Hopp til innhold

Emma Hayes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Emma Hayes
Født18. okt. 1976Rediger på Wikidata (48 år)
Camden
BeskjeftigelseFotballspiller, fotballtrener Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Liverpool
Liverpool Hope University
Parliament Hill School
NasjonalitetStorbritannia
UtmerkelserThe Best FIFA Football Coach (2021)
Offiser av den britiske imperieordenen (2022)
WSL Hall of Fame (2021)
FWA Tribute Award (2024)
PosisjonMidtbanespiller
Klubbinformasjon
Spiller forUSA (hovedtrener)
Ungdomsklubb
År Klubber
1988–1996 Arsenal
Trenerkarriere
2002 Long Island Lady Riders
2003-2005 Iona Gaels
2008-2010 Chicago Red Stars
2012-2024 Chelsea
2024- USA
Emma Hayes på Commons

Emma Carol Hayes (født 1976) er en britisk fotballtrener og hovedtrener for USAs kvinnelandslag i fotball.[1] Hun er best kjent for sine tolv år som trener for Chelsea, hvor hun vant Women’s Super League 7 ganger, fem av dem fra 2019/20 til 2023/24. 10. august 2024 ledet hun USA mot OL-gull i Paris.

28. oktober 2024 vant hun den første utgaven av Johan Cruyff Award, som gis til årets beste trener på både herre og kvinne siden, under prisutdelingen av Gullballen.[2]

Oppvekst og spillerkarriere

[rediger | rediger kilde]

Emma Hayes ble født i Camden i London, og gikk på Parliment Hill School.[3] Hayes spilte som midtbanespiller for akademiet til Arsenal fra 1988 til 1996. Under en skitur da hun var 17 år gammel, skadet hun ankelen. Skaden markerte slutten på Hayes spillerkarriere.[4]

Hun studerte europeiske studier, spansk og sosiologi ved Liverpool Hope University, og ble uteksaminert i 1999. Hun begynte også på en mastergrad i etterretning og utenrikspolitikk.[5]

Karriere

[rediger | rediger kilde]

Mens hun studerte var hun trener for universitetets fotballag for kvinner fra 1997 til 1999. I 1999 flyttet hun tilbake til London og bidro med å utvikle unge spillere hos Croydon og Crystal Palace.[4] I 2002, ble hun den yngste treneren i USL W-League, da hun ble trener for Long Island Lady Riders på Long Island i New York. Hun ledet laget til sluttspillet etter å ha avsluttet grunnserien øverst på tabellen i den nord-østlige divisjonen i Easteren Conference.[6] I semifinalen mot New York Magic, vant Hayes 3-1. I finalen tapte Long Island 4-2 mot Boston Renegades.[7] Hun ble kåret til årets trener i ligaen i 2002. Hun ble så hovedtrener for Iona Gaels women’s Team ved Iona College i New Rochelle i New York. Her ble hun til slutten av 2005-sesongen.[8]

Hun reiste hjem igjen til England, og ble assistenttrener for A-laget til Arsenal fra 2006 til 2008. I denne perioden vant laget elleve troféer, inkludert tre Women’s Premier League titler, tre FA Women’s Cup-er og UEFA Women’s Cup, dagens Mesterliga for kvinner. Samtidig var hun direktør for akademiet, hvor hun så over utviklingen av yngre spillere.

15. mai 2008 dro Hayes til Chicago Red Stars, hvor hun fikk sparken i 2010.[9] Hun ble daglig leder for Western New York Flash og ga råd rundt spillersalg og kjøp, noe som resulterte i et lag som vant Women’s Professional Soccer tittelen i 2011. Etter en tid som rådgiver for Washington Freedom, returnerte Hayes til London hvor hun begynte å jobbe for familiebedriften, Covent Garden FX.[5]

Chelsea

[rediger | rediger kilde]

14. august 2012 ble det kjent at Chelsea hadde ansatt Hayes som hovedtrener for resten av 2012-sesongen, etter at Matt Beard gikk av, for å bli trener for Liverpool.[10][11] Chelsea spilte sin første kamp under Hayes 18. august hvor de vant 1-0 over Doncaster Rovers Belles.[12]

2015-sesongen

[rediger | rediger kilde]

Etter å ha tapt Women’s Super League (WSL) tittelen på sesongens siste dag i 2014, fikk Hayes flere nye spillere inn mot 2015-sesongen. Hedvig Lindahl, Millie Bright, Marija Banusic, Gemma Davison og Niamh Fahey var noen av Hayes nye rekrutter.[13][14][15][16][17] Senere i sesongen signerte også Fran Kirby for klubben, for en rekord sum i Storbritannia.[18] Hayes ledet Chelsea mot troféet i både FA-cupen og ligacupen, og vant serien etter å ha slått Sunderland 4-0.[19][20]

