Golem

Golem (hebraisk: גולם‎) er i jødisk mytologi og middelaldersk folketro et levende, menneskeliknende vesen laget av et dødt materiale, ofte leire. Golem betegner også et foster i Bibelens salme 139,16, en ukultivert person i Mishna, og en uformet masse i jødisk mystikk, kabbala.^[1] ^[2] Navnet kommer sannsynligvis fra ordet gelem som betyr «råmateriale».

Kunstig menneske i europeisk jødedom

De tidligste historiene om golemer kommer fra tidlig jødedom. De ble skapt av hellige mennesker som ville prøve å komme nærmest mulig Gud og oppnå noe av hans makt og klokskap. Dette innebar blant annet evnen og muligheten til å skape liv. Likevel ville vesnene en hellig person skapte, bare bli som en skygge sammenlignet med Guds skaperverk. En grunnleggende svakhet ved golemene var for eksempel at de ikke kunne snakke. Å ha en golem som tjener ble ansett som det sikreste tegnet på hellighet og klokskap, og opp gjennom middelalderen er det mange historier om golemer som tilhørte framtredende rabbier.

Med tiden ble golemen tillagt flere egenskaper. I mange historier er golemen utstyrt med magiske eller religiøse innskrifter som holder den i live. Eksempler på dette er å skrive Guds navn i pannen eller på en leirtavle under golemens tunge, eller å skrive ordet emet («sannhet») i pannen. Ved å stryke ut første bokstav og slik endre emet til met («død») kunne man ødelegge eller deaktivere golemen.

Golemen fra Praha

Særlig kjent er golemen fra Praha som ifølge folkelige anekdoter skal ha blitt skapt av Judah Loew ben Bezalel (1525-1609), en jødisk mystiker og ledende rabbiner i byen.^[3] Dette var et vesen formet av leire og gjort levende ved hjelp av mystiske krefter og esoterisk kunnskap slik Gud skapte Adam. Legenden, som først kom på trykk bortimot 200 år etter at Loew døde, hevder at han skapte golemen for forsvare jødene i Praha-gettoen fra antisemittiske angrep, særlig påstander om blodkrenkelser (påstanden om at jøder stjal kristne barn for å bruke barnas blod i ikke-kristne ritualer).^[4] Ifølge jødisk folkeminne skal golem ha vokst, blitt stadig mer voldelig, drept ikke-jøder og spredt frykt. En annen historie forteller om en golem som ble forelsket, men som ble et fryktelig uhyre da kjærligheten ble avvist. Varianter av denne fortellingen beskriver hvordan golemen til sist vendte seg mot sin skaper og også angrep jøder.

Golem i kunst og populærkultur

Det mest kjente eksemplet på bruk av skikkelsen innen litteraturen er boka Golem skrevet av Gustav Meyrink i 1914. Figuren er ellers behandlet i mange bøker, filmer og kunstverk, og har inspirert forestillinger og fortellinger om tilsvarende monstre skapt av mennesker. Av filmversjoner kan nevnes den tyske stumfilmen Der Golem, wie er in die Welt kam fra 1920. Det er en ekspresjonistisk skrekkfilm med regissøren og manusforfatteren en Paul Wegener i tittelrollen.

Referanser

^ «Golem», Jewish Encyclopedia
^ Idel, Moshe (1990): Golem: Jewish Magical and Mystical Traditions on the Artificial Anthropoid. Albany, New York: State University of New York Press. ISBN 0-7914-0160-X. s. 296
^ The Legend of Golem, kort introduksjon
^ Bilefsky, Dan (11. mai 2009): «Hard Times Give New Life to Prague’s Golem». New York Times.

Se også

Frankenstein, litterær fortelling om et kunstig menneske

Eksterne lenker

(en) Golem – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Bakgrunn for legendene om golem (engelsk)
Essayer om golem og jødisk identitet (engelsk)

[Jewish-1] «Golem», Jewish Encyclopedia

[2] Idel, Moshe (1990): Golem: Jewish Magical and Mystical Traditions on the Artificial Anthropoid. Albany, New York: State University of New York Press. ISBN 0-7914-0160-X. s. 296

[3] The Legend of Golem, kort introduksjon

[4] Bilefsky, Dan (11. mai 2009): «Hard Times Give New Life to Prague’s Golem». New York Times.

[1]

[2]

[3]

[4]