Ernst Ludwig Kirchner
| Ernst Ludwig Kirchner | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. mai 1880[1][2][3][4] Aschaffenburg (Kongeriket Bayern, Det tyske keiserrike)[5][6][7] | ||
| Død | 15. juni 1938[1][2][3][8] (58 år) Davos Frauenkirch[5] | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, illustratør, fotograf, grafiker, billedhugger, grafiker, designer, bygningstegner, tegner, billedkunstner | ||
| Utdannet ved | Technische Universität Dresden | ||
| Partner(e) | Doris Große Erna Schilling (1912–1938) (avslutningsårsak: selvmord)[9] Irene Altman (–1921) (avslutningsårsak: utvandring) Elsbeth Luebke | ||
| Far | Ernst Kirchner | ||
| Nasjonalitet | Det tyske riket | ||
| Gravlagt | Waldfriedhof Davos | ||
| Medlem av | Die Brücke (1905–) Berlin-secesjonen[10] | ||
| Signatur | |||
 | |||
Ernst Ludwig Kirchner (født 6. mai 1880 i Aschaffenburg, død 15. juni 1938 i Davos, Sveits) var en tysk ekspresjonistisk maler og en av grunnleggerne av den tyske kunstnergruppen Die Brücke (Broen).
Liv og utvikling
[rediger | rediger kilde]Hans kunstneriske utvikling startet allerede før år 1900 med tresnitt. Kirchner studerte arkitektur i Dresden (1901–1905), og fortsatte med å studere billedkunst i München hvor han ble kjent med jugendstil og tresnittene til Albrecht Dürer. Maurice de Vlaminck, Albert Marquet og Georges Braque hørte også til kunstnere han kjente verkene til.
Sammen med kunstnerne Erich Heckel og Karl Schmidt-Rottluff, stiftet han gruppen Die Brücke i 1905. Med sterke impulser fra Gauguin, Munch og van Gogh, ble der likhetstrekk med fauvismen i Paris, men uttrykket i de tyske maleriene forsøkte bevisst å uttrykke følelser på en sterkere måte. Inspirasjonen både i kunsten og filosofien var mere inspirert av Nietzsche, noe som ga en parallellitet til de italienske futuristenes tro på at verden var i ferd med å bli ny og bedre.
Selbstbildnis mit Modell (Kunstneren og hans modell) fra 1910 gir eksempel på bruken av rene farger for å gi en skjærende virkning. I tresnittene oppnår han lignende ting ved å bruke grov linjeføring og ujevne konturer. Han er delvis inspirert av tysk primitiv kunst, men forvrenger bevisst for å oppnå det han vil.
Fra 1910 av var han etablert med sitt eget billedspråk, som beskrives som energifylt og unikt for ham. I likhet med Edvard Munch uttrykker bildene noe basalt i menneskesjelen, med bruk av gjenkjennelige (figurative) elementer som er fortegnet i form og farge til stemningen i bildet.
Han flyttet til Berlin i 1911 og ble med på Emil Noldes Neue Secession og kretsen omkring Der Sturm. Maleriene ble stadig mere kantete og dystre. Fünf Frauen auf der Straße (Fem kvinner på gaten) (1913) er ett verk som viser hva det moderne liv kan føre til.
Krigsutbruddet i 1914 førte med seg store forandringer i manges liv. Kirchner ble militær fra september 1914, men endte med nervøst sammenbrudd og fysisk kollaps i 1915. Et selvportrett viser marerittet: Han drømmer om seg selv med amputert hånd (noe som ikke hendte).
Selv om krigsmarerittene fulgte ham gjennom resten av livet, (som periodiske depresjoner), fikk han både oppdrag og ære i mellomkrigstiden. Stilen er mere rolig, noe mere abstrakt. Han hadde separatutstillinger i München, Hamburg og New York.
Nazi-utstillingen av Entartete Kunst og ødeleggelsen av trolig ca.600 av hans arbeider var et kraftig slag å ta. I alt 766 bilder er registrert som inndratt.[11] Han ble deprimert og tok livet sitt i Davos, 1938.
Kirchener skrev forøvrig kritikker av egne verker under aliaset «Louis de Marsale».[12] Hans grafiske produksjon var stor: Dubes Catalogue raisonné inneholder 971 tresnitt, 665 etsinger og 458 litografier.
Verker (utvalg)
[rediger | rediger kilde]- 1910, Selbstbildnis mit Modell, 150 x 100 cm, Hamburger Kunsthalle
- 1910, Artistin (Marzella)
- 1910, Fränzi, vor geschnitztem Stuhl
- 1911, Weiblicher Halbakt mit Hut, Museum Ludwig, Köln
- 1911, Einradfahrer
- 1913, Frau vor Spiegel
- 1913, Berliner Straßenszene
- 1914, Potsdamer Platz, Neue Nationalgalerie Berlin
- 1915, Der rote Turm in Halle, Museum Folkwang, Essen,
- 1915, Selbstbildnis als Soldat
- 1919, Wintermondlandschaft,
- 1920, Kühe im Wald
- 1923, Männliche Aktfigur (trestatue)
- 1923, Schwarzer Frühling
- 1926/27, Eine Künstlergemeinschaft
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ernst-Ludwig-Kirchner, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Benezit Dictionary of Artists, «Ernst Ludwig Kirchner», Benezit-ID B00098906[Hentet fra Wikidata]
- ^ RKDartists, «Ernst Ludwig Kirchner», RKD kunstner-ID 44474[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Kunstarkivet, abART person-ID 18677[Hentet fra Wikidata]
- ^ RKDartists, RKD kunstner-ID 44474[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Кирхнер Эрнст Людвиг, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ SIKART, «Ernst Ludwig [Marsalle, Louis de] Kirchner», SIKART ID 4023403[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brücke-Museum Berlin, «Ernst Ludwig Kirchner(1880-1938)»[Hentet fra Wikidata]
- ^ sammlung.staedelmuseum.de, besøkt 26. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Beslagene:
- ^ Peter Selz, German Expressionist Painting, Berkeley: University of California Press, 1957, p. 68
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Arnason, H.H.. History of Modern Art, 3rd. Edition. Prentice Hall, New York. 1986.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Ernst Ludwig Kirchner – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Ernst Ludwig Kirchner – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Wikiquote: Ernst Ludwig Kirchner – sitater- An Eye on Art: Marcella
- Information on Kirchner and the German Expressionist movement Arkivert 18. juli 2010 hos Wayback Machine.
- Available works & Biography Arkivert 14. juli 2007 hos Wayback Machine. Galerie Ludorff, Duesseldorf, Germany
- The German Expressionists and the ‘Primitive’
