Hidalgo
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| Hidalgo | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
| Land |  Mexico | ||||
| Status | Delstat | ||||
| Grunnlagt | 1869 | ||||
| Oppkalt etter | Miguel Hidalgo | ||||
| Hovedstad | Pachuca | ||||
| Postnummer | 42-43 | ||||
| Retningsnummer | 771 | ||||
| Areal | 20 846 km² | ||||
| Befolkning | 2 665 018 (2010) | ||||
| Bef.tetthet | 127,84 innb./km² | ||||
| Språk | Isthmus-Cosoleacaque Nahuatl, Central Puebla Nahuatl, Chinantec of Ojitlán, Sierra Otomi, Huehuetla Tepehua, Western Huasteca Nahuatl, Central Huasteca Nahuatl, Southern Pame, Eastern Huasteca Nahuatl, Michoacán Mazahua, Mezquital Otomi, Tenango Otomi, Malinaltepec Me'phaa  | ||||
| Høyde o.h. | 1 918 meter | ||||
| Nettside | www | ||||
 Hidalgo 20°28′42″N 98°51′49″V | |||||
Hidalgo er en delstat i Mexico, beliggende i høylandet nord for Mexico by. Utstrekningen er på 20 846 km², noe som er litt mindre enn Nord-Trøndelag, og innbyggertallet ligger på ca. 2,7 millioner. Hovedstaden heter Pachuca. Hidalgo grenser mot delstaten México i sør, Querétaro i vest, San Luis Potosí i nord, Veracruz i øst og Tlaxcala og Puebla i sørøst.
Geografi
[rediger | rediger kilde]Hidalgo består av høye fjell i Sierra Madre Oriental-kjeden som løper parallelt med Gulfkysten. Høyest når Cerro de la Peñuela med 3350 moh, mens hovedstaden Pachuca ligger i 2400 meters høyde. Øst for fjellene ligger La Huasteca-regionen, som faller ned mot lavlandet i nabodelstaten Veracruz og er fuktig og tropisk. Vest for fjellene ligger de store dalførene, som har et tørrere klima. Vegetasjonen varierer, i østhellingen ned mot Gulfkysten er det tropisk skog, høyt til fjells dominerer furuskogene, mens noen av dalene i vest er preget av tørre stepper.
Historie
[rediger | rediger kilde]Hidalgo inngår geografisk, historisk og kulturelt i hovedstadsregionen Mexicodalen. De ulike kulturene som gjennom historien har blomstret i området, har også omfattet Hidalgo. Både olmekerkulturen og Teotihuacán-kulturen hadde sterk innflytelser i området. På 1000–1100-tallet var byen Tula sør i Hidalgo hovedstad i tolteker-sivilisasjonen, en krigersk kultur som dominerte sentrale deler av Mexico, og som også i perioder kontrollerte Yucatán-halvøya. De siste århundrene før den spanske erobringen var Hidalgo dominert av aztekerne. Like etter erobringen bygde fransiskanerne og augustinerne befestede klostre for å omvende lokalbefolkningen til kristendommen. Ca. 1550 ble det også gjort funn av sølv og andre metaller, og flere gruvebyer ble etablert i området. Etter frigjøringen fra Spania inngikk Hidalgo i delstaten Mexico, men i 1869 ble Hidalgo skilt ut som egen stat. På 1800-tallet fant det sted en betydelig oppgradering av gruveindustrien, og arbeidere fra Cornwall ble invitert inn.
Befolkning og kultur
[rediger | rediger kilde]Befolkningen er sammensatt av urfolk, først og fremst otomí-nasjonen, men også nahua-folket, totonakerne og andre. Mestisene er likevel i stort flertall. Gruvearbeidere fra Cornwall innførte fotball til regionen og Mexico, og deres Cornish pies ble i Hidalgo til pastes, en lokal spesialitet som nå like gjerne fylles med chilisauser som blekfett engelsk fyll.
Verdt å se i Hidalgo
[rediger | rediger kilde]
Hidalgo har mange minner fra sin lange historie, og i Tula kan man se ruinene av tolkernes hovedstad. Mest kjent er «atlantes», store steinstøtter med menneskelig form. Mange av klostrene fra den første spanske tiden fra 1500-tallet er svært severdige, det samme gjelder gamle gruvebyer som Pachuca og Mineral del Monte. Også de koniske siloene er spesielle. Endelig har delstaten ikke mindre enn tre nasjonalparker.
Se også
[rediger | rediger kilde]
