Gasskjempe
Gasskjemper, også kalt kjempeplanet eller gassplanet, er betegnelsen på store planeter som i hovedsak består av gassformet eller flytende materie og ikke har noen fast overflate. Gasskjempene kan likevel ha en fast kjerne, men det finnes ingen veldefinert faseovergang som for eksempel mellom jordens atmosfære og jordmantelen. I solsystemet blir planetene Jupiter og Saturn regnet som gasskjemper. Uranus og Neptun var tidligere klassifisert som gasskjemper, men, på 1990-tallet ble det kjent at de besto av hovedsakelig tyngre og mer ustabile elementer (som blir referert til som "iser"). Derfor blir Uranus og Neptun oftere separert inn i sin egen kategori av iskjemper.[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Ten Things to Know About Neptune». NASA. Besøkt 16. mai 2018.
Universet består av elementærpartikler og vakuum. Partiklene er fordelt ujevnt og partiklene og partikkelklynger benevnes forskjellig avhengig av tetthet og mengde; klyngene spenner fra subatomære partikler til sorte hull. Det observerbare universet er den delen av universet lys kan ha nådd oss fra siden universet ble skapt. Muligens inneholder universet kun 4 % lysende materie, mens 22 % er mørk materie og 74 % mørk energi. | ||
| En mengde av partikkelklynger i vakuum er |  | |
| Galakserelaterte artikler | ||
| Stjernerelaterte artikler inkl. spektralklasser | ||
| Stjernebegivenheter | ||
| Mindre himmellegemer | ||
| Romfart | ||
| Andre emner | ||
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Autoritetsdata