Hopp til innhold

Guillaume av Evreux

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Guillaume av Evreaux
Fødtdato ukjent
Normandie
Død18. april 1118
Fontenelleklosteret
Hjerneslag
BeskjeftigelseLensherre Rediger på Wikidata
EktefelleHelvide av Nevers
FarRikard av Évreux
MorGodkildis
SøskenAgnes, Countess of Evreux
Raoul II de Tosny
Robert de Stafford
NasjonalitetFrankrike
GravlagtAbbey of Saint Wandrille
SpråkNormannisk
Våpenskjold
Guillaume av Evreuxʼ våpenskjold

Guillaume av Evreaux (født ukjent, død 18. april 1118) var en greve av Évreux fra 1067 til 1118, og tilhørte den mektige normannisk adelen i løpet av perioden som fulgte den normanniske erobringen av England. Han er en av få som har dokumentert sin tilstedeværelse i slaget ved Hastings av Vilhelm erobrerens våpenbrødre.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Første år

[rediger | rediger kilde]

Guillaume (fransk for Vilhelm) var sønn av Rikard, greve av Évreux, og hans hustru Godkildis, også kalt for Adelaide.[1] Før hans mor giftet seg med Richard var hun gift med Roger I av Tosny, herre av Conches, og hadde født ham flere barn, blant annet Raoul II de Tosny. Guillaume, referert til som greve av Évreux så tidlig som 1066, bidro med 80 skip i den planlagte invasjonen av England dette året.[2] Imdilertid etterfulgte han ikke sin far før året etter, noe som indikerer at listen er en anakronisme «så langt som normanniske navn opptrer.»[3] Guillaume er av få kjente kampfeller av Vilhelm erobreren ved slaget ved Hastings i 1066.[4] For sin deltagelse ble han belønnet med en beskjeden bygsel i Hampshire, Berkshire og Oxfordshire.[5] Året for hans fødsel er ikke kjent, men han var antagelig ennå ikke i myndig alder i 1066, noe som kan ha forhindret ham å fra en mer fordelaktig andel i England.[6] En annen indikator av hans ungdom i 1066, er det faktum at han kjempet for kong Henrik I av England i slaget ved Tinchebray i 1106, rundt 40 år senere.[5]

Lokale stridigheter

[rediger | rediger kilde]

Fra 1084 til 1086 bekjempet Guillaume vicomte av Maine, Hubert II de Beaumont-au-Maine, og gjorde opprør mot Vilhelm erobreren, men ble tatt til fange under beleiringen av festningen Sainte-Suzanne i januar 1085. To år senere døde Vilhelm, noe Guillaume trakk fordeler av og drev ut kongens garnison fra Évreux. Det samme året døde hans svoger Simon I de Montfort, og hans datter, Bertrade de Montfort, og Guillaume overtok formynderskapet av henne. Dette foruten et nytt opprør var til Guillaumes fordel. Den nye hertugen av Normandie, Robert Curthose, sønn av Vilhelm erobreren, måtte be om støtte fra greven av Anjou for å stå imot opprøret. Greven aksepterte, men krevde å få gifte seg med Bertrade de Montfort som motytelse. Guillaume gikk med på giftemålet uten at han fikk godtgjørelse. Det skjedde i form av arven etter Raoul de Gacé. I 1090 blir ekteskapet inngått og opprøret ble behørig slått ned.

Samme år begynte Guillaume av Evreux sin private krig mot sin nabo og halvbror i Conches, Raoul II de Tosny.[7] Det skaffet hertug Robert Curthose mer problemer. Årsaken til striden var fiendskapet mellom Helvide, Guillaumes’ hustru, og Isabelle de Montfort, hustru til Raoul de Tosny, og det som utløste striden var et kvinnerov, bortførelsen av Agnes, datter av Rikard av Evreux og bror av Guillaume. Som en av hans første støttespillere, søkte Raoul hjelp hos Robert Curthose, men fikk kun med seg vage løfter tilbake.[7] Raoul dro deretter til kong Vilhelm Rufus av England som var langt mer villig til å yte ham støtte da han var på utkikk etter måter å underminere sin bror Robert Curthose i Normandie.[7] Raoul førte kampene fram til 1092 inntil det kom en fredsavtale mellom dem. Roger I av Tosny døde i 1094, og striden om arven satte freden til side.

I 1096 dro Robert Curthose på det første korstoget og pantsatte hertugdømmet Normandie til sin bror Vilhelm Rufus. I 1097 dro Guillaume på krigstokt mot kong Filip I av Frankrike i Vexin, og året etter ble fulgt av nye angrep mot Maine. I år 1100 ble Vilhelm Rufus drept ved tilsynelatende en ulykkestilfelle, og Guillaume og Raoul de Tosny grep sammen sjansen, og i den forvirring som oppsto etter kongens død, herjet de eiendommene i Beaumont-le-Roger som blir holdt av Robert de Beaumont. Robert Curthose kom siden tilbake fra korstoget og oppdaget at hans yngre bror Henrik Beauclerc har latt seg krone til engelsk konge, en rett han selv hevdet han har som eldre bror.

