Dvergboaer

Dvergboaer
	Cubajordboa
	Nomenklatur
	Tropidophiidae; Brongersma, 1951
	Populærnavn
	dvergboaer
	Hører til
	Alethinophidia, ; slanger, ; skjellkrypdyr
	Økologi
Antall arter:	25
Habitat:	terrestrisk
Utbredelse:	Sør-Amerika og Karibien
	Inndelt i
	Trachyboa; Tropidophis;

Dvergboaer er en familie av slanger som er utbredt i Sør-Amerika og på De karibiske øyene.

Beskrivelse

De minner overfladisk om en mellomting mellom kvelerslanger og snoker, og har store skjell på hodet som ligner på hodeskjellene til avanserte slanger. Lengden er som regel 30–60 cm, men cubajordboa kan bli nesten én meter. De fleste artene har flekker eller striper i duse farger som brun, grønn eller grå. Noen cubanske arter har svart-hvite striper eller flekker.

Dvergboaer skifter farge etter forholdene; når de er aktive om natta har de en lys farge, mens de er mørkere når de hviler på dagtid.^[1]

Utbredelse

Utbredelsen omfatter Bahamas, Cuba, Hispaniola, Turks- og Caicosøyene, Caymanøyene og Jamaica. I tillegg finnes det noen få arter på det søramerikanske kontinentet, der dvergboaer forekommer sørover til det sørøstre Brasil. De fleste artene finnes på Cuba, og fra denne øya er det foreløpig beskrevet hele 15 arter. Alle dvergboaer tilhører slekten jordboaer (Tropidophis), unntatt to arter fra det nordvestre Sør-Amerika som regnes til slekten Trachyboa.

På det søramerikanske kontinentet finnes det fem arter av Tropidophis, to i nordvest og tre i den atlantiske regnskogen.^[2]

Habitat

Habitatet er ulike skogstyper, men de finnes også ofte i nærheten av bebyggelse. Dvergboaer lever som regel på bakken, men noen arter kan klatre høyt i trær. De eter øgler, frosker, små pattedyr og fugler. Hvis de blir skremt, ruller de seg sammen til en ball, på samme måte som noen andre slanger.

Taksonomi

Familien Tropidophiidae omfattet før flere arter.^[3] Fellestrekk var at den venstre lungen mangler, og at de har en trakélunge. Slekten Xenophidion fra Malaysia er nå plassert i en egen familie, Xenophidiidae.^[4] Undersøkelser av mitokondrielt DNA viser at de mellomamerikanske slektene Exiliboa og Ungaliophis er nærmere i slekt med boaslanger enn med de andre dvergboaene. De er derfor nå flyttet til en egen underfamilie, Ungaliophiinae, under boaslangene.^[5]^[6]

Mange fossile slanger fra ulike deler av verden regnes også til familien Tropidophiidae. Slekten Dunnophis er kjent fra både Europa og Nord-Amerika i paleocen og eocen. De to artene i slekten Messelophis er bare kjent fra eocen i den tyske Messelgruven. Platyspondylia forekom i Europa i eocen og oligocen, Rottophis atavus er kjent fra oligocen i Tyskland, og Falseryx levde i Europa fra oligocen til miocen.^[7]^[8]^[9]

Fylogeni

Følgende kladogram viser slektskapsforholdene innenfor Alethinophidia ifølge Vidal & Hedges. Den lite kjente sørøstasiatiske slekten Xenophidion er ikke tatt med i denne studien. Afrophidia utenom de avanserte slangene danner en naturlig gruppe som eventuelt kan kalles Henophidia.^[10]

Alethinophidia

Afrophidia

avanserte slanger

Henophidia

	pytonslanger

	spisshodepyton

mudderslanger

boaslanger (inkl. Ungaliophiinae)

Uropeltoidea (skjoldhaler, valseslanger, dvergvalseslanger)