I Mesterligaen tapte Chelsea mot VfL Wolfsburg i 8.-delsfinalen.[21]

2017/18-sesongen

[rediger | rediger kilde]

Med nysigneringer som Ramona Bachmann, Maren Mjelde, Erin Cuthbert og Crystal Dunn ledet Hayes Chelsea mot toppen av tabellen, og hennes andre WSL-tittel.[22][23][24][25][26]

Laget røk ut av FA-cupen i semifinalen mot Birmingham City, etter straffekonkurranse.[27]

2019/20 og 2020/21-sesongene

[rediger | rediger kilde]

Etter 2017/18-sesongen bygget Hayes opp laget på nytt med spillere som Sam Kerr, Pernille Harder, Melanie Leupolz, Magda Eriksson og Ann Katrin Berger.[28][29][30][31][32] De to sesongene resulterte i to WSL-titler[33]. Hayes ble den første kvinnelige treneren på 12 år, i mesterligafinalen.[34] 16. mai 2021 møtte Chelsea, Barcelona i mesterligafinalen, i det som var Chelsea sin første finale. Chelsea tapte 4-0.[35]

Hayes vant årets manager i WSL etter 2020/21-sesongen.[36] To måneder senere signerte hun en ny langtidskontrakt med Chelsea.[37] 17. januar 2022, vant Hayes The Best FIFA Football Coach foran Lluís Cortés og Sarina Wiegman.[38][39]

2023/24-sesongen

[rediger | rediger kilde]

4. november 2023 annonserte Chelsea at Emma Hayes ville forlate klubben etter sesongen for å kunne «pursue a new opportunity outside of the WSL and club football».[40] Flere i USA indikerte at Hayes var i konkrete samtaler med det amerikanske forbundet om å bli hovedtrener for USA, noe som ble bekreftet 14. november 2023.[41][42][1] 21. januar 2023 ble Hayes den første kvinnen som vant Football Writers Association Tribute Award.[43]

Chelsea tapte ligacupfinalen 1-0 mot Arsenal etter ekstraomganger.[44] Chelsea røk også ut av FA-cupen i semifinalen mot Manchester United, og mesterligaen i semifinalen mot Barcelona.[45][46] Sesongen ble reddet da Chelsea vant sin femte WSL-tittel på rad.[47]

USA

[rediger | rediger kilde]

Hayes ble landslagstrener for kvinnelandslaget til USA, da WSL-sesongen var over.[1] Hun hadde to måneder på seg før USA skulle til OL i Paris. USA gikk ubeseiret ut av OL, og i finalen 10. august slo de Brasil 1-0.[48]

Privatliv

[rediger | rediger kilde]

I 2018, var Hayes gravid med tvillinger men mistet en av dem 28 uker inn i graviditeten. Hun fødte den overlevende tvillingen 17. mai 2018.[5][49][50]

Hayes ble utnevnt til medlem av den britiske imperieordenen (MBE) i 2016, og ble utnevt til offiser av den britiske imperieordenen (OBE) i 2022. Begge for hennes arbeid i fotballen.[51][52]

Trenerstatistikk

[rediger | rediger kilde]
Oppdatert 10. august 2024
Trenerstatistikk per lag og periode
Lag Fra Til Statistikk Ref.
K S U T Seiers%
Long Island Lady

Riders

November 2001 22. januar 2003 16 12 0 4 75 [4][53][6]
Iona Gaels 22. januar 2003 28. oktober 2005 57 22 6 29 38,60 [8][54]
Chicago Red Stars 15. mai 2008 24. mai 2010 26 6 6 14 23,08 [9]
Chelsea 14. august 2012 18. mai 2024 367 261 42 64 71,12 [55][56][57]
USA 18. mai 2024 10 9 1 0 90 [58]
Totalt i karrieren 476 310 55 111 65,13

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Chelsea

[rediger | rediger kilde]

USA

[rediger | rediger kilde]

Individuelle

[rediger | rediger kilde]
  • FA WSL Årest Trener: 2015,[65] 2018,[66] 2020,[67] 2021,[36] 2022,[68] 2023[69]
  • LMA WSL Manager of the Season: 2017/18,[70] 2019/20,[71] 2020/21, 2021/22,[72] 2022/23[73]
  • FA WSL Manager of the Month: oktober 2019, januar 2020, januar 2020, januar 2021, mars 2022, november 2022, januar 2024[74]
  • The Best FIFA Football Coach: 2021[39]
  • Women’s Super League Hall of Fame: 2021[75]
  • FWA Tribute Award: 2024[43]
  • Women’s Johan Cruyff Trophy: 2024[2]

