Hopp til innhold

Don Henley

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Don Henley
FødtDonald Hugh Henley
22. juli 1947[1][2][3]Rediger på Wikidata (77 år)
Gilmer (USA, Texas)
BeskjeftigelseSanger, komponist, trommeslager, pianist, sanger og låtskriver, gitarist Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of North Texas
Stephen F. Austin State University
Linden-Kildare High School
PartiDet demokratiske parti
NasjonalitetUSA
Medlem avEagles (1971–)
UtmerkelserMusiCares Person of the Year (2007)
National Humanities Medal (1997)
Kennedy Center Honors (2016)
Americana Trailblazer Award (2015)[4]
Musikalsk karriere
SjangerRock, countrymusikk
InstrumentTrommesett, gitar, vokal
StemmetypeTenor
Aktive år1970–
PlateselskapAsylum Records
Nettstedhttp://www.donhenley.com
IMDbIMDb
Don Henley på Commons

Donald Hugh Henley (født 22. juli 1947 i Gilmer i Texas), er en musiker (sanger, trommeslager og gitarist) som startet bandet «Eagles» sammen med Glenn Frey tidlig i 1970-årene. Da The Eagles ble oppløst en periode, ble Don Henley solosanger, og han regnes som den av Eagles-medlemmene som har hatt størst suksess som soloartist. Hans mest kjente hits inkluderer «Boys of summer», «New York Minute» og «The End of the Innocence». Han synger førstestemme på sanger som «Witchy Woman», «Desperado», «Best of My Love», «One of These Nights», «Hotel California», «Life in the Fast Lane», «The Last Resort», «The Long Run» og «Get Over It».

I 2007 ble han tildelt MusiCares Person of the Year.

The Eagles har solgt over 150 millioner album på verdensbasis, vunnet seks Grammy Awards, hatt fem #1 singler, har hatt 17 topp 40 singler og seks #1 album. De ble inntatt i Rock and Roll Hall of Fame i 1998 og er det mestselgende amerikanske bandet noensinne. Som soloartist har Henley solgt over 10 millioner album på verdensbasis, har hatt 8 topp 40 singler, vunnet to Grammy Awards og fem MTV Video Music Awards. Sammen med The Eagles og som soloartist, har Henley gitt ut 25 topp 40 singler på Billboard Hot 100. He har også gitt ut 7 studioalbum med the Eagles og 5 som soloartist. I 2008 ble han rangert som den 87ende beste sangeren i historien av Rolling Stone magasinet.

Henley har også opptrådt på arrangement for diverse miljøvernorganisasjoner og for politiske saker, best kjent er "the Walden Woods Project". Fra 1994 til 2016, delte han opp sine musikalske aktiviteter mellom the Eagles og sin solokarriere.

Privatliv

[rediger | rediger kilde]

I 1974 ble Henley sammen med Loree Rodkin, og avslutningen av forholdet, ble en inspirasjon for sangen «Wasted Time» og deler av annen lyrikk på albumet Hotel California. I slutten av 1975, startet Henley et forhold med Fleetwood Mac–sangeren Stevie Nicks da hennes forhold med