Gammel rød sandstein

Gammel rød sandstein (engelsk: Old Red Sandstone, forkortet til ORS) er en bergart av betydelig vitenskapelig interesse, særskilt innen paleontologi. Den danner en geologisk formasjon fra hovedsakelig periodene devon- og silurtiden. Avsetningene finnes i den nordatlantiske regionen som strekker seg øst over Storbritannia, Irland, Skottland og Norge, og i vest langs den nordøstlige kysten av Nord-Amerika. Den strekker seg også nordover og inn Grønland og Svalbard.^[1] I Storbritannia er det en litostratigrafisk enhet (en sekvens av geologiske lag) som stratigrafer har gitt status som overgruppe (engelsk: supergroup)^[2] og som er forstått som av betydning for tidlig paleontologi. Avsetningene finnes i Wales, Skottland og England der de grenser mot de to førstnevnte, og i området rundt Omagh i Nord-Irland.

Gammel rød sandstein er en ekstremt stor lagpakke av sedimentære bergarter (vesentlig brune og røde, derav navnet). Det er en marin formasjon som ble avsatt fra 408 til 370 millioner år siden da eldre silurske bergarter ble hevet ved danningen av Pangaea og eroderte og gled ut i en ferskvannsjø eller en rekke store elvedelta. Formasjonen er særs mektig, opptil 11 000 meter enkelte steder, og kan inndeles i tre ledd «Nedre», «Midtre» og «Øvre» fra eldst til yngst. Den eldste delen av gammel rød sandseteein-avsetningene, fra silur, ble tidligere kalt for downton.

Gammel rød sandstein er rik på marine fossil. Kjeveløse fisker (Agnatha/Cyclostomata), alle utdødde i dag, unntatt slimål og niøyer, er meget vanlige, likeledes panserfisker og planter. På begynnelsen av 1800-tallet ble paleontologien av formasjonen studert intensivt av Hugh Millar, Henry De la Beche, Roderick Murchison og Adam Sedgwick. Tolkningene til Sedgwick plasserte avsetningene i devon, og faktisk var det også han som introduserte betegnelsen devon. Mange av de første diskusjonene innenfor stratigrafi omhandlet gammel rød sandstein.

Den velkjente røde fargen på denne bergarten har sin årsak i tilstedeværelsen av jernoksider, men ikke all gammel rød sandstein er rød eller sandstein. Det kan også være konglomerater, slamstein, siltstein, og tynn kalkstein. Fargene kan strekke seg fra grå og grønn gjennom rød til purpur. Disse avsetningene er nært tilknyttet erosjonen av den kaledonske fjellkjede som ble kastet opp ved en kollisjon av de tidligere kontinentene Avalonia, Baltika og Laurentia for å danne et middels stort superkontinent – Euramerika, eller Gammel rød sandsteinkontinentet, en hendelse kjent som den kaledonske fjellkjededannelsen.^[3]^[4]

Gammel rød sandstein i USA

I eldre geologiske tekster om tidlige teorier om platetektonikk blir Catskill Delta-formasjonen i USA korrelert til gammel rød sandstein. De to formasjonene ble avsatt på omtrent samme tid av de samme prosessene.

Gammel rød sandstein i Norge

Ringerikssandstein er avsatt på samme tid og har tilsvarende sammensetning og utseende som gammel rød sandstein.

Bygninger av gammel rød sandstein

I områder hvor formasjonen er nær overflaten, er mange bygninger bygget av stein av formasjonen, for eksempel i området omkring Stirling i Skottland, Stonehaven, Perth i Skottland og Tayside. Innbyggerne i Caithness i nordøstlige ende av Skottland brukte også steinen mye.

Referanser

^ Friend, P.F.; Williams, B.P.J., red. (2000): New Perspectives on the Old Red Sandstone. Geological Society, London, Special publications 180, s. 1, 35
^ «Old Red Sandstone Supergroup», The BGS Lexicon of Named Rock Units, British Geological Survey
^ «Den kaledonske fjellkjeden», Naturhistorisk museum
^ «Den moderne fjellkjedens dype røtter», Geo365

Se også

Eksterne lenker

Cawdor Castle som, på tross av at det er brunt, består av gammel rød sandstein

[1] Friend, P.F.; Williams, B.P.J., red. (2000): New Perspectives on the Old Red Sandstone. Geological Society, London, Special publications 180, s. 1, 35

[2] «Old Red Sandstone Supergroup», The BGS Lexicon of Named Rock Units, British Geological Survey

[3] «Den kaledonske fjellkjeden», Naturhistorisk museum

[4] «Den moderne fjellkjedens dype røtter», Geo365

[1]

[2]

[3]

[4]