Hopp til innhold

Hermes Trismegistos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hermetisme var en åndsretning på 200- og 300-tallet som forente gresk filosofi, særlig nyplatonisme, med egyptisk mytologi og magi. Man antok at guden / vismannen Hermes Trismegistos hadde skrevet flere av de hermetiske skriftene, hvorav Corpus Hermeticum og Asklepios er de mest kjente.
Illustrasjon: fra en mosaikk i gulvet på katedralen i Siena, fra 1480-tallet.

Hermes Trismegistos (gresk: Ἑρμῆς Τρισμέγιστος for «trefoldig største Hermes») er en synkretistisk sammensmeltning av den greske guden for Merkur, Hermes, og den egyptiske guden Thot. Frem til inn i Nytiden trodde man i Europa at Hermes Trismegistos var en historisk person.

Hermes og Thot er også blitt identifisert med Enok. Over tid ble han utviklet til en gud for visdom og assosiert med magi, musikk, medisin, astronomi, geometri, tegning og skriving. Det greske tilnavnet Trismegistos, «den trefoldig store», kommer av at han hadde kunnskapen om de tre domener i naturen: det mineralske, det vegetabilske og det animalske. I den egyptiske formen, Thoth, var Hermes også gud over underverdenen hvor han skrev dommene over de dødes sjeler.

Hermes var populær i middelaldersk magi og alkymi. Han var gullmaker og eier av et segl som kunne lukke hermetisk. Myten om dette seglet er opphavet til ordet hermetikk/hermetisk.

Hermes Trismegistos var angivelig opphavsmann til de såkalte hermetiske skrifter, Hermetica, hvorav de viktigste er samlingen Corpus Hermeticum, Asklepios og Smaragdtavlen. Corpus Hermeticum er en senere sammenredigering av 17 tekster fra 200- og 300-tallet, den første og mest kjente av disse er Poimandres (latin: Pymander). Teksten Diskursen om den åttende og den niende ble funnet blant Nag Hammadi-skriftene i 1945, mens Utdrag fra talen til Tot og Verdens jomfru er kjent fra 400-tallsantologien Stobaei Hermitica.

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Wikisource har originaltekst relatert til denne artikkelen: