Forstad
Forstad er historisk begrep for et byområde utenfor den definerte bygrensen, vokst frem som uregulerte byområde i en landkommune. I første omgang fulgte bosetningen landeveien inn til byen, og gradvis fortettet denne bebyggelsen seg til tettbygde kvartaler. Historisk var forstedene ofte bosted for arbeiderklassen, men de kunne også være villakvarterer som ga velstående byboere adgang til egen hage og frisk luft, f.eks Frederiksberg i København og Hampstead i London.
Ordet stammer fra det tyske Vorstadt, «for-by», som er dannet etter mønster av det latinske suburbium, «under-by» (jf. engelsk suburb).[1]
Forstadsdrivende fenomener
[rediger | rediger kilde]- Strenge krav til bebyggelsen innenfor bygrensen. Brannfaren, med stadige bybranner, førte f.eks. til krav om at husene skulle oppføres i mur (murtvang). I Norge fikk således Christiania murtvang etter bybrannen i 1624. Murhus var mer kostbare å oppføre enn trehus, slik at murhus var forbeholdt de velstående.
- Trange bygrenser, voksende folketall og større boareal pr. innbygger. Mangel på byggetomter innenfor bygrensen gjorde at fattige måtte bosette seg lenger unna sentrum. Denne utviklingen ble forsterket av økende velstand og større boareal pr. innbygger.
- Virksomheter som var nødvendige, men ikke byvennlige. Keramikkarbeid og glassblåsing var blant virksomhetene som allerede i romertiden ble plassert utenfor bymurene fordi de var støyende og/eller brannfarlige.[2]
- Industriområder ved elver og fossefall utenfor bygrensene genererte også forstadsbebyggelse.
- Nye transportmidler. På 1800-tallet gjorde jernbanene at forstedene begynte å dukke opp utenfor gangavstand til byen. Denne utviklingen ble forsterket da det ble anlagt trikkelinjer, elektriske forstadsbaner og tunnelbaner, og da jernbanene selv ble elektrifisert. Bilismen gjorde det mulig å etablere forsteder også i stor avstand fra jernbaner og forstadsbaner – byene este ut. Mange steder i USA skjedde dette i ekstrem grad (urban sprawl).[3]
- Kortere arbeidstid. Når arbeidsdagen var på 12 timer og mer, orket ikke folk lange arbeidsreiser i tillegg. Med kortere arbeidsdag ble lengre arbeidsreiser mulig.
Problemområder
[rediger | rediger kilde]Mange forsteder utviklet seg til politiske problemområder. I Norge gjaldt dette f.eks. Grønland, som dannet seg på østsiden av Christiania, med det offisielle navnet «Aggers Præstegjeld af Grønlands Fattigdistrikt». I 1658 fikk stattholder Niels Trolle svidd av hele forstaden.[4] I likhet med bykjernen ble forsteder brannherjet iblant, men som byene ble de gjerne raskt gjenoppbygget.
På 1800-tallet skjøt forstadsutbyggingen fart. Folketallet steg raskt, den industrielle revolusjon trakk arbeidskraften til byene, og jernbanene - sist på 1800-tallet også de første forstadsbaner og sporveier - gjorde de ansatte mer mobile. Deler av forstedene hadde tendens til å utvikle seg til slumområder uønsket både i byer og omegnskommuner (ordet slum stammer fra engelsk og er kjent tilbake til 1845[5]). Mange steder utviklet det seg kommuner dominert av forstadsbebyggelse som etter hvert ble innlemmet i byen. Omvendt fikk man begrepet overspill estates, ny forstadsbebyggelse som tar imot overbefolkning fra byområder som ryddes, spesielt ved sanering av slumstrøk.[6]
Norge
[rediger | rediger kilde]Den tidligere Aker landkommune, som omringet Kristiania fullstendig og ble slått sammen med den i 1948, var opprinnelig en bondebygd. På 1800-tallet vokste en krans av forsteder fram i de områdene av Aker nærmest byen. Mange av forstadsboerne arbeidet i byen eller ved industribedrifter rett utenfor. Jernbanen og senere forstadsbanene åpnet for en mer spredt bosetning i villastrøk på tidligere jordbruksarealer, og herav mer pendling. Ved sammenslåingen med Oslo var mesteparten av Aker å regne som en forstad. Også Trondheim fikk forstadsbane.
I Oslo var Vaterland, Grønland, Enerhaugen, Fjerdingen, Hammersborg, Sagene og Pipervika noen av de tidlige forstedene som ble innlemmet i byen ved utvidelsen i 1859. Etter byutvidelsen vokste det fram nye trehusforsteder som Kampen, Vålerenga, Rodeløkka, Balkeby og Briskeby, men disse kom innenfor bygrensen i 1878, noe som stanset videre bygging av trehus.
Forstaden Sandviken ble innlemmet i Bergen igjen i 1876 etter flere hundreår som utskilt privateiendom.[7]
Arendal var på 1800-tallet en by med svært trange bygrenser. Strandstedet Barbu var en typisk forstad som vokste fram rett utenfor Arendals grenser på 1800-tallet og ble innlemmet i byen i 1902.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Butenschøn, Peter: «forstad» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 21. august 2023 fra [1]
- ^ Cornelis van Tilburg: Traffic and Congestion in the Roman Empire
- ^ Urban sprawl, Britannica
- ^ Leif Gjerland: «Oslo før: Christianias syndige nabo», OsloBy 12.mars 2015, arkivert hos Wayback Machine
- ^ «Slum», etymonline.com
- ^ «Overspill estate - Academic Accelerator». Arkivert fra originalen 21. august 2023. Besøkt 21. august 2023.
- ^ «Sandviken», Bergen byleksikon