bolyeriaslanger

Amerophidia

	dvergboaer

	falsk korallslange

Referanser

^ R.M. Burger (2004). «Dwarf Boas of the Caribbean» (PDF). Reptilia: The European Herp Magazine (35): 43–47. Arkivert fra originalen (PDF) 3. desember 2010. Besøkt 11. juli 2010.
^ F.F. Curcio m.fl. (2012). «Taxonomy of the South American dwarf boas of the genus Tropidophis Bibron, 1840, with the description of two new species from the Atlantic Forest (Serpentes: Tropidophiidae)». Herpetological Monographs. 26 (1): 80–121. ISSN 1938-5137. doi:10.1655/HERPMONOGRAPHS-D-10-00008.1.
^ Catalogue of Life – Tropidophiidae Besøkt 24. september 2013.
^ V. Wallach og R. Günther (1998). «Visceral anatomy of the Malaysian snake genus Xenophidion, including a cladistic analysis and allocation to a new family (Serpentes: Xenophidiidae)». Amphibia-Reptilia. 19 (4): 385–405. ISSN 1568-5381. doi:10.1163/156853898X00052.
^ T.P. Wilcox m.fl. (2002). «Phylogenetic relationships of the dwarf boas and a comparison of Bayesian and bootstrap measures of phylogenetic support» (PDF). Mol. Phylogenet. Evol. 25 (2): 361–371. ISSN 1055-7903. PMID 12414316.
^ The Reptile Database – Higher Taxa in Extant Reptiles Besøkt 15. september 2013.
^ The Paleobiology Database – Tropidophiidae Arkivert 25. september 2013 hos Wayback Machine. Besøkt 21. september 2013.
^ J.-C. Rage og Z. Szyndlar (2005). «Latest Oligocene–Early Miocene in Europe: dark period for booid snakes». C. R. Palevol. 4 (5): 428–435. ISSN 1777-571X. doi:10.1016/j.crpv.2005.04.001.
^ Z. Szyndlar, R. Smith og J.-C. Rage (2008). «A new dwarf boa (Serpentes, Booidea, ‘Tropidophiidae’) from the Early Oligocene of Belgium: a case of the isolation of Western European snake faunas». Zool. J. Linn. Soc. 152 (2): 393–406. ISSN 1096-3642. doi:10.1111/j.1096-3642.2007.00357.x.
^ N. Vidal m.fl. (2009). «Snakes (Serpentes)». I S.B. Hedges og S. Kumar. The Timetree of Life (PDF). Oxford University Press. s. 390–397. ISBN 978-0-19-953503-3.

Eksterne lenker

(en) Dvergboaer i Encyclopedia of Life
(en) Dvergboaer i Global Biodiversity Information Facility
(en) Dvergboaer hos Fossilworks
(en) Dvergboaer hos ITIS
(en) Dvergboaer hos NCBI
(en) Kategori:Tropidophiidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Tropidophiidae – detaljert informasjon på Wikispecies
(en) Tropidophiidae - The Reptile Database

[1] R.M. Burger (2004). «Dwarf Boas of the Caribbean» (PDF). Reptilia: The European Herp Magazine (35): 43–47. Arkivert fra originalen (PDF) 3. desember 2010. Besøkt 11. juli 2010.

[2] F.F. Curcio m.fl. (2012). «Taxonomy of the South American dwarf boas of the genus Tropidophis Bibron, 1840, with the description of two new species from the Atlantic Forest (Serpentes: Tropidophiidae)». Herpetological Monographs. 26 (1): 80–121. ISSN 1938-5137. doi:10.1655/HERPMONOGRAPHS-D-10-00008.1.

[3] Catalogue of Life – Tropidophiidae Besøkt 24. september 2013.

[4] V. Wallach og R. Günther (1998). «Visceral anatomy of the Malaysian snake genus Xenophidion, including a cladistic analysis and allocation to a new family (Serpentes: Xenophidiidae)». Amphibia-Reptilia. 19 (4): 385–405. ISSN 1568-5381. doi:10.1163/156853898X00052.

[5] T.P. Wilcox m.fl. (2002). «Phylogenetic relationships of the dwarf boas and a comparison of Bayesian and bootstrap measures of phylogenetic support» (PDF). Mol. Phylogenet. Evol. 25 (2): 361–371. ISSN 1055-7903. PMID 12414316.

[6] The Reptile Database – Higher Taxa in Extant Reptiles Besøkt 15. september 2013.

[7] The Paleobiology Database – Tropidophiidae Arkivert 25. september 2013 hos Wayback Machine. Besøkt 21. september 2013.

[8] J.-C. Rage og Z. Szyndlar (2005). «Latest Oligocene–Early Miocene in Europe: dark period for booid snakes». C. R. Palevol. 4 (5): 428–435. ISSN 1777-571X. doi:10.1016/j.crpv.2005.04.001.

[9] Z. Szyndlar, R. Smith og J.-C. Rage (2008). «A new dwarf boa (Serpentes, Booidea, ‘Tropidophiidae’) from the Early Oligocene of Belgium: a case of the isolation of Western European snake faunas». Zool. J. Linn. Soc. 152 (2): 393–406. ISSN 1096-3642. doi:10.1111/j.1096-3642.2007.00357.x.

[Vidal2009-10] N. Vidal m.fl. (2009). «Snakes (Serpentes)». I S.B. Hedges og S. Kumar. The Timetree of Life (PDF). Oxford University Press. s. 390–397. ISBN 978-0-19-953503-3.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]