Griff

En skulptur av fabeldyret griff, en blanding av løve og ørn, ved Kasteel de Haar i Nederland.

«Utstoppet griff» fra Zoologisk Museum i København.

Griff (fra gresk grypos, trolig fra hebraisk) er et fabeldyr som blir framstilt som en krysning mellom en løve og en ørn. Forestillingene om griffer er mer enn fem tusen år gamle, og vesenet har i flere kulturer vært brukt som symbol på årvåkenhet og aktpågivenhet. Griffen forekommer som motiv i gamle utsmykninger, skulpturer, malerier og annen kunst. Av og til ble griffen også avbildet uten vinger eller med slangehale istedenfor løvekropp.

Ettersom løven tradisjonelt ble ansett som dyrenes konge, og ørnen som fuglenes konge, i middelalderen, ble griffen antatt å være en spesielt kraftig og majestetisk skapning. Siden den klassiske antikken var griffer vært kjent for å vokte skatter og uvurderlige eiendeler.

Av liknende fabeldyr kan nevnes hippogriff, en krysning mellom hest og griff.

Etymologi

Minoisk griff med vinger fra Kreta.

Etymologien til dette ordet griff er fortsatt usikkert. Det er mange teorier, blant dem er at det kan være beslektet til det greske ordet grypos, γρυπός, som betyr «buet» eller «kroket». Gresk gryph, γρύφ, fra γρύφ «krumneset» eller «med krumt nebb», er foreslått. Gjennom indoeuropeisk kan det være beslektet med norsk krum.

En utvidet teori er at gresk grúp(o)s, «griff» er lånt fra semittisk, eksempelvis akkadisk karubu (oksekoloss). Sammenlign med det hebraiske ordet for kjeruber (mytologiske blandingsvesener), kərúv,כרוב.

På engelsk er det griffin, men eldre stavinger kunne være griffon eller gryphon. Det norske ordet gribb, fra norrønt gripr, fra middelnedertysk grip, etter latin gryps, grypus, fra gresk gryps; er egentlig det samme ordet som griff.

Ordene for «griff» og «gribb» sammenblandes for øvrig på en interessant måte i flere språk, noe som avspeiler sammenblandingen av fantasivesener med virkelige dyr og fugler omtalt i historier fra fremmede land. På svensk kalles «griff» grip, en språklig variant av det norske ordet «gribb». Ordet forekommer blant annet i det svenske jagerflynavnet JAS Gripen, der JAS står for jakt («jager»), attack («angrep») og spaning («rekognosering»), mens Gripen betyr «Griffen». På svensk heter derimot «gribb» gam, mens Gam i norsk og dansk folketro er navn på en kjempefugl i slekt med Fugl Rok. På Island er gammur en kjempeørn avbildet i landets riksvåpen.

Griff som symbol i kunst og kultur

Antikk mynt fra Abdera, en tidligere gresk by på kysten av Thraki, dekorert med griff og epigrafiske elementer

Griffen har tradisjonelt symbolisert sola, himmelen og det gylne morgengryet. Den har i tillegg blitt ansett som en forening av ørnens og løvens krefter og symbolinnhold. Som skattevokter har griffen stått for årvåkenhet og hevn, og man finner griffer på greske sarkofager som gravens og de dødes beskytter. Den ble i det hele tatt brukt mye i gresk kunst, der den var viet til Apollon som solgud, til Athene som representant for visdom og til Nemesis for hevn. Fremstillinger av lignende vesener møter man også blant annet i oldtidens Egypt, Syria, Babylonia og Assyria. I orienten var den, i likhet med dragen, ofte et symbol på visdom og åndelig opplysning. I kristen forestillingsverden kunne griffen symbolisere djevelen som flyr bort med menneskenes sjeler, eller være et bilde på de kristnes fiender og forfølgere. Fra og med Dante mistet den imidlertid sin negative betydning og ble et symbol på Kristi doble natur som menneske og gud, og for paven som representant for både åndelig og verdslig makt. Griffen kan bli funnet skulpturert ved en rekke kristne kirker.

Man finner griffer på de steder man venter det – og der man minst venter det. På taket av Nasjonalgalleriet i Oslo; som en del av Aslans hær i Narnia; og i diverse bøker innen fabelprosa som i Eragon av Christopher Paolini hvor to ni meter høye griff-statuer i gull vokter inngangen.

