Fairchild AT-21
Fairchild AT-21 var et amerikansk spesialisert skolefly fra andre verdenskrig for besetningen i bombefly. Det var ment å trene besetningen i å bruke maskingevær på et fleksibelt fundament. Det hadde en kort karriere som skolefly før det ble modifisert som bombefly.[1]
Konstruksjon og utvikling
[rediger | rediger kilde]United States Army Air Forces (USAAF) utga en spesifikasjon for et spesialisert skolefly for besetningen på bombefly og bestilte to prototyper fra Fairchild Aircraft. Det ene, XAT-13, ble drevet av to 450 hk Pratt & Whitney R-Fairchild AT-21 motorer.[2]
Den andre prototype, benevnt XAT-14, var tilsvarende i utformingen, men var drevet av to 520 Hk Ranger V-770 opp-ned 12-sylindredede rekkemotorer. En ytterligere raffinering for tilpassing til opplæring til bombeoppdrag var fjerning av bevæpningen i nesen, noe som førte til betegnelsen XAT-14A. Begge prototyper hadde en uvanlig konstruksjon, i og med at de var bygget av "Duramold", plastikk-limet finér.[3] Ved slutten av testperioden bestilte USAAC versjonen med rekkemotor som AT-21 Gunner, spesialtilpasset for skytteropplæring. AT-21 hadde en besetning på fem, pilot, co-pilot/skytter-instruktør og tre elever .[2]
Fairchild Aircraft Company bygde et fly i Hagerstown, 106 ved sin fabrikk i Burlington, Nord-Carolina i 1943 og 1944, mens Bellanca Aircraft bygde 39 i Delaware i New Castle og McDonnell bygde 30 i sin fabrikk i St. Louis.[3]
Operativ historie
[rediger | rediger kilde]AT viste seg uegnet som skolefly på grunn av tendenser til vibrasjon, så vel som ustabilitet på grunn av kort avstand mellom rorene og vingene som førte til uakseptabel vridning, selv ved den minste bevegelse av roret.[4]
Siden det ikke ble ansett brukbart for sitt opprinnelige formål, ble AT-21 evaluert som et avansert skolefly. Dette virket heller ikke på grunn av lav motorytelse og gjentatte problemer med understellet. Flyet ble trukket fra tjeneste i 1944 og erstattet med trening i de aktuelle flytyper. Mange av AT-21 ble da «degradert» til slepemålsfly.[5]
Et mindre antall AT-21s har overlevd som sivile eksemplarer. Et er eiet av Craig Cantwell og eksisterer fortsatt i Texas som en "basket case" og venter på restaurering.[6]
Operatører
[rediger | rediger kilde]
- US Army Air Corps
- US Army Air Forces
Spesifikasjoner (AT-21)
[rediger | rediger kilde]- Besetning = fem
- Lengde = 11,58 m
- Vingespenn = 16,05 m
- Høyde = 4 m
- Vingesreal = 35,12 m²
- Vekt, tom = 3 925 kg
- Vekt, lastet = 5,129 kg
- Max takeoff vekt = 5 668 kg
- Motor Ranger V-770-11/1, 2 x 12-sylindret opp-ned luftkjølt stempelmotor piston motir, 520 Hk
- Toppfart + 362 km/t
- Marsjfart = 315 km/t
- Rekkevidde = 1 464 km
- Marsjhøyde = 6 750 m
- Klatrefart 283 m/min
- Bevæpning
- et 7.62 mm M1919 Browning maskingevær i nesen
- to 7,62 mm M1919 Browning maskingevær i skyttertårnet
Tilsvarende fly
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Andrade, John M. U.S. Military Aircraft Designations and Serials since 1909. Hinckley, England: Midland Counties Publications, 1979, ISBN 0-904597-22-9.
- Eden, Paul and Soph Moeng, eds. The Complete Encyclopedia of World Aircraft. London: Amber Books Ltd., 2002. ISBN 0-7607-3432-1.
- Mondey, David. American Aircraft of World War II (Hamlyn Concise Guide). London: Bounty Books, 2006. ISBN 978-0-7537-1461-4.
- Swanborough, F.G. and Peter M. Bowers. United States Military Aircraft Since 1909. New York: Putnam, 1964. ISBN 0-85177-816-X.
- Taylor, Michael J.H. Jane's Encyclopedia of Aviation Vol. 3. London: Studio Editions, 1989. ISBN 0-517-10316-8.