Dysenteri
Dysenteri er en akutt diarésykdom forårsaket av bakterier eller amøber. (Infeksjon i tykktarmen forårsaket av en protozo som kalles Entamoeba histolytica, refereres ofte til som «amøbe-dysenteri».[1]) Dysenteri spres via forurenset vann og mat, og fra menneske til menneske.
Symptomene er feber, blodig avføring, diaré og magesmerter. Dødeligheten er ofte høy. Det finnes ingen vaksiner mot dysenteri. Selv om antibiotika kurerer sykdommen, har flere typer dysenterifremkallende organismer blitt resistente.
Risikoen for dysenteri øker vesentlig der mennesker lever tett på hverandre uten tilgang til rent vann og latriner. Dysenteri forebygges på samme måte som kolera.
På norrønt het sykdommen abbindi, egentlig «kramper i endetarmen»,[2][3] men blodsott og utsott betegnet det samme. Nordens apostel Ansgar døde av dysenteri i 865, og Svend Tjugeskjeggs følge ble syke under et tokt til England. Sykdommen var kjent for å være ytterst smittsom, og i 1619 utstedte Christian 4. en forordning som fritok leger for å besøke dysenteripasienter.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Amøbiasis». Pasienthåndboka.no. Arkivert fra originalen 6. april 2015. Besøkt 12. august 2007.
- ^ Stephan Tschudi-Madsen m.fl.: Norges kulturhistorie: Kaupang og katedral (s. 164), Aschehoug, Oslo 1984, ISBN 82-03-11208-0
- ^ Norrønt: abbindi
- ^ Stephan Tschudi-Madsen m.fl.: Norges kulturhistorie: Kaupang og katedral (s. 164-65)
