Hopp til innhold

Hjernebark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hjernebarkens plassering (cerebral cortex).
Skive av hjernebarken, ca. 10,5 mm bred.

Hjernebarken, cerebral cortex, cortex cerebri eller bare korteks er det ytre laget av storehjernen, en del av hjernen som finnes hos alle virveldyr (som mennesket).

Den består av grå substans, en substans som i en levende hjerne snarere er rosa – ordet "grå substans" kommer av at fargen på ikke-levende hjernebark har en grå farge. Grå substans består av nevronale cellekropper og deres umyeliniserte fibre. Laget på innsiden av grå substans er hvit substans, som i hovedsak består av gliaceller og myeliniserte nervefibre som forbinder forskjellige regioner av sentralnervesystemet med hverandre. Hvitfargen kommer av et stort innhold av myelin. I den hvite substansen finnes også bunter av nervecellekropper som kalles ganglier. Hjernebarken hos mennesket er rundt 2–5 millimeter tykk og furet. Kvinner har i gjennomsnitt 19 milliarder og menn har i gjennomsnitt 23 milliarder [1][2][3] nevroner i hjernebarken.

Hos «høyerestående» dyr (spesielt pattedyr) er overflaten på hjernebarken sterkt foldet, noe som er karakteristisk for dyr med mer avanserte hjerner. Foldingen gir en stor overflate med plass for flere nerveceller på et mindre volum som gjør hjernen kompakt nok til å passe i skallen. De dype furene kalles (sulci) og forhøyningene mellom furene kalles hjernevindinger (gyri). Hjernebarken deles inn i fire hjernelapper, frontal lappen, temporal lappen, parietallappen og occipital lappen. Og den er involvert i mange komplekse hjernefunksjoner, som hukommelse, oppmerksomhet, sensoriske prosesser, tenkning, språk og bevissthet.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Azevedo, Frederico A.C.; Carvalho, Ludmila R.B.; Grinberg, Lea T.; Farfel, José Marcelo; Ferretti, Renata E.L.; Leite, Renata E.P.; Filho, Wilson Jacob; Lent, Roberto; Herculano-Houzel, Suzana (2009). «Equal numbers of neuronal and nonneuronal cells make the human brain an isometrically scaled-up primate brain». The Journal of Comparative Neurology. 513 (5): 532–541. PMID 19226510. doi:10.1002/cne.21974. 
  2. ^ Herculano-Houzel, S. (20. juni 2012). «The remarkable, yet not extraordinary, human brain as a scaled-up primate brain and its associated cost». Proceedings of the National Academy of Sciences. 109 (Supplement_1): 10661–10668. PMC 3386878Åpent tilgjengelig. PMID 22723358. doi:10.1073/pnas.1201895109. 
  3. ^ Herculano-Houzel S (2009). «The human brain in numbers: a linearly scaled-up primate brain». Frontiers in Human Neuroscience. 3: 31. PMC 2776484Åpent tilgjengelig. PMID 19915731. doi:10.3389/neuro.09.031.2009.