein i 1830–31. Datteren Bertha giftet seg senere med sin halvonkel Karl Wilhelm Georg.

Bodelschwingh-Plettenberg zu Heeren, senere Plettenberg-Heeren

Adolf Eugen Ludwig av Bodelschwingh-Plettenberg (1826–1902)

• Adolf Eugen Ludwig av Bodelschwingh-Plettenberg (født 1826 i Geretzhoven; død 1902 i Heeren), sønn av ovennevnte Gisbert av Bodelschwingh-Plettenberg, arvet Bamenohl, Borghausen, Schlubberbruch og Weuspert, og giftet seg i 1856 med sin tremenning Bertha av Plettenberg-Heeren (født 1832; død 1900) (se ovenfor Plettenberg-Heeren), eier av godsene Heeren, Hilbeck, Werve og Hahnen. Deres sønn

• Friedrich Gisbert Adolf (også kalt "Fritz", "Heinrich" eller "Päppel") Greve av Plettenberg-Heeren (født 1863 i Heeren; død 1924 samme sted) giftet seg i 1892 med Ehrengard von Krosigk (født 1873 i Rathmannsdorf; død 1943 i Muttrin). Han var kongelig prøyssisk kammerherre og major, arvemarskalk i grevskapet Mark, medlem av det prøyssiske overhuset og rettsridder av Johanniterordenen. I anledning av den 25-årige tronebestigelsen til keiser Wilhelm II, ble denne familien i 1913 opphøyet til prøyssisk grevestand under navneformen Greve av Plettenberg-Heeren, en førstefødselsrettstittel knyttet til fideikommisset Heeren, slik at de øvrige familiemedlemmene fortsatt var Friherrer av Plettenberg. Han hadde syv døtre og én sønn:

• Wilhelm-Adolf "Affel" av Plettenberg-Heeren (født 1902 i Heeren; død 1950 i Hamm) giftet seg i 1930 med Emilie, Grevinne Eckbrecht av Dürckheim-Montmartin (født 1909 i Düsseldorf; død 1995 i Hilbeck), og de fikk fire sønner og én datter. Kort tid etter sin fars død i 1924, oppløste han fideikommisset Heeren. Eiendommene Heeren, Hilbeck, Bamenohl og Weuspert ble derfor fordelt blant hans fire sønner. Disse eiendommene er fremdeles bebodd av familien Plettenberg.

Lenhausen-Stockum-grenen

Lenhausen slott

Plettenberg-Lenhausen-linjen (katolsk)

Prins-biskop Friedrich Christian av Plettenberg (1644–1706)

Heidenreich av Plettenberg (født ca. 1450; død 1485), den andre sønnen til Heidenreich av Plettenberg zu Bamenohl, ble født i Waldenburg og var medeier av Finnentrop-godset. I 1457 kjøpte han slottet Lenhausen fra Heinrich av Lenhausen, som var barnløs. Han giftet seg med Adelheid av Wrede og delte i 1483 sin eiendom mellom sine to sønner. Lenhausen ble delt inn i et øvre og et nedre hus.

Heinrich av Plettenberg zu Lenhausen, det tredje barnet, giftet seg med Margarethe Agathe av Böckenförde i 1575 og fikk syv barn med henne.

• Christian av Plettenberg zu Lenhausen (født 1576; død før 1646), deres eldste sønn, mottok underhuset og giftet seg med Anna Fogdinne av Elspe zu Borghausen og Bamenohl. Ekteskapet ga barna Ida (født 1603; død 1671, abbedisse av Fröndenberg Kloster), Christian (født 1612; død 1687) og Bernhard (født 1618; død 1679), som giftet seg med Odila av Fürstenberg i 1643, som fødte ham ni barn.

• Friedrich Christian (født 1644; død 1706), eldste sønn av Bernhard, var fra 1688 til 1706 prins-biskop av Münster. Blant hans brødre var Ferdinand (domprost i Münster), Wilhelm (landkomtur av Den tyske orden), Christian Dietrich (1647–1694, domskolastiker i Hildesheim), Friedrich Mauritz (1648–1714, domherre i Münster og Hildesheim), Johann Adolph (kammerherre ved kurfyrstendømmet Köln og deputert for det vestfaliske riksridderskapet) og Bernhard (1657–1708, domkantor i Paderborn). Sammen med de sistnevnte ble Friedrich Christian i 1689 opphøyet til riksfriherrestanden av keiser Karl VI.

