Hopp til innhold

Hemlokkslekten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hemlokkslekten
Vestamerikansk hemlokk
Nomenklatur
Tsuga
Carrière
Populærnavn
hemlokk
Klassifikasjon
RikePlanteriket
DivisjonKarplanter
KlasseNakenfrøede planter
OrdenBartrær
FamilieFurufamilien
Økologi
Antall arter: 8
Habitat: skog
Utbredelse: Nord-Amerika, Øst-Asia, Himalaya
Inndelt i

Hemlokkslekten (Tsuga) er en slekt med eviggrønne bartrær i furufamilien. De ligner mye på gran, men har mykere og finere bar. Navnet hemlokk viser til at knuste nåler har en duft som minner om giftkjeks, hemlock på engelsk.

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]

Hemlokk er middels store eller store trær. Den største arten er vestamerikansk hemlokk som blir opptil 79 m høy. Trærne har en konisk eller irregulær krone, og toppskuddet henger som regel litt ned. Barken er grå eller brun, skjellaktig og ofte med dype furer. Greinene er horisontale og ofte buet nedover. Nålene sitter enkeltvis og varer i flere år; de er flate eller litt kantete. Spalteåpningene sitter i to linjer på undersiden av nåla; bare fjellhemlokk har spalteåpninger på oversiden. Konglene sitter endestilt på skudd fra forrige år og henger som regel ned. Frøene har vinge og spres med vinden.[1][2][3][4]

Disse trærne hogges litt for trevirke og papirmasse, men hemlokk har større betydning som levested for ville dyr og på grunn av den estetiske verdien. Det er over 250 varieteter og kultivarer som dyrkes i hager.[5]

Utbredelse og systematikk

[rediger | rediger kilde]

Hemlokk vokser fra havets nivå til 3800 moh. i Nord-Amerika og Asia. De vokser sakte, lever lenge og tåler mye skygge, men kan ikke overleve langvarige tørkeperioder. Områdene de vokser i har oseanisk eller subkontinentalt klima med en årsnedbør på 700–4500 mm i året, og temperaturen ligger det meste av tida mellom −10 °C og 20 °C. Vestamerikansk hemlokk ved den nordamerikanske stillehavskysten og himalayahemlokk i Himalaya danner store skoger, mens de andre artene vokser spredt blant andre treslag i temperert løvskog eller barskog i fjellene.[5][6]

En regner nå med åtte arter av hemlokk. Farjon (1990) angir en niende art, Tsuga forrestii, men molekylærgenetiske data har vist at den hører til midt i Tsuga chinensis. Farjon plasserer Tsuga mertensiana i underslekta Hesperopeuce og de andre artene i underslekta Tsuga.[4][5][7] Fylogenetiske studier som kombinerer morfologi og molekylærgenetikk antyder at T. mertensiana er søsterarten til de andre hemlokkartene. Nothotsuga longibracteata er søsterarten til hele hemlokkslekta, og Flora of China inkluderer denne arten i Tsuga.[1][8]

I østlige Nord-Amerika har kanadahemlokk (Tsuga canadensis) en vid utbredelse, mens carolinahemlokk (Tsuga caroliniana) bare finnes i et lite område i de sørlige Appalachene, der den vokser sammen med kanadahemlokk. I vestlige Nord-Amerika har vestamerikansk hemlokk (Tsuga heterophylla) og fjellhemlokk (Tsuga mertensiana) omtrent samme utbredelse, men fjellhemlokk vokser høyere til fjells og er eneste art i Sierra Nevada.[5]

Nordjapansk hemlokk (Tsuga diversifolia) vokser nord på den japanske øya Honshu, mens sørjapansk hemlokk (Tsuga sieboldii) vokser på sørlige Honshu, Shikoku og Kyushu. Hemlokken på den koreanske øya Ulleungdo er tradisjonelt regnet til T. sieboldii, men molekylærgenetikk tyder på den er mer i slekt med T. diversifolia. Kinahemlokk (Tsuga chinensis) vokser i Kina inkludert Taiwan og er en svært variabel art, både morfologisk og genetisk. Trærne på Taiwan bør kanskje skilles ut som en egen art, Tsuga formosana. Himalayahemlokk (Tsuga dumosa) vokser i Himalaya og Sørvest-Kina.[5]

Fossiler

[rediger | rediger kilde]

