Hopp til innhold

Glock

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Glock
Offisielt navnGlock Gesellschaft m.b.H
Org.formSelskap med begrenset ansvar
BransjeVåpenindustri, teknologi
Etablert1963
Eier(e)Glock Privatstiftung (1999–)[1]
Helga Glock[2]
Gaston Glock (ukjent1999)
DatterselskapGlock Inc.
Eierandel iGlock
G17
HovedkontorFerlach (1999–) (Østerrike)[3][2]
Deutsch-Wagram (ukjent1999) (Østerrike)[2]
LandØsterrike
Produkt(er)
39 oppføringer
Glock 17
Glock 17L
Glock 17C
Glock 18
Glock 18C
Glock 19
Glock 19C
Glock 20
Glock 21
Glock 22
Glock 23
Glock 24
Glock 25
Glock 26
Glock 27
Glock 28
Glock 29
Glock 30
Glock 31
Glock 32
Glock 33
Glock 34
Glock 35
Glock 36
Glock 37
Glock 38
Glock 39
Glock 40
Glock 41
Glock 42
Glock 43
skytevåpen
Glock 20C
Glock 21C
Glock 22C
Glock 23C
Glock 31C
Glock 32C
Glock knife
Grunnlegger(e)Gaston Glock
Antall ansatte 1 325[4] (2015)
Nettsted Offisielt nettsted
Kart
Glock
46°31′26″N 14°17′52″Ø

Glock Ges.m.b.H. er en våpenprodusent fra Østerrike.

De mest kjente produktene er halvautomatiske pistoler som blant annet brukes av det norske Forsvaret.[trenger referanse]

Det er kunngjort at norsk politi fra 2023 vil benytte seg av Glock-tjenestevåpen.[5]

Ingeniøren Gaston Glock startet selskapet i Deutsch-Wagram i 1963 med å lage gardinstenger. I 1970-årene begynte firmaet å legge om til å produsere innenfor våpenindustrien, med produksjon av maskingeværbelter, øvelseshåndgranater, plastmagasiner, feltkniver og feltspader for den østerrikske hæren.

Glock produserer 2 typer feltkniver, modell 78 og modell 81, sistnevnte har et 9.75 cm sagblad. Knivene har et spesielt herdet alloy-steel knivblad med sort belegg som beskytter mot rust og hindrer lysrefleksjoner. De har antislipp polymerskjefte med fingerbeskyttelse i stål for perfekt håndbruk. Sliren er støtsikker i polymer med autosikring og enhånds frigjøring for hurtig trekk. Passer belter opp til 5,7 cm.

Feltkniv modell 78

Spesifikasjoner

  • Total lengde: 29,85 cm
  • Bladlengde : 16,5 cm
  • Tommelstøtte med flaskeåpner
  • Hardhet: 50-55 HRC
  • Vekt med slire: 255 gram.
  • Laget i Østerrike

Glock var den første som introduserte en vellykket polymer-pistol i 1982. Pistolen ble utviklet da den østerrikske hæren satte ut anbud på en ny tjenestepistol i 1980. Gaston Glock samlet flere ingeniører og våpeneksperter og ba dem komme med sine synspunkter. Resultatet ble en pistol med kun 36 deler, Glock 17 i kaliber 9 x 19 mm Luger. Pistolen ble adoptert av den østerrikske hær i 1982, og den norske hæren adopterte den i 1985 sammen med Sverige.

En utfordring med første og andre generasjons Glock 17 var at rammestykkene ikke var nummerert og at de ble solgt uten registrering av daværende importør.

Glock-pistolene er verdenskjent for sin ekstreme motstand mot ytre påvirkning, og de har derfor og på grunn av lav pris blitt valgt som tjenestepistoler verden over. I 2003 introduserte Glock sin første pistolmodell i en ny serie i eget kaliber .45 GAP (.45 Glock AUTO PISTOL)

I juli 1985 sender Glock en Glock 17 til BATF (Byrået for alkohol, tobakk og skytevåpen) i USA for godkjenning, og i november opprettes Glock Inc (USA). Året etter, 1986, blir Glock godkjent som importør, og G17 ble godkjent for import. Glock Smyrna i Georgia (USA) er på plass, og de første pistolene ankommer USA. I 1990 bygger Glock en ny ny fabrikk i Smyrna for sammensetting og testing av pistoler. I 2003 ligger gjennomsnittet på import og sammensetting av pistoler på 270.000 pistoler i året. Over 88% av amerikanske politietater brukte i 2005 pistoler fra Glock.

Pistolmodeller

[rediger | rediger kilde]
Glock 17

Rammestørrelser

  • Konkurranse
  • Stor
  • Standard
  • Medium
  • Liten
  • SF (Short-frame = kortere ramme, ny 2007)
Glock 19

Følgende modeller finnes (2008)

Glock 35

En myte om Glock-pistoler er at de ikke kan ses på røntgen, for eksempel på flyplasser, men dette er ikke tilfelle. En ting som er riktig er at en kan skyte med Glock under vann. Det anbefales å skifte ut to rimelige små plastdeler (spring-cups) da de slipper vann inn i tennålkanalen kontra de vanlige som ikke gjør det. Disse plastdelene er kun tilgjengelige for pistoler i 9x19 mm.[6]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ WirtschaftsBlatt, wirtschaftsblatt.at, utgitt 15. april 2013[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c Firmenbuch[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Firmenbuchmonitor.at», besøkt 11. februar 2016[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ https://web.archive.org/web/20160708083057/http://www.trendtop500.at/unternehmen/glock-gmbh/mitarbeiter/.
  5. ^ Grindem, Karianne (4. mars 2022). «Pistoler fra Glock blir politiets nye tjenestepistol». www.politiforum.no. Besøkt 26. mai 2022. 
  6. ^ https://web.archive.org/web/20070831205943/http://www.glock.com/english/options_springcups.htm

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]