• Johann Adolphs sønner, Ferdinand og Friedrich Bernhard Wilhelm, oppnådde status som keiserlige grever i 1724.

Ferdinand (født 1690; død 1737) ble førsteminister under erkebiskopen og kurfyrsten av Köln, Clemens August I av Bayern, og var en viktig støttespiller for Maria Theresia av Østerrike i arvefølgen for de habsburgske erblandene. Han grunnla linjen Plettenberg-Wittem, også kjent som Mietingen, som senere døde ut. Under hans ledelse ble det monumentale Nordkirchen slott ferdigstilt i 1734, og dette forble i familiens eie frem til 1833. Hans bror, Friedrich Bernhard Wilhelm, kjøpte Hovestadt slott i Lippetal i 1710, som fortsatt bebos av familien. I 1733 flyttet familien sin hovedresidens fra Lenhausen dit. I 1874 restaurerte de det øvre huset i Lenhausen. Siden 1927 har en gren av familien igjen brukt det som sitt familiære bosted.

Billedhuggeren Bernhard von Plettenberg, som ble født på Hovestadt slott, kom fra denne linjen. Den østerrikske Mixed Martial Arts-utøveren og CrossFitteren Livia von Plettenberg bærer familienavnet gjennom adopsjon.

• 
  Hovestadt Slott
• 
  Nordkirchen Slott

Plettenberg-Wittem- eller Plettenberg-Mietingen-linjen (utdødd)

Wittem slott

Ferdinand av Plettenberg-Lenhausen kjøpte herrskapene Eys og Wittem, og ble i 1724/25 opphøyd til Greve av Plettenberg og Wittem. I 1732 fikk han riksstandskap med sete og stemme i kollegiet for de vestfaliske riksgrevene. Denne riksstandseiendommen gikk tapt til Frankrike i 1801 gjennom freden i Lunéville. Han giftet seg med Bernardina Alexandrina av Westerholt-Lembeck (født 1695). Under hans sønn Franz Joseph gikk familien konkurs, noe de først klarte å løse gjennom salg av flere eiendommer og lån fra slektninger. Hans barnebarn Maximilian Friedrich førte kort tid etterpå familien inn i en ny konkurs.

Ved riksdeputasjonens hovedkonklusjon i 1803 mottok Maximilian Friedrich kompensasjon for byene Mietingen og Sulmingen i Schwaben. De to stedene ble opphøyet til Grevskapet Mietingen, som ble mediatisert allerede i 1806 og falt til kongeriket Württemberg som klasseregel. Grev Maximilian Friedrich av Plettenberg-Wittem zu Mietingen (født 1771; død 1813) var det siste mannlige avkommet av denne linjen. Hans datter Maria fra ekteskapet med Maria Josephina, Grevinne av Gallenberg (1784–1839) giftet seg med den keiserlige kammerherren Nicolaus Greve av Esterházy de Galantha i 1833.

Plettenberg-Stockum-linjen (protestantisk)

Motstandskjemper Kurt Friherre av Plettenberg (1891–1945)

Hermann av Plettenberg, eier av de øvrige husene i Lenhausen, kjøpte Stockum-godset av brødrene Friedrich og Ewert von Neheim i 1494 og grunnla dermed Lenhausen- og Stockum- linjen, hvis medlemmer ofte hadde gjort karriere i militærtjeneste siden trettiårskrigen. De tilhørte den protestantiske delen av familien og flyttet senere livet sitt til Bückeburg, sete for kongehuset i Schaumburg-Lippe, og til Berlin.