Griffen skal ha vært ansett som en fiende av hesten, men den uhyre sjeldne avsporingen mellom en griff og en hest resulterte en hippogriff. Griffene ble påstått å leve i det sørlige India, og det ble sagt at de der voktet gullgruver og skremte vekk inntrengere.

John Milton i Paradise Lost nevner griffen som vokter av gull og som en hentydning til Satan:

«As when a Gryfon through the Wilderness

With winged course ore Hill or moarie Dale,

Pursues the Arimaspian, who by stelth

Had from his wakeful custody purloind

The guarded Gold [...]»

Griff i heraldikken

Pommerns våpen er en griff. I den nordiske unionskongen Erik av Pommerns våpensegl (bildet over) .finner man griffen i det fjerde feltet.

Fra middelalderen av forekommer griffer i heraldikken, der de blir avbildet med forkroppen til en ørn og bakkroppen til en løve. Vi finner griffer i våpen fra alle land med europeisk heraldikk, og både i offentlige og private våpen, samt i fantasivåpen.

I Norge har Troms' fylkesvåpen en opprett gull-griff, det vil si at den står oppreist på baklabbene. I blasoneringen er griffens stilling ikke nevnt, fordi den oppreiste stillingen er den vanligste posisjonen for en griff i våpen. Griffen i Troms' våpen er basert på Bjarkøyættens våpensegl fra middelalderen. Det samme er den halve griffen fra 1986 i kommunevåpenet for Bjarkøy. Kommunevåpenet viser forparten til en griff, det vil si nokså likt en ørn, men med ørneklør og to ører på hodet.

Den svenske byen Malmö har som skjoldmotiv et griffhode, det vil si et ørnehode med ører. Malmös griffhode antas å være et tegn på kongens velvilje. Byvåpenet har trolig sammenheng med griffen i våpenet til den nordiske unionskongen Erik av Pommern, fordi Malmö ble tildelt våpenet i et dokument som han har signert. Også andre våpnskjold i Skåne har den såkalte Skånegriffen som motiv.

I slektsvåpenet til den norske slekten Døderlein, er det en opprett griff. Slekten Døderlein er opprinnelig innvandret fra Tyskland, der den fikk et våpenbrev i 1605 med griffen som holder en plante, korsblomsten linsøster, i klørne. Den innvandrede norske slekten Matheson, bruker to tilbakeskuende griffer som skjoldholdere.

Heraldisk griffer kan også bli framstilt uten vinger, og har i våpenet til Östergötland dragevinger i stedet for ørnevinger.

Norske og svenske eksempler

• 
  Opprett griff med sverd, våpen 2. bataljon Brigade Nord.
• 
  En opprett griff i Troms' fylkesvåpen.
• 
  En halv griff i kommunevåpenet til tidligere Bjarkøy kommune i Troms.
• 
  Kommunevåpenet til den svenske byen Malmö viser hodet av en griff. Motivet stammer fra 1437.
• 
  Griff i våpenskjoldet til det svenske landskapet
  Södermanland.
• 
  Griffen for det svenske landskapet Östergötland er en variant fordi den har dragevinger (flaggermusvinger).
• 
  Opprett og tilbakeseende griff som skjoldholder for Darjes i alliansevåpen med Cappelen, på norsk lysskjold fra ca 1760.

Litteratur

Norsk heraldisk litteratur

• H.J. Huitfeldt-Kaas m.fl.: Norske Sigiller fra Middelalderen, Oslo 1899-1950
• Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2.opplag, Oslo 1976)
• Herman L. Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978
• Hans Cappelen og Knut Johannessen: Norske kommunevåpen, Oslo 1987 med tilleggshefte 1988
• Harald Nissen og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, (Trondheim 1990)

Utenlandsk heraldisk litteratur

• Carl Alex. von Volborth: Alverdens heraldik i farver, Politikens Forlag, København 1972 (oversatt av Sven Tito Achen)
• Ottfried Neubecker: Heraldik. Kilder, brug, betydning, København 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy)
• Carl-Alexander von Volborth: Heraldry – Customs, Rules and Styles, Dorset 1981

Eksterne lenker

• (en) Griffins – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• The Gryphon Pages, et eget nettsted for informasjon om griff.
• The Medieval Bestiary: Griffin
• Four Footed Winged Raptors Gryphons of Greece, Europe and the Near East, kildetekster på gresk, hebraisk og gammelengelsk, med nye engelske oversettelser.