Fossiler fra tidsrommet sen kritt til pliocen–pleistocen er kjent fra store deler av Eurasia og Nord-Amerika. De eldste fossilene er pollen fra sen kritt som er funnet nær Opole i Polen. Slekten spredte seg til Nord-Amerika via landbruene som i paleogen forbandt Europa og Nord-Amerika. Pollen er funnet i avsetninger fra paleocen og eocen i England, Irland, Svalbard, Axel Heibergs land og vestlige USA.[6] På Den iberiske halvøy dannet hemlokk i miocen og pliocen blandingsskog 1000–1800 moh. sammen med bjørk, bøk, Cathaya og seder.[9]

Hemlokk tåler ganske mye kulde, men er avhengig av fuktig klima, og de tørre forholdene under istidene gjorde at utbredelsen skrumpet inn. Hemlokk klarte seg likevel bedre enn mange andre treslag og døde ikke ut i Europa før midtre pleistocen.[10][11] Pollenfunn fra bunnen av Svartehavet viser at Tsuga var vanlig i nordlige Anatolia fram til for 1,27 millioner år siden, og deretter fantes sporadisk fram til for 230 000 år siden. I Nord-Hellas var den vanlig fram til for 1,1 millioner år siden og deretter sporadisk fram til for 700 000 år siden[12]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Tsuga». Flora of China. Besøkt 26. desember 2015. 
  2. ^ «Tsuga». Flora of North America. Besøkt 26. desember 2015. 
  3. ^ A. Mitchell (1977). Trær i skog og hage. Oversatt av I. Gjærevoll. Tiden. s. 141–147. ISBN 82-10-01282-7. 
  4. ^ a b «Tsuga». The Gymnosperm Database. Besøkt 31. desember 2015. 
  5. ^ a b c d e N.P. Havill m.fl. (2008). «Phylogeny and biogeography of Tsuga (Pinaceae) inferred from nuclear ribosomal ITS and chloroplast DNA sequence data» (PDF). Systematic Botany. 33 (3): 478–489. ISSN 1548-2324. 
  6. ^ a b B.A. LePage (2003). «A new species of Tsuga (Pinaceae) from the middle Eocene of Axel Heiberg Island, Canada, and an assessment of the evolution and biogeographical history of the genus». Botanical Journal of the Linnean Society. 141 (3): 257–296. ISSN 1095-8339. doi:10.1046/j.1095-8339.2003.00131.x. 
  7. ^ A. Farjon (1990). Pinaceae: drawings and descriptions of the genera Abies, Cedrus, Pseudolarix, Keteleeria, Nothotsuga, Tsuga, Cathaya, Pseudotsuga, Larix, and Picea. Königstein: Koeltz Scientific Books. ISBN 3-87429-298-3. 
  8. ^ J.D. Baker (2009). A Phylogenetic Analysis of Species Relationships in Hemlocks, the Genus Tsuga (Pinaceae). Electronic Theses and Dissertations (avhandling). Paper 1791. 
  9. ^ G. Jiménez-Moreno, S. Fauquette og J.-P. Suc (2010). «Miocene to Pliocene vegetation reconstruction and climate estimates in the Iberian Peninsula from pollen data» (PDF). Review of Palaeobotany and Palynology. 162 (3): 403–415. ISSN 0034-6667. doi:10.1016/j.revpalbo.2009.08.001. 
  10. ^ P. Corrado og D. Magri (2011). «A late Early Pleistocene pollen record from Fontana Ranuccio (central Italy)». Journal of Quaternary Science. 26 (3): 335–344. Bibcode:2011JQS....26..335C. ISSN 1099-1417. doi:10.1002/jqs.1459. 
  11. ^ D. Magri m.fl. (2017). «Quaternary disappearance of tree taxa from Southern Europe: timing and trends». Quaternary Science Reviews. 163 (1): 23–55. ISSN 1095-8339. doi:10.1016/j.quascirev.2017.02.014. 
  12. ^ D. Biltekin m.fl. (2015). «Anatolia: a long-time plant refuge area documented by pollen records over the last 23 Million years» (PDF). Review of Palaeobotany and Palynology. 215: 1–22. ISSN 0034-6667. doi:10.1016/j.revpalbo.2014.12.004. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
  • Himalayahemlokk
    Himalayahemlokk
  • Hemlokkskog i delstaten New York
    Hemlokkskog i delstaten New York
  • Hengende toppskudd hos fjellhemlokk
    Hengende toppskudd hos fjellhemlokk
  • Kongler og bar hos canandahemlokk
    Kongler og bar hos canandahemlokk
  • Fjellhemlokk
    Fjellhemlokk
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hemlokkslekten&oldid=23493999»