Hopp til innhold

Habibullāh Kalakāni

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Habibullāh Kalakāni
Født19. jan. 1890[1]Rediger på Wikidata
Kabul
Død2. nov. 1929Rediger på Wikidata (39 år)
Kabul
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Konge av Afghanistan (1928–1929) Rediger på Wikidata
NasjonalitetAfghanistan

Habībullāh Kalakānī (født 1890 i Kuh Daman nær Kabul, død 1929 i Kabul) (حبیبالله کلکانی),var en etnisk tadsjiker som ble emir av Afghanistan fra januar til oktober 1929 etter å ha avsatt Amanullah Khan, sjah av Afghanistan.[2]

Hans virkelig navn er omdiskutert, men han er generelt kjent som Bacha-i-Saqao eller Bachai Saqao, noe som betyr «sønn av vannbæreren». Han ledet et suksessfullt opprør mot sjahen etter at reaksjonen mot dennes reformpolitikk hadde i oktober gått over til åpent opprør i hovedstaden Kabul. I opprøret sto Habibullah Kalakani fram som en opprørsleder. Han greide å fordrive Amanullah Khan fra Kabul og utnevnte seg selv til den nye sjah og ga han seg da et nytt navn, Habībullāh Khādem-e Dīn-e Rasūlallāh («Tjeneren av religionen til Guds budbringer»). 14. januar 1929 abdiserte Amanullah Khan og hans eldre bror Inayatulla abdiserte den 17. januar. Kalakanis første tiltak var å stoppe alt som minnet om vestlig tilnærming, blant annet ble kun tradisjonelle klær tillatt. Hans tid ved makten ble dog kortvarig. Ved september 1929 hadde Amanullah Khan omgruppert sine folk og fått tilbake sin fremste general fra Europa, sin onkel Mohammed Nadir Khan. Generalens hær sveipte gjennom vestlige og sørlige Afghanistan. Kalakani ble styret i oktober 1929 og offentlig henrettet ved henging.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 11921203X, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Habibullah Kalakani». Afghanistan Online

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]