Honorius av Canterbury
| Den hellige Honorius Erkebiskop | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Ukjent Roma? | ||
| Død | 30. september 653 Canterbury | ||
| Beskjeftigelse | Misjonær, katolsk prest  | ||
| Embete |
| ||
| Gravlagt | St. Augustine's Abbey | ||
| Saligkåret | - | ||
| Helligkåret | Kort tid etter sin død | ||
| Anerkjent av | Den katolske kirke | ||
| Festdag | 30. september | ||
| Se også | Ekstern biografi | ||
| Vernehelgen | - | ||
| I kunsten | Som erkebiskop | ||
Honorius (død 30. september 653 i Canterbury) var erkebiskop av Canterbury fra 627 til sin død.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn, misjonær
[rediger | rediger kilde]Han var romer av fødsel, og kan ha vært en av de første misjonærene som ble sendt til England av pave Gregor den store for å evangelisere landet. Det er dog mer sannsynlig at han kom i den andre gruppen i 601.[1][2] Det er ikke kjent hvorvidt Honorius var et navn han hadde fra fødselen, eller om han valgte det senere, da han ble erkebiskop.[3]
Erkebiskop
[rediger | rediger kilde]I 627 ble han konsekrert som erkebiskop av Paulinus av York i Lincoln.[4] Honorius skrev til pave Honorius I og oppfordret ham til å opphøye bispesetet i York til erkebispedømme, slik at når én erkebiskop av England døde, den annen kunne konsekrere den avdøde erkebiskops etterfølger. Paven gik kmed på dette. Han sendte et pallium som skulle til Paulinus.
Men det kom ikke frem i tide.[5] For sa Paulinus etter kong Edwin av Northumbrias død måtte flykte fra York ble han tatt imot av Honorius og utnevnt til biskop av Rochester.
Honorius konsoliderte konversjonen av England ved å sende Felix av Burgund (St. Felix) til Dunwich.[6] Det er godt mulig at kong Sigeberht av East Anglia, som hadde gått over til den kristne tro mens han var i landflyktighet på det uropeiske kontinent, allerede kjente Felix, og stod bak Felix' reise til Honorius. Erkebiskop Honorius konsekrerte antagelig Felix som første biskop av East Anglia[7], skjønt det kan ikke utelukkes at dette hadde skjedd allerede før han kom fra kontinentet.
Honorius konsekrerte også den første angelsaksiske biskop, Ithamar av Rochester,[6] og hans etterfølger var også en engelsk innfødt.[1]
Erkebiskop Honorius hadde få konflikter med den irske misjonsinnsats, og beundret Aidan av Lindisfarne, en av de ledende irske misjonsprester.[8]
Etter erkebiskop Honorius' død skulle det ta 18 måneder før hans etterfølger kom på plass.
Død, ettermæle
[rediger | rediger kilde]Honorius døde 30. september 653,[9] som den siste av de gregorianske misjonærer.[3] Han ble begravet i St. Augustine's kirke i Canterbury.[5] Han bøe senere venerert som helgen, med festdag 30. september.[7] Hans relikvier bøe overført til en ny grav i 1091, og omtrent på den samme tid ble hans hagiografi nedtegnet av Goscelin.[10] I 1120-årene vites det at hans relikvier fortsatt var i St. Augustine's.[11]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- William Hunt, Honorius [St Honorius] (d. 653), rev. N. P. Brooks, Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, 2004; online edn, Oct 2005 gesehen am 8. März 2012
- Michael Lapidge: Honorius. In: Lapidge et al (Hrsg.): The Blackwell Encyclopaedia of Anglo-Saxon England. Wiley-Blackwell, Oxford u.a. 2001, ISBN 978-0-6312-2492-1, S. 242
- Farmer, David Hugh: Dictionary of Saints. Oxford, 2011, 5. Auflage, ISBN 978-0-19-959660-7, Seite 214
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Hindley Brief History of the Anglo-Saxons pp. 43–45
- ^ Stenton Anglo-Saxon England p. 112–113
- ^ a b Sharpe "Naming of Bishop Ithamar" English Historical Review p. 3
- ^ Blair World of Bede pp. 96–97
- ^ a b Hunt "Honorius (St Honorius)" Oxford Dictionary of National Biography
- ^ a b Brooks Early History of the Church of Canterbury pp. 65–67
- ^ a b Walsh New Dictionary of Saints p. 268
- ^ Mayr-Harting Coming of Christianity p. 94
- ^ Fryde, et al. Handbook of British Chronology p. 213
- ^ Blair "Handlist of Anglo-Saxon Saints" Local Saints and Local Churches p. 539
- ^ Hayward "Absent Father" Journal of Medieval History p. 217 footnote 72