Finnemarka
| Finnemarka | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Norge | ||
| Fylke | Buskerud | ||
| Kommune(r) | Lier, Modum, Drammen, Øvre Eiker | ||
 Finnemarka 59°58′N 10°08′Ø | |||
| Finnemarka naturreservat | |||
|---|---|---|---|
| Land | Norge | ||
| Fylke | Buskerud | ||
| Ligger i | Lier, Modum | ||
| Verneform | Naturreservat | ||
| Areal | 45,28 km² | ||
| Opprettet | 9. juli 1993 | ||
 Finnemarka 59°58′N 10°08′Ø{{#coordinates:}}: kan ikke har mer enn én primærtagg per side | |||
Finnemarka er et skogområde på rundt 430 kvadratkilometer som ligger i Buskerud fylke. Finnemarka er avgrenset av Tyrifjorden i nord, Lierdalen i øst og bebyggelsen langs Drammenselva i vest og sør.[1] Finnemarka er delt mellom kommunene Modum, Lier, Drammen og Øvre Eiker. Den sørøstre delen av Finnemarka kalles også Drammensmarka. Finnemarka er oppkalt etter finnene som bosatte seg i område på 1600-tallet. Men vest for Glitre kan man se spor etter bosettinger som strekker seg så langt tilbake som til 1300-tallet.
Det høyeste punktet er Brennåsen (703,5 moh.), nord i Finnemarka. Berggrunnen består av drammensgranitt.
Den nordlige delen av marka er vernet som Finnemarka naturreservat.[2]
Vassdragene i Finnemarka ble i 1973 vernet mot kraftutbygging i Verneplan I for vassdrag.[3]
Historie
[rediger | rediger kilde]Finnemarka har fått navn etter skogfinnene som slo seg ned i området på midten av 1600-tallet. Opprinnelig var navnet på et område rundt skogsvannet Glitre, som ligger 358 meter over havet. De fleste av bosetningene til skogfinnene lå nord og vest for Glitre. Ifølge gamle beskrivelser skal det ha vært bosetting her lenge før skogfinnene slo seg ned på 1600-tallet. Skogfinnene er en etnisk gruppe som stammer fra finner, se drev med svedjebruk.
Ved folketelling (manntall) fra 1666, Titus Bülches manntall ført i penn av sogneprest Herman Paulsson, var det 18 mannlige beboere hvor minst 10 av disse var skogfinner.[4]
I 1686 ble det foretatt manntall av alle slags Finner over hele Norge. Finnemanntallet fra Spone i Modum viser at 33 voksne og barn bodde fast på glitreplassene. Disse plassene leide de av enke etter fogden David Sinclair, Matrone Maren Andersdaatter.[5]
I 1923 var 10 plasser fremdeles bebodd:
- Borkebu
- Damhagan
- Dammen
- Glitre
- Svarvestolen
- Støa
- Vestre Jøslia
- Østre Jøslia
- Vestre Bottolvs
- Østre Bottolvs
Og 13 fraflyttede boplasser:
- Bråtane
- Dunderdal
- Engernæs
- Gørbu
- Høgda
- Svenskeløkka
- Marirbråtan
- Mørk-bråtan
- Nygård
- Semsbråtan
- Talje-hallen
- Vestre Nokkebråtan
- Østre Nokkebråtan
Området rundt Glitre fikk skole på midten av 1850-tallet. Den ble nedlagt i 1946, på grunn av fraflytting var det nesten ikke barn igjen.[6]
DNT Drammen og Omegn eier nå turisthytta Svarvstolen (Svarve er å dreie), Peder Olsen som bodde her livnærte seg bla a ved å dreie treprodukter som han solgte til naboer og bygdefolk.
9. april 1940 styrtet et britisk rekognoseringsfly i Finnemarka etter kamp med tyske jagerfly. Kun en person overlevde flystyrten. Rester av flyvraket ligger fremdeles i Finnemarka.
Natt til den 25. juli 2021 landet det en meteoritt et sted i Finnemarka. Saken fikk mye medieomtale i Norge og i utenlandske medier.[7]
Ved Tverrelva i Lier, nesten på grensen til Modum, ligger Fallet som er ei lita koie og en stall som tidligere var benyttet av tømmerkjørere. Hvilebua er trolig fra tidlig på 1950-tallet. Tømmerkoia Lunnnaas ligger vest for vannet Vesle Bumla i Modum. Statskog har også en utleiehytte i Finnemarka, Lelangsplassen ligger like ved vannet Lelangen.[8][9][10]
I 2018 ble det laget en bua i glass og massivtre på Gjevlekollen i Lier, bua er åpen og herfra har man panorama utsikt mot Jonsknuten i Kongsberg i vest og Holmenkollbakken i Oslo i øst.[11]
Finnemarka naturreservat
[rediger | rediger kilde]
I 1993 ble det opprettet et naturreservat i Finnemarka. Naturreservatet ligger i den nordlige delen av Finnemarka i kommunene Lier og Modum. Verneområdet er på 45,28 km2, det består av gammelskogsarter og arter knyttet til kalkskog hvor det er et ønske om å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand.[12][13]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Svend Asbjørn Sylling (25. mai 2014). «Hvor er egentlig Finnemarka?». Sylling Hardcode. Besøkt 1. mai 2019. «I nord ned til Tyrifjorden, i øst til dyrket mark eller vestre vei gjennom Lierdalen, i sør ned til tettbebyggelsen eller til Drammenselva, i vest ned til Drammenselva eller til dyrket mark.»
- ^ Direktoratet for naturforvaltning, faktaark
- ^ «011/1 Drammen Nordmark». nve.no. Norges vassdrags- og energidirektorat. 15. juni 2021. Besøkt 16. oktober 2021.
- ^ «Bosettingen I Finnemarka I 1686». Historier.no. 21. mars 2018. Besøkt 26. desember 2020.
- ^ «Bosettingen I Finnemarka I 1686 – Historier.no». historier.no. Besøkt 10. oktober 2022.
- ^ «Finnemarka – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 26. desember 2020.
- ^ https://www.tu.no/artikler/ekspert-utvilsomt-en-sjanse-for-a-finne-meteoren/512123
- ^ «Fallet | Hytter og åpne buer». Statskog. Besøkt 29. juli 2023.
- ^ «Lunnaashytta | Hytter og åpne buer». Statskog. Besøkt 29. juli 2023.
- ^ AS, Inatur Norge. «Lelangsplassen – idyllisk beliggende like ved vannet Lelangen i Finnemarka». Inatur.no (på norsk). Besøkt 29. juli 2023.
- ^ «Gjevlekollbua | Hytter og åpne buer». Statskog. Besøkt 29. juli 2023.
- ^ «Naturbase faktaark». faktaark.naturbase.no. Besøkt 29. juli 2023.
- ^ «Forskrift om vern av Finnemarka naturreservat i Lier og Modum kommuner, Buskerud - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 29. juli 2023.