Etter et mislykket invasjonsforsøk i England ble Henrik I og Robert Curthose enig om en fredsavtale, men noe få år senere invaderte den engelske kongen Normandie. Guillaume av Evreaux stilte seg på kongens side da slaget ved Tinchebray ble utkjempet i 1106. Det førte til et nederlag for Robert Curthose og en gjenforening England og Normandie. Guillaume ble derimot misfornøyd med de nye tidene i Normandie og kom etter hvert i opposisjon til Henrik I. Kongen forviste Guillaume og hans hustru Helvide til grevskapet Anjou for fjorten måneder i årene 1112–1113. I løpet av denne tiden gikk Fulko, greve av Anjou, og Amaury III av Montfort sammen i en allianse for å angripe Henrik I, og Guillaume deltok sannsynligvis i dette angrepet. Da det ble signert en fredsavtale i februar 1113 kunne Guillaume dra tilbake til sine eiendommer i Normandie.

Siste år

[rediger | rediger kilde]

Etter hvert som grev Guillaume ble eldre og noe mer svak, tok hans hustru Helvise styringen over Évreux.[8] Orderic Vitalis beskrev henne som følgende: "Grevinnen utmerket seg med sin klokskap og skjønnhet; hun var en av de høyeste kvinner i hele Evreux, og av god fødsel som datter av Vilhelm, den strålende greve av Nevers." [8] Men hun var åpenbar viljesterk og dristig i sine politiske affærer og ofte ignorerte hun råd fra sin ektemanns baroner.[8] Etter tallrike klager mot henne til kongen, og det faktum at hun hadde fjernet kongens befestning ved Évreux, førte til at både Guillaume og Helvise ble forvist ved to anledninger.[8]

I 1114 døde grevinne Helvise og ble gravlagt i Noyon.[9] Guillaume ble «rammet av apopleksi», et gammelt medisinsk begrep som kan bety blødning, raseri eller hjerneslag, og døde den 16. april 1118, og ble gravlagt ved Fontenelle-klosteret, ved siden av sin far.[8] Det faktum at han døde uten barn ble et problem for kong Henrik I av England da Guillaumes nærmeste slektning var nevøen Amaury III av Montfort, en vasall av Ludvig VI av Frankrike.[10] I henhold til Ordericus Vitalis tok kong Henrik selv Evreaux ettersom Amaury de Montfort «hadde forspilt kongens gunst ved sin frekkhet».

Grev Guillaume og hans hustru Helvise donerte eiendom til klosteret i Saint-Martin, Troarn, ved charter datert i [1100/14]. Med råd fra Roger, abbed av Saint-Evroul, grunnla de et kloster i Noyan.[11] I 1108 tok Guillaume og hans hustru fra sine egne midler for å opprette en kirke dedikert til jomfru Maria, men grunnet forstyrrelser ved deres forvisning og andre vanskeligheter, døde de før kirken var ferdigstilt.[12]

Ekteskap og barn

[rediger | rediger kilde]

Guillaume var gift med Helvise eller Helvide av Nevers, datter av Guillaume I, greve av Nevers, og av hans første hustru Ermengarde, grevinne av Tonnerre.[13] De fikk en sønn som sannsynligvis døde før 1092.[10]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Cokayne, George Edward (1953): The complete peerage; or, a history of the House of lords and all its members from the earliest times, bind XII, del 1, red. Geoffrey H. White, London: The St. Catherine Press, Ltd., s. 757
  2. ^ Houts, Elisabeth M. C. van (1988): «The Ship List of William The Conqueror» i: Anglo-Norman Studies X; Proceedings of the Battle Conference 1987, red. R. Allen Brown, Woodbridge: The Boydell Press, Appendiks 4, s. 179
  3. ^ Houts, Elisabeth M. C. van (1988): 'The Ship List of William The Conqueror', s. 167
  4. ^ Cokayne, George Edward (1953): The complete peerage, s. 47-48
  5. ^ a b Keats-Rohan, K.S.B. (1999): Domesday People, A Prosopography of Persons Occurring in English Documents 1066-1166, bind I, Woodbridge: The Boydell Press, s. 469
  6. ^ Searle, Eleanor (1988): Predatory Kinship and the Creation of Norman Power, 840-1066, Berkeley: University of California Press, s. 134
  7. ^ a b c Crouch, David (2007): The Normans; The History of a Dynasty, London; New York: Hambledon Continuum, s. 216-217
  8. ^ a b c d e Ordericus Vitalis (1854): The Ecclesiastical History of England and Normandy, overs. Thomas Forester, bind III, Henry G. Bohn, London, s. 420
  9. ^ Ordericus Vitalis (1854): The Ecclesiastical History of England and Normandy, s. 420 & n. 2
  10. ^ a b Crouch, David (2007): The Normans; The History of a Dynasty, London; New York: Hambledon Continuum, s. 186
  11. ^ Ordericus Vitalis (1854): The Ecclesiastical History of England and Normandy, s. 419
  12. ^ Ordericus Vitalis (1854): The Ecclesiastical History of England and Normandy, s. 419-420
  13. ^ Schwennicke, Detlev (1989): Europäische Stammtafeln: Stammtafeln zur Geschichte der Europäischen Staaten, Neue Folge, Band III Teilband 4, Marburg, Germany: J. A. Stargardt,, Tafel 716

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Foundation for Medieval Genealogy : Comtes d'Evreux
  • Bauduin, Pierre (2004): La première Normandie (Xe-XIe siècles), [détail des éditions], s. 333-7.
  • Dates, David (1989): «Normandy and England after 1066» i: English Historical Review, vol.104, n°413, s. 855
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Guillaume_av_Evreux&oldid=20937853»