Gisseldramaet i Beslan
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Gisseldramaet i Beslan fant sted mellom den 1. september og den 3. september 2004 da Barneskole nummer 1 i byen Beslan i Nord-Ossetia i det sørlige Russland ble beleiret av terrorister. Etter tre dager var gisseldramaet over som en følge av skuddveksling mellom terroristene og russiske sikkerhetsstyrker, hvoretter minst 338 mennesker ble drept, hvorav 155 barn. Hundretalls andre ble såret eller skadet. Flere av gisseltagerne ble lynsjet av den opphissede folkemengden. Den eneste av gisseltagerne som overlevde, tsjetsjeneren Nurpasji Kulajev, har senere blitt tiltalt blant annet for mord og terrorisme.
Den tsjetsjenske separatistlederen og terroristen Sjamil Basajev tok senere på seg ansvaret for gisseltagningen.
Terroristenes krav
[rediger | rediger kilde]
Terroristene skal i begynnelsen ha hatt følgende krav:
- At tsjetsjenske krigere som tidligere var blitt arrestert i Ingusjetia skulle frigis
- At russiske tropper skulle trekke seg tilbake fra Tsjetsjenia.
- At det skulle innledes forhandlinger mellom Nord-Ossetias og Ingusjetias presidenter.
Etter dramaets oppløsning oppga legen Leonid Rosjal at han overleverte en liste med krav fra terroristene til Ingusjetias tidligere president Ruslan Ausjev. Innholdet i denne listen er dog fremdeles ukjent. Ausjev var den eneste forhandleren som var inne hos gisseltagerne under dramaets gang.
Kronologi
[rediger | rediger kilde]Klokken 9.30, lokal tid, 1. september 2004, første dag etter skoleferien, ankom en gruppe på ca. 30 menn og kvinner i en stjålet GAZ-66-bil. Disse stormet Barneskole nummer 1 i Beslan, en skole med elever på mellom syv og atten år. De fleste av terroristene bar svarte finlandshetter, og noen få ble observert bærende på sprengstoff i beltene. Etter en skuddløsning mellom terroristene og politiet, der fem politifolk ble drept, inntok terroristene skolebygningen og tok omtrent 1200 personer som gisler, de fleste under fjorten år. Omtrent femti gisler lyktes i å flykte i sikkerhet under det første angrepet. Det rådet forvirring omkring hvor mange som var igjen i bygningen. Offisielle kilder talte om 350 gisler, mens andre sa at det var så mange som 1500. Senere hørtes gjentatte skuddløsninger fra skolebygningene, noe enkelte mente var for å skremme de russiske sikkerhetsstyrkene. Det ble senere avslørt at to kvinner hadde drept tyve personer i en skolekorridor den første dagen.
På dramaets tredje dag virket det som om noen av gisseltagernes sprengladninger ble utløst. Enkelte vitner oppgir at en dårlig festet ladning i taket på gymnastikksalen falt ned og deretter detonerte seg. I tumultene etter eksplosjonene flyktet en gruppe gisler. Disse har senere oppgitt at de ble beskutt fra taket av gisseltagerne. Russiske styrker skal da ha svart med å storme bygningen.
Vitner oppgir at de ble behandlet med tiltagende brutalitet under dramaets gang. Alle ble nektet vann og ble tvunget til å sitte stille tett sammenpakket i en svært varm gymnastikksal.
Russiske og nordossetiske myndigheter er blitt sterkt kritisert for den katastrofale utviklingen dramaet fikk. Under de avsluttende tumultene lyktes flere gisseltagere i å ta seg ut av bygningen. Sivile og uvedkommende befant seg også rett i bygningens nærhet, og ifølge meldinger hadde bevæpnede sivile også deltatt i stormingen av bygningen.
Beslan har en blandet befolkning, og blant ofrene finnes både muslimer og ortodokse kristne.
Rettslig etterspill
[rediger | rediger kilde]Den eneste kjente overlevende av gisseltagerne, Nurpasji Kulajev, som var 24 år da gisseldramaet fant sted, ble 26. mai 2006 dømt til livsvarig fengsel for mord, terrorisme og kidnapping. Kulajev utpekte under rettssaken Sjamil Basajev som hjernen bak udåden. Kulajev benektet anklagene, og hevdet under rettssaken at han var blitt rekruttert til aksjonen med opplysning om at målet for angrepet var en militær postering i Beslan.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Beslan: Shattered Innocence av Lynn Milburn Lansford (ISBN 978-1419639951)
- Beslan: The Tragedy of School Number 1 av Timothy Phillips (ISBN 1862079277)
- The 2002 Dubrovka and 2004 Beslan Hostage Crises: A Critique of Russian Counter-Terrorism av John B. Dunlop (ISBN 3-89821-608-X)
- The Beslan School Siege and Separatist Terrorism av Michael V. Uschan (ISBN 978-0836865639)
- Terror at Beslan: A Russian Tragedy with Lessons for America's Schools av John Giduck (ISBN 978-0976775300)
- The Beslan Massacre: Myths & Facts av Alexander Burakov (ISBN 978-1500400965)