Gustav Antonio Gjessing
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Gustav Antonio Gjessing | |||
---|---|---|---|
Født | 22. sep. 1835[1] | ||
Død | 3. des. 1921[1] (86 år) | ||
Beskjeftigelse | Lingvist, filolog, oversetter | ||
Nasjonalitet | Norge |
Gustav Antonio Gjessing (født 22. september 1835 i Drammen, død 3. desember 1921 på Lysaker) var en norsk filolog og skolemann. Han var sønn av Christian Gjessing og Anne Stoltenberg, og gift med Helga Margarita Elisabeth Monrad, en datter av teologen og filosofen Marcus Jacob Monrad. G. A. Gjessing var far til arkeologen Helge Gjessing og farfar til arkeologen og sosialantropologen Gutorm Gjessing.
Gjessing er særlig kjent for sine oversettelser av norrøne kildetekster, først og fremst Den ældre Edda (1866 og 1899), men leverte også viktige bidrag til sagaforskningen, bl.a. med sitt tobindsverk om Undersøgelse af Kongesagaens Fremvæxt (1873 og 1876).
Fra 1865 til 1880 var Gjessing adjunkt og etter hvert overlærer ved Kristiansand katedralskole. Fra 1880 til 1904 var han rektor ved Arendals skole. Gjessing var medlem av Arendal bystyre fra 1897 til 1900, og dessuten formann for Arendals Museum.
Utvalgte arbeider
[rediger | rediger kilde]- Sagan um Torstein Stangehogg – oversettelse (under psevdonymet Vigfús), i: Dølen nr. 3. 1858 – 1858
- Trældom i Norge – i: Annaler for nordisk Oldkyndighed og Historie – 1862
- Den ældre Edda. Norrøne Oldkvad – oversettelse, i: Program fra Christianssands skole – 1866
- Undersøgelse af Kongesagaens Fremvæxt I-II – 1873–1876
- Jómsvíkingasaga i latinsk Oversættelse af Arngrimr Jonsson – utgiver, i: Program fra Christianssands skole – 1877
- Egils-saga’s Forhold til Kongesagaen, i: Arkiv for nordisk filologi – 1885
- Sœmund frodes forfatterskab, i: Sproglig-historiske studier tilegnede professor C.R. Unger – 1896
- Den ældre Edda – 1899
Referanser
[rediger | rediger kilde]