George Coedès
| George Coedès | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. aug. 1886[1][2][3][4] 16. arrondissement | ||
| Død | 2. okt. 1969[1][2][3][4] (83 år) Paris | ||
| Beskjeftigelse | Historiker, arkeolog, universitetslærer | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | École pratique des Hautes Études | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Medlem av | Académie des inscriptions et belles-lettres (1958–1969) (free member)[5][6] Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Académie des sciences d'outre-mer Société asiatique | ||
| Utmerkelser | Æreslegionen Æresdoktor ved Hong Kong-universitetet Prix Giles (1946) Kommandør av den hvite elefants orden | ||
| Signatur | |||
 | |||
George Coedès (født 10. august 1886 i Paris i Frankrike, død 2. oktober 1969 samme sted) var en ekspert i sørøstasiatisk arkeologi og historie. Coedès ble direktør for det thailandske nasjonalbiblioteket i 1918, og i 1929 ble han leder for L'École française d'Extrême-Orient, en stilling han beholdt fram til 1946. Deretter bodde han i Paris inntil sin død i 1969.
Han skrev to kjente tekster innenfor sitt fagområde: The Indianized States of Southeast Asia (1968, 1975) og The Making of South East Asia (1966), såvel som tallrike artikler hvor han utviklet konseptet om det indianiserte kongerike. Moderne studier har riktignok vist at indianiseringen var mindre komplett enn Coedès hadde ment og at mange innfødte trekk overlevde under den indiske overflaten.[trenger referanse]
Coedès krediteres for å ha gjenoppdaget det tidligere kongeriket Srivijaya,[trenger referanse] som var sentrert omkring den moderne indonesiske byen Palembang.
Verker
[rediger | rediger kilde]- Textes d'auteurs grecs et latins relatifs à l'Extrême-Orient depuis le IVe siècle av. J.-C. jusqu'au XIVe siècle, 1910
- Études cambodgiennes, 1911–1956
- Le Royaume de Çrīvijaya, 1918
- "Some Problems in the Ancient History of the Hinduized States of South-East Asia", Journal of Southeast Asian History, Vol.5, No.2, pp. 1–14
- "À propos de l'origine des chiffres arabes", Bulletin of the School of Oriental Studies, University of London, Vol.6, No.2, pp. 323–328
- "La Stèle de Ta-Prohm", Bulletin de l'École française d'Extrême-Orient (BEFEO), Hanoi, VI, 1906, pp. 44–81
- "The Origins of the Sukhodaya Dynasty" Arkivert 20. oktober 2016 hos Wayback Machine., Journal of the Siam Society, Vol. 14.1, 1921
- Listes generales des inscriptions et des monuments du Champa et du Cambodge, Hanoi, Imprimerie d'Extrême-Orient, 1923
- The Vajiranana National Library of Siam, Bangkok, Council of the National Library, 1924
- Documents sur l'histoire politique et religieuse du Laos occidental, 1925
- "Une exposition de sculptures Khmères et Siamoises au Musée Cernuschi", Artibus Asiae, Vol.1, No.3 (1926), pp. 190–202
- "À propos de la chute du royaume de Çrīvijaya". Bijdragen tot de Taal-, Land- en Volkenkunde van Nederlandsch-Indië, Deel 83, 2de/3de Afl. (1927), pp. 459–472
- "The excavations at Pong Tuk and their importance for the ancient history of Siam"[død lenke], Journal of the Siam Society, Vol.21, part 3, Mar. 1928, pp. 195–209
- "Études cambodgiennes: XXXI. Nouvelles notes sur tcheou ta-kouan", Bulletin de l'École française d'Extrême-Orient (BEFEO), II, pp. 148–151
- "Pa-sseu-wei", T'oung Pao, Second Series, Vol. 30, No. 3/5 (1933), pp. 224–230
- Un grand roi du Cambodge: Jayavarman VII, Phnom Penh, Editions de la Bibliothèque Royale, 1935
- "L'origine du cycle des douze animaux au Cambodge", T'oung Pao, Second Series, Vol.31, Livr.3/5 (1935), pp. 315–329
- Inscriptions du Cambodge, Hanoi, Imp. d'Extreme-Orient, 1937–1966
- Pour mieux comprendre Angkor, 1943
- Les stèles de Sdok Kok Thom, Phnom Sandak et Prah Vihar, 1943–1946
- Histoire ancienne des États hindouisés d'Extrême-Orient, 1944
- "Fouilles en Cochinchine: Le Site de Go Oc Eo, Ancien Port du Royaume de Fou-nan", Artibus Asiae, Vol.10, No.3 (1947), pp. 193–199
- Les états hindouisés d'Indochine et d'Indonésie, 1948
- "Un yantra recemment decouvert a Angkor", Journal asiatique, Année 1952, p. [465]–477.
- "Une Roue de la Loi avec inscription en Pāli provenant du Site de P'ră Păthŏm", Artibus Asiae, Vol.19, No.3/4 (1956), pp. 221–226
- "The Traibhūmikathā Buddhist Cosmology and Treaty on Ethics", East and West, Vol.7, No.4 (January 1957), pp. 349–352
- "Note sur une stele indienne d'epoque Pāla decouverte a Ayudhyā (Siam)", Artibus Asiae, Vol.22, No.1/2 (1959), pp. 9–14
- "Les Môns de Dvāravatī", Artibus Asiae. Supplementum, Vol.23, pp. 112–116
- Les Peuples de la péninsule indochinoise, 1962
- Decouverte numismatique au Siam interessant le royaume de Dvaravati, Paris, Librairie C. Klincksieck, 1964.
- L'avenir des etudes khmeres, Saigon, Imprimerie nouvelle d'Extrême-Orient, 1965
- Angkor: an Introduction translated and edited by Emily Floyd Gardiner, photographs by George Bliss, Hong Kong, Oxford University Press, 1966
- The making of South East Asia, translated by H. M. Wright, London, Routledge & Kegan Paul, 1966
- Catalogue des manuscrits en pali, laotien et siamois provenant de la Thailande, Copenhague, Bibliothèque Royale, 1966
- The Indianized States of Southeast Asia, edited by Walter F. Vella, translated by Susan Brown Cowing, Canberra, Australian National University Press, 1968
- —and Charles Archaimbault, Les trois mondes = Traibhumi Brah R'van Paris, École française d'Extrême-Orient 1973
- Sriwijaya: history, religion & language of an early Malay polity. Collected studies by George Cœdès and Louis-Charles Damais, Kuala Lumpur, MBRAS, 1992
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Georges CoedÈs, CTHS person-ID 104422, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Coedès, George[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b KNAW Past Members, KNAW past member ID PE00004643, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Georges Coedès, SNAC Ark-ID w6x06m72, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ aibl.fr, besøkt 3. april 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.aibl.fr, Académie des Inscriptions et Belles-Lettres member ID coedes-george[Hentet fra Wikidata]