Frøspredning
Frøspredning er mekanismen planter bruker for å spre frøene sine til nye steder. Forskjellige planter har forskjellige typer mekanismer. Noen av de vanligste er vindspredning og spredning med dyr. Det finnes også planter som sprer frøene sine med vann, slik som kokosnøtter som spres via havstrømmer.
Målet med frøspredning er å flytte frøene vekk fra foreldreplanten, for å gi mulighet til spredning og overlevelse.[1] Frøspredning deles i to hovedgrupper, selvspredning (autokori) og fremmedspredning (allokori). Selvspredning er når planten selv aktivt bidrar til å spre frøene. Fremmedspredning er når spredningen og transporten av frø skjer ved hjelp av ytre krefter og andre organismer.[2][3]
Ulike former for frøspredning
[rediger | rediger kilde]- Vindspredning (anemokori): sveveflyvere, skiveflyvere, seilflyvere, skrueflyvere, skruedreieflyvere, markløpere, vinterstandere.
- Vannspredning (hydrokori): frøet har ofte flyteorganer, som luftfylte hulrom.
- Dyrespredning (zookori):
- via fordøyelsessystemet (endozookori).
- kroker, stive hår eller klebrige frø som fester seg til dyr og mennesker (epizookori).
- Maurspredning (myrmekokori).
- Katapulter og andre utskytningsmekanismer.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Halvor Aarnes (4. februar 2011). «Planteanatomi». Botanisk - og plantefysiologisk leksikon. Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo. Besøkt 6. desember 2024.
- ^ Sunding, Per (26. november 2024). «frøspredning». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 6. desember 2024.
- ^ «Frøspredning». Botanisk - og plantefysiologisk leksikon. Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo. 4. februar 2011. Besøkt 6. desember 2024.