Ordner

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c «Emma Hayes named new Head Coach of U.S. Women's National Team | U.S. Soccer Official Website». www.ussoccer.com (på engelsk). Besøkt 22. oktober 2024. 
  2. ^ a b «Ballon d'Or 2024: Carlo Ancelotti and Emma Hayes win Coach of the Year awards». BBC Sport (på engelsk). 28. oktober 2024. Besøkt 29. oktober 2024. 
  3. ^ «Top boss: Hayes scoops third trophy to round off campaign». Camden New Journal (på engelsk). Besøkt 22. oktober 2024. 
  4. ^ a b c Lewis, Michael (17. november 2023). «A BLAST FROM THE PAST: When Emma Hayes was hired by the Lady Riders». Front Row Soccer (på engelsk). Besøkt 22. oktober 2024. 
  5. ^ a b c Suzanne Wrack. «She has a skill you can’t buy: the making of Chelsea’s Emma Hayes». The Guardian London. Archived from the original on 14. mai 2021. Besøkt 22. oktober 2024. 
  6. ^ a b «W-League, WPSL Playoff Scores 08/05/2002». web.archive.org. 15. november 2023. Arkivert fra originalen 15. november 2023. Besøkt 22. oktober 2024. 
  7. ^ Biglin, Mike. «Gades to the four». Milford Daily News (på engelsk). Besøkt 22. oktober 2024. 
  8. ^ a b «IONA NAMES MEN'S AND WOMEN'S SOCCER COACHES». Iona University Athletics (på engelsk). 22. januar 2003. Besøkt 22. oktober 2024. 
  9. ^ a b «Red Stars fire head coach following 1-4-1 start». ESPN.com (på engelsk). 24. mai 2010. Besøkt 22. oktober 2024. 
  10. ^ «Hayes appointed as new Ladies manager». Arkivert fra originalen 19. januar 2013. 
  11. ^ «Liverpool Ladies appoint Matt Beard as new manager». BBC Sport (på engelsk). 1. august 2012. Besøkt 22. oktober 2024. 
  12. ^ «Doncaster Rovers Belles 0 Chelsea 1». 18. august 2012. Arkivert fra originalen 24. juli 2014. 
  13. ^ «Hedvig Lindahl». www.chelseafc.com (på engelsk). Besøkt 22. oktober 2024. 
  14. ^ «Millie Bright». www.chelseafc.com (på engelsk). Besøkt 22. oktober 2024. 
  15. ^ «Marija Banusic: Chelsea Ladies sign Sweden international forward». BBC Sport (på engelsk). 5. januar 2015. Besøkt 22. oktober 2024. 
  16. ^ «Gemma Davison». www.chelseafc.com (på engelsk). Besøkt 22. oktober 2024. 
  17. ^ «Niamh Fahey: Chelsea Ladies sign Arsenal defender». BBC Sport (på engelsk). 19. desember 2014. Besøkt 22. oktober 2024. 
  18. ^ «Fran Kirby: Chelsea Ladies sign England striker from Reading». BBC Sport (på engelsk). 8. juli 2015. Besøkt 22. oktober 2024. 
  19. ^ Association, The Football. «Chelsea see off County to win SSE Women's FA Cup Final». www.thefa.com (på engelsk). Besøkt 22. oktober 2024. 
  20. ^ «2015 Women's Super League». www.chelseafc.com (på engelsk). Besøkt 22. oktober 2024. 
  21. ^ «Champions League: Chelsea Ladies 1-2 Wolfsburg Ladies». BBC Sport (på engelsk). 11. november 2015. Besøkt 22. oktober 2024. 
  22. ^ «Ramona Bachmann: Chelsea Ladies sign Switzerland international from Wolfsburg». BBC Sport (på engelsk). 6. desember 2016. Besøkt 22. oktober 2024. 
  23. ^ «Chelsea Ladies sign Norway captain Maren Mjelde until 2018». Sky Sports. 22. november 2016. Besøkt 22. oktober 2024. 
  24. ^ «Erin Cuthbert». www.chelseafc.com (på engelsk). Besøkt 22. oktober 2024. 
  25. ^ «Crystal Dunn: Chelsea Ladies sign USA winger». BBC Sport (på engelsk). 3. januar 2017. Besøkt 22. oktober 2024. 
  26. ^ «Women's trophy cabinet». www.chelseafc.com (på engelsk). Besøkt 22. oktober 2024. 
  27. ^ «Birmingham City Ladies 1-1 Chelsea Ladies (4-2 after penalties)». BBC Sport (på engelsk). 15. april 2017. Besøkt 22. oktober 2024. 
  28. ^ «Sam Kerr». www.chelseafc.com (på engelsk). Besøkt 22. oktober 2024. 
  29. ^ «Pernille Harder joins Chelsea FC Women». www.chelseafc.com (på engelsk). Besøkt 22. oktober 2024. 
  30. ^ «Leupolz completes transfer to Real Madrid». www.chelseafc.com (på engelsk). Besøkt 22. oktober 2024. 
  31. ^ «Magdalena Eriksson». www.chelseafc.com (på engelsk). Besøkt 22. oktober 2024. 
  32. ^ «Ann-Katrin Berger». www.chelseafc.com (på engelsk). Besøkt 22. oktober 2024. 
  33. ^ Charlotte Marsh (9. mai 2021). «Chelsea Women win 2020/21 Women’s Super League title with Man City Women second, Bristol City Women Relegated». Arkivert fra originalen 10. mai 2021. 
  34. ^ Asif Burhan (1. mai 2021). «Emma Hayes attemps to become first female coach in 12 years to reach Champions League final». SportsMoney. Archived from the original on 24. mai 2021. Besøkt 22. oktober 2024. 
  35. ^ «Barcelona beats Chelsea 4-0 to win Women’s Champions League final for first time». 17. mai 2021. Arkivert fra originalen 24. mai 2021. 
  36. ^ a b Ouzia, Malik (24. mai 2021). «Chelsea star Kirby named WSL Player of the Season». The Standard (på engelsk). Besøkt 22. oktober 2024. 
  37. ^ «Emma Hayes: Chelsea manager extends contract at Women's Super League champions». BBC Sport (på engelsk). 2. juli 2021. Besøkt 22. oktober 2024. 
  38. ^ Arora, Sumit (19. januar 2022). «The Best FIFA Football Awards 2021 announced». adda247 (på engelsk). Besøkt 22. oktober 2024. 
  39. ^ a b Neil Andrew (18. januar 2022). «Breaking: Chelsea’s Emma Hayes Crownes The Best FIFA Women’s Coach 2021». Sports Illustrated. Besøkt 22. oktober 2024. 
  40. ^ «Emma Hayes to depart Chelsea at the end of the season». www.chelseafc.com (på engelsk). Besøkt 22. oktober 2024. 
  41. ^ «USWNT nears big-time coaching hire: Chelsea's Emma Hayes». Yahoo Sports (på engelsk). 4. november 2023. Besøkt 22. oktober 2024. 
  42. ^ «Source: USWNT set to appoint Chelsea's Hayes». ESPN.com (på engelsk). 5. november 2023. Besøkt 22. oktober 2024. 
  43. ^ a b «Emma Hayes: Chelsea manager becomes first woman to win Football Writers' Tribute award». BBC Sport (på engelsk). 21. januar 2024. Besøkt 22. oktober 2024. 
  44. ^ «Hayes slams 'male aggression' of Arsenal boss». ESPN.com (på engelsk). 31. mars 2024. Besøkt 22. oktober 2024. 
  45. ^ «Man Utd 2-1 Chelsea: United to face Tottenham in Women's FA Cup final». BBC Sport (på engelsk). 14. april 2024. Besøkt 22. oktober 2024. 
  46. ^ Wrack, Suzanne (27. april 2024). «Heartbreak for 10-player Chelsea as Rolfö’s penalty sends Barça into final». The Observer (på engelsk). ISSN 0029-7712. Besøkt 22. oktober 2024. 
  47. ^ a b «Women Women's Super League - Champions». worldfootball.net (på engelsk). Besøkt 22. oktober 2024. 
  48. ^ Graham, Bryan Armen (10. august 2024). «Emma Hayes leads USWNT back to familiar territory with Olympic football gold». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 22. oktober 2024. 
  49. ^ «Emma Hayes: Chelsea Ladies manager gives birth to boy - BBC Sport». archive.ph. 16. mai 2021. Archived from the original on 16. mai 2021. Besøkt 22. oktober 2024. 
  50. ^ «Emma Hayes gives birth | Official Site | Chelsea Football Club». archive.ph. 16. mai 2021. Archived from the original on 16. mai 2021. Besøkt 22. oktober 2024. 
  51. ^ «Page B19 | Supplement 61608, 11 June 2016 | London Gazette | The Gazette». www.thegazette.co.uk. Besøkt 22. oktober 2024. 
  52. ^ «Page N12 | Supplement 63571, 1 January 2022 | London Gazette | The Gazette». www.thegazette.co.uk. Besøkt 22. oktober 2024. 