Også fra denne linjen kom:

• Mauritz Henrich av Plettenberg (født 1668), Herre (Lord) av Nieder-Lenhausen, Finnentrop og Stockum, generalmajor for infanteriet i nederlandsk tjeneste, hans sønn
• Christoph Friedrich Steffen av Plettenberg (født 1698 i Plettenberg; død 1777 på Haus Heyde ), som ga store bidrag til Fredrik den store i Schlesienskrigene. En av sønnene hans,
• Dietrich Christian Johann av Plettenberg (født 1748; død 1818), oberst i det prøyssiske kuirassierregiment nr. 3, overtok godset. Sønnen hans arvet ham
• Eugen Gustav Friedrich Adolf (født 1805; død 1886). hvis sønn,
• Karl av Plettenberg (født 1852 Neuhaus; død 1938 Bückeburg ) var generaladjutant for Kaiser Wilhelm II. Hans sønn
• Kurt av Plettenberg (født 1891 Bückeburg; død 1945 Berlin) var motstandsmann i Det tredje riket og var involvert i attentatforsøket mot Adolf Hitler 20. juli 1944.

Våpenskjold

Familievåpenet er delt, heraldisk gull til høyre og blått til venstre. På hjelmen med blått og gull hjelmklede en blå og en gull hegrefjær. En likhet med våpenskjoldet til den adelige Fogden av Elspe -familien kan sees.

Litteratur

• Genealogisches Handbuch des Adels, (GHdA), ISSN 0435-2408 Hans Friedrich von Ehrenkrook, Friedrich Wilhelm Euler, Walter von Hueck, Christoph Franke, Gottfried Graf Finck von Finckenstein:
  • GHdA, Gräfliche Häuser, A (Uradel), Band I, III, VI, XV, XIX, Limburg an der Lahn 2009. ISBN 978-3-7980-0846-5.
  • GHdA, Freiherlliche Häuser A (Uradel), Band VII, XII.
• Gothaisches Genealogisches Taschenbuch. Auszug:
  • Gothaisches Genealogisches Taschenbuch der Gräflichen Häuser, Justus Perthes, Gotha. Jg. 1831, (Erstaufnahme), ff 1938, bis 1942. Letztausgabe zugleich Adelsmatrikel der Deutschen Adelsgenossenschaft.
  • Gothaisches Genealogisches Taschenbuch der Freiherrlichen Häuser, Justus Perthes, Gotha. Jg. 1855, 1859, ff. u. a. 1864, ff. 1908, ff. bis 1942. Letztausgabe zugleich Adelsmatrikel der Deutschen Adelsgenossenschaft.
• (de) Rudolfine von Oer: «Plettenberg, von.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 20, Duncker & Humblot, Berlin 2001, ISBN 3-428-00201-6, s. 535 (digitalisering).
• Detlev Schwennicke (Bearb.). Europäische Stammtafeln. N.F., Bd. 24. Rund um die Ostsee. - 3. Frankfurt a. M.: Vittorio Klostermann. s. Vorwort ungezählte Seite 2f, Tafeln 41–67. 
• Johann Suibert Seibertz. Urkundenbuch zur Landes- und Rechtsgeschichte des Herzogthums Westfalen – Erster Band. 799 bis 1300. Arnsberg. 
• Max von Spießen. Die Familie von Plettenberg in Westfalen. In: Jahrbuch für Genealogie, Heraldik und Sphragistik 4. Mitau. s. 7–21. 
• Karl-Heinz Stoltefuß. Heeren-Werve. Landschaft - Siedlung - Bauern - Adel. Ein Beitrag zur Ortsgeschichte der Gemeinde Heeren-Werve. Kamen: Selbstverlag. 

Sekundærlitteratur

• Albert K. Hömberg. Geschichtliche Nachrichten über Adelssitze und Rittergüter im Herzogtum Westfalen und ihre Besitzer/ H. 10. Kirchspiele Elspe, Förde, Kirchhundem, Kirchveischede, Oberhundem, Rahrbach und Schönholthausen (Kreis Olpe II). Münster: Historische Kommission für Westfalen. 
• Otto Hupp. Münchener Kalender 1908. Verlagsanstalt München/Regensburg. 
• Sven Solterbeck. Blaues Blut und rote Zahlen. Westfälischer Adel im Konkurs 1700-1815. Münster: Waxmann Verlage. s. 455. 
• Wilhelm Voss. Fretter und seine alten Höfe, Abschrift 2012. Heimatbund Finnentrop. 
• Friedrich W. Schulte. Der Streit um Südwestfalen im Spätmittelalter: die Grafen von der Mark, die Erzbischöfe von Köln; im Blickpunkt: die Burg Schwarzenberg. Iserlohn: Mönnig. s. 232. 

Eksterne lenker

• (en) House of Plettenberg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons