Eddikfluer

Eddikfluer
	Nomenklatur
	Dryomyzidae
	Populærnavn
	eddikfluer
	Klassifikasjon
Rike	Dyr
Rekke	Leddyr
Klasse	Insekter
Orden	Tovinger
	Økologi
Antall arter:	20, tre-fire arter i Norge
Habitat:	på land, vanlige i skog
Utbredelse:	Holarktis (Europa, Nord-Asia og Nord-Amerika
	Inndelt i

Eddikfluer (Dryomyzidae) er en liten familie av middelsstore til store, slanke fluer. De vanligste artene er gulrøde på farge og ganske lite hårete.

Utseende

Middelsstore til store (4–18 mm), slanke fluer, forholdsvis lite hårete. De vanligste artene er gulrøde på farge, andre er mørkere.

Hodet er forholdsvis lite, rundt, med middels store fasettøyne. Kinnene (område under fasettøynene) er dype, minst så dype som halve diameteren av fasettøyet, og tett hårete. Langs innerkanten av hvert fasettøye sitter 1-3 kraftige børster. Det er også kraftige børster mellom punktøynene. Antennene er tre-leddete og peker nedover, det tredje leddet er avrundet eller noe kantete, med en lang antennebørste (arista) som kan være bar eller fjærgrenet. Kinnbørster (vibrissae) mangler, munndelene er av vanlig fluetype.

Brystet (thorax) er kraftig utviklet, med fin, kort hårkledning og enkelte lange børster. Vingene er store og kraftige med kraftig årenett, ofte røykfarget, men uten fargeflekker. Vingefremkanten (costa) er ubrutt. Beina er slanke med en kraftig børste (preapikalbørste) nær spissen av leggene (tibiae).

Bakkroppen er ganske slank og sylindrisk.

Larvene i underfamilien Dryomyzinae er av vanlig fluetype, kjegleformet, tilspisset i hodeenden og tverre bak.

Levevis

Larvene til eddikfluer lever på forskjellige typer råtnende materiale, som møkk, åtsel o.l. En art ble funnet tallrikt på hundelort i byparker. Siden dette er kortlivede ressurser går larveutviklingen raskt, på 7-9 dager. Slekten Oedoparena lever ved Stillehavet, der de er rovdyr som spiser rur. Hunnene legger egg på rurene ved fjære sjø, og larven spiser flere rur i løpet av utviklingen sin.

Systematisk inndeling

Treliste

Tovinger, Diptera
- Høyere fluer, Cyclorrhapha
  - Schizophora (Aacalyptrata)
    - Sciomyzoidea
      - eddikfluer Dryomyzidae
        Oedoparini
        Oedoparena Curran – på begge sider av Stillehavet, larver på rur
        
        Dryomyzini
        Dryomyza Fallén, 1820
        Dryomyza decrepita Zetterstedt, 1838
        
        Dryomyza flaveola (Fabricius, 1794)
        
        Dryomyza senilis Zetterstedt, 1838 – uvanlig, nordlig art
        
        Neuroctena Rondani, 1868
        Neuroctena anilis Fallén, 1820 – den vanligste arten i Skandinavia

Referanser

^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 1. april 2021. Besøkt 1. april 2021.

Kilder

Ozerov, A.L. 1998. Family Dryomyzidae. I: Papp, L. og Darvas, B. (red.): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. 3: 349-355. Science Herald, Budapest.
Fauna Europaea Web Service (2004) Fauna Europaea version 1.1, Available online at http://www.faunaeur.org Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker

(en) eddikfluer – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) eddikfluer i Encyclopedia of Life
(en) eddikfluer i Global Biodiversity Information Facility
(no) eddikfluer hos Artsdatabanken
(sv) eddikfluer hos Dyntaxa
(en) eddikfluer hos Fauna Europaea
(en) eddikfluer hos Fossilworks
(en) eddikfluer hos ITIS
(en) eddikfluer hos NCBI
(en) Kategori:Dryomyzidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Dryomyzidae – detaljert informasjon på Wikispecies

[adb_taxon_23877-1] «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 1. april 2021. Besøkt 1. april 2021.

[1]