  53. ^ «USA - United States Women's Interregional Soccer League (W-League)». www.rsssf.org. Besøkt 22. oktober 2024. 
  54. ^ «Women's Soccer Head Coaching Records (Overall)». Iona University Athletics (på engelsk). Besøkt 22. oktober 2024. 
  55. ^ «HAYES APPOINTED AS NEW LADIES MANAGER | News Article | News | Officia…». archive.ph. 19. januar 2013. Archived from the original on 19. januar 2013. Besøkt 22. oktober 2024. 
  56. ^ «Emma Hayes Stats - Chelsea Women Manager | FootyStats». footystats.org (på engelsk). Besøkt 22. oktober 2024. 
  57. ^ «England (Women) 2013». www.rsssf.org. Besøkt 22. oktober 2024. 
  58. ^ «Emma Hayes Stats - Chelsea Women Manager | FootyStats». footystats.org (på engelsk). Besøkt 22. oktober 2024. 
  59. ^ «WSL 1 Spring Series: Chelsea Ladies win title on final day». BBC Sport (på engelsk). 3. juni 2017. Besøkt 22. oktober 2024. 
  60. ^ Georgiou, Stephan (11. april 2024). «The most successful teams in Women's FA Cup history». FootballFanCast (på engelsk). Besøkt 22. oktober 2024. 
  61. ^ «Summary - FA Women’s League Cup - England - Results, fixtures, tables and news - Soccerway». uk.soccerway.com. Besøkt 22. oktober 2024. 
  62. ^ Association, The Football. «Chelsea 2-0 Manchester City». www.thefa.com (på engelsk). Besøkt 22. oktober 2024. 
  63. ^ «Women's Champions League final: Chelsea 0-4 Barcelona». BBC Sport (på engelsk). 15. mai 2021. Besøkt 22. oktober 2024. 
  64. ^ «Brazil 0-1 United States: Emma Hayes leads USA to Olympic gold». BBC Sport (på engelsk). Besøkt 22. oktober 2024. 
  65. ^ Association, The Football. «Bronze caps memorable 2015 with Player of the Year award». www.thefa.com (på engelsk). Besøkt 22. oktober 2024. 
  66. ^ Association, The Football. «FA Women's Football Awards». www.thefa.com (på engelsk). Besøkt 22. oktober 2024. 
  67. ^ «TNT Sports | The Heart of Sport | TNT Sports». www.bt.com. Besøkt 22. oktober 2024. 
  68. ^ «Hayes and Kerr win Barclays FA WSL Manager, Player and Goal of the Season awards». www.chelseafc.com (på engelsk). Besøkt 22. oktober 2024. 
  69. ^ «Emma Hayes wins WSL Manager of the Season». www.chelseafc.com (på engelsk). Besøkt 22. oktober 2024. 
  70. ^ «Pep Guardiola: Man City boss named LMA manager of the year». BBC Sport (på engelsk). 15. mai 2018. Besøkt 22. oktober 2024. 
  71. ^ «League Managers Association - JÜRGEN KLOPP WINS THE SIR ALEX FERGUSON TROPHY FOR THE LMA MANAGER OF THE YEAR». web.archive.org. 27. juli 2020. Arkivert fra originalen 27. juli 2020. Besøkt 22. oktober 2024. 
  72. ^ Frith, Wilf (25. mai 2022). «LMA honours for Emma Hayes and Matt Beard - SheKicks» (på engelsk). Besøkt 22. oktober 2024. 
  73. ^ Mashiter, Nick (30. mai 2023). «Pep Guardiola and Emma Hayes scoop top honours at LMA awards». The Standard (på engelsk). Besøkt 22. oktober 2024. 
  74. ^ «Emma Hayes named WSL Manager of the Month for January». www.chelseafc.com (på engelsk). Besøkt 22. oktober 2024. 
  75. ^ «Chelsea head coach Emma Hayes becomes fourth inductee into Hall of Fame| All Football». AllfootballOfficial (på engelsk). Besøkt 22. oktober 2024. 
  76. ^ «Emma Hayes receives OBE at Buckingham Palace | Official Site | Chelse…». archive.ph. 26. juni 2022. Archived from the original on 26. juni 2022. Besøkt 22. oktober 2024. 
  77. ^ «Emma Hayes MBE Profile». PlanetSportcom (på engelsk). Besøkt 22. oktober 2024. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Emma_Hayes&oldid=24803471»