Hugh Thompson jr.
| Hugh Thompson jr. | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Hugh Clowers Thompson Jr. 15. apr. 1943[1][2]  Atlanta | ||
| Død | 6. jan. 2006[1][2][3] (62 år) Alexandria[3] Kreft | ||
| Beskjeftigelse | Flyger, helikopterpilot | ||
| Utdannet ved | Troy University Stone Mountain High School | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Utmerkelser | Distinguished Flying Cross Bronze Star Medal Purple Heart Air Medal Soldier's Medal[3] | ||
| Våpenart | United States Navy, United States Army | ||
| Militær grad | Major | ||
| Deltok i | Vietnamkrigen, Tết-offensiven | ||
Hugh Thompson jr. (født 15. april 1943 i Atlanta, Georgia, USA, død 6. januar 2006 i Alexandria, Louisiana) var en amerikansk helikopterpilot under Vietnamkrigen som ble berømt for å gripe inn og redde sivile vietnamesere som var i ferd med å bli drept av amerikanske soldater i My Lai-massakren.
Thompson var i den amerikanske marinen fra 1961 til 1964. Han gikk inn i hæren i 1966, og fikk opplæring som helikopterpilot.
Thompson i My Lai
[rediger | rediger kilde]16. mars 1968 fløy Thompson med mannskap Glenn Andreotta og Lawrence Colburn over landsbyen My Lai, da de observerte døde vietnamesiske sivile på bakken.
Colburn fortalte seinere:
- «Det var lørdag og markedsdag, Vi så en masse folk forlate landsbyen med tomme dunker og kurver som beveget seg langsomt, de gikk nedover denne veien, antakelig sånn som de hadde gjort hver eneste lørdags morgen i generasjoner... [etter 15 – 20 minutter] da vi kom tilbake var folkene vi så på veien fortsatt der, bare at de var døde alle sammen. Kvinner, barn og eldre menn.
- Å, barna. Det var det som slo oss alle sammen... Det var groteskt. Riktig, babyer. De lå sammen med mødrene og bestemødrene. Kurvene ved siden av dem. ... Det siste vi ønsket å innrømme var at det var våre egne menn som gjorde dette.»
Colburn fortalte hvordan de markerte sårede med røykgranater for at de skulle kunne flys ut.
- «Vi markerte denne ene kvinnen som hadde sår i brystet. Hun bevegde en arm svakt, ba om hjelp. Mr. Thompson... hang der 10 fot over bakken fordi han så en soldat komme mot henne. Det var (kaptein Ernst) Medina (kommandant for soldatene i My Lai). Vi pekte ned på henne. Han sparket til henne, tok et skritt bakover og skjøt henne rett foran oss. Det var da vi samtidig sa noe sånt som «you son of a bitch». Da visste vi det. Mysteriet var løst.»
Colburn fortalte hvordan landsbyboerne var blitt drevet ned i ei grøft og skutt på kloss hold.
- «De voldtok kvinnene med M16-geværer, bajonetter. De sodomiserte barn. De hogde hodet av folk. De drepte en munk, kastet han ned i en brønn med en håndgranat. Det var så obskønt. Det eneste de ikke gjorde var å spise folkene.»
De tre fløy inn i landsbyen og landet i ildlinjen mellom de amerikanske soldatene og vietnamesere som flykta fra dem. Til tross for at han hadde lavere rang enn flere av offiserene som var tilstede, kommanderte Thompson dem til å stoppe massakren, og han beordret Andreotta og Colburn til å skyte på amerikanske soldater som nektet å adlyde ham.
Thompson konfronterte løytnant Steven Brooks som forberedte seg på å sprenge ei hytte full av sårede vietnamesere i lufta. Han fikk dem ut av hytta, og fikk overtalt tre kamphelikoptre til å lande og evakuere 11 sårede sivile. Dette var stikk i strid med alle militære ordrer.
Da de fløy ut så Andreotta noe som beveget seg i ei grøft. Helikopteret landet og et levende barn ble funnet og evakuert fra haugen av døde kropper i grøfta.
Thompson rapporterte massakren. Etter dette ble det gitt ordre til ildopphør i My Lai. Ifølge offisielle amerikanske kilder var da 347 drept, i hovedsak eldre, kvinner og barn.
Etterspill etter My Lay
[rediger | rediger kilde]Både Colburn og en deltaker i massakren framholt at Thompson var i livsfare i My Lay. Den berømte journalisten Seymore Hersh, som avslørte massakren, understreka at han viste et «utrolig mot».
Men Thompson fikk ingen takk fra sine overordnete for å gripe inn mot krigsforbrytelsene.
Etter massakren ble Thompson kommandert til å fly farlige misjoner uten å få flystøtte, noe som han sjøl og andre oppfattet som ei form for straff. Han blei skutt ned og totalhavarerte helikoptre fem ganger, og brakk ryggen siste gang.
Han fortalte seinere at tilbake i USA fikk han dødstrusler og ble trakasert og isolert av andre offiserer. Han fryktet også at han skulle bli stilt for krigsrett.
Til sammenlikning fikk de skyldige for krigsforbrytelsene i My Lai disse dommene:
- Løytnand Calley satt 3,5 år i militær husarrest før han ble dømt til livsvarig fengsel for mord på 22 sivile. Dagen etter ble han frigitt av president Richard Nixon.
- Kaptein Medina ble frikjent for krigsrett.
- Av 26 soldater opprinnelig tiltalt var Calley den eneste som fikk noen slags dom.
I forsvaret for de ansvarlige i My Lai ble det seinere holdt fram at de var unge og uerfarne. De tre som stoppet dem var 24 (Thompson), 20 (Colburn) og 18 (Andreotti).
Anerkjennelse i Thompsons siste år
[rediger | rediger kilde]Thompson ble i sine siste år en helt for fredsbevegelsen i USA. I 1999 var han og Colburn med i ledelsen for Stonewalk, ei gruppe som trakk en stein på et tonn med innskriften Ukjente sivile drept i krig fra Boston til USAs nasjonalkirkegård i Arlington, Virginia.
I 1998 vendte Thompson og Colburn tilbake til My Lai, der de møtte flere landsbyboere de hadde redda og dediserte en folkeskole til landsbybarna.
Thompson kritiserte USAs invasjon av Irak i 2003.
Etter at historia hans ble gjenfortalt i et fjernsynsprogram på 1990-tallet begynte også holdninga å endre seg i det offisielle USA og det militære.
Etter en ti-årig kampanje ble Thompson tilbudt Soldatmedaljen (The Soldier's Medal), den amerikanske hærens høyeste utmerkelse for mot utvist utafor direkte kamp mot fienden. Thompson sa ja på betingelse av at mannskapet hans også fikk medaljen, og på 30-årsdagen for massakren fikk fikk Thompson, Andreotta og Colburn omsider en offisiell anerkjennelse for heltemot. (Andreotti falt i Vietnam tre uker etter massakren og fikk medaljen posthumt.)
Mange kritiserte at utmerkelsen kom svært seint, og pekte på at det over disse 30 åra hadde vært vist en langt større vilje til å forstå og unnskylde de ansvarlige for massakren enn til å hedre de tre i helikopteret.
Thompson ble et symbol for militære som var opptatt av å hindre krigsforbrytelser. Han ble i 2003 invitert til å gi en forelesning om yrkesmilitær etikk ved den amerikanske marines akademi (US Naval Academy). I de siste åra holdt han et årlig foredrag på United States Military Academy i West Point, med obligatorisk oppmøte for kadettene. Thompsons råd til soldater som fikk en illegal ordre var:
- «Rapporter det, men ikke vent å få noen takk.»
Kaptein Lawrence Lockwood, som på 1990-tallet var i den amerikanske okkupasjonsstyrken i Haiti, blei berømt da han i strid med ordrer undersøkte mishandling av fanger i Port Au Prince. Han blei stilt for krigsrett og kasta ut av den amerikanske hæren for det. Mens han var offiser, hadde han et bilde av Hugh Thompson jr. på skrivebordet sitt.
I et fjernsynsintervju i 2004 sa Thompson om soldatene i My Lai: «Jeg skulle ønske jeg var mannfolk nok til å tilgi dem, men jeg sverger ved Gud at jeg klarer det ikke».
Thompson ble begravet i Lafayette, Louisiana med fulle militære æresbevisninger, inklusive 21-skudds salutt og en helikopteroverflyvning over gravferden.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Find a Grave, oppført som Hugh C. Thompson, Find a Grave-ID 12922923, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Hugh Thompson, Jr., SNAC Ark-ID w6dr4j7d, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c nyti.ms, besøkt 18. desember 2016[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Linder, Douglas (1999) The Heroes of My Lai (first-hand report by Thompson) (På engelsk. Thompsons vitnemål i krigsrettssaka – The My Lai Courts-Martial 1970.)
- Bock, Paula (10. mars 2002) The Choices Made: Lessons from My Lai on drawing the line (På engelsk: Colburns historie.)
- Goldstein, Richard (7. januar 2006) Hugh Thompson, 62, Who Saved Civilians at My Lai, Dies. (På engelsk. Nekrolog i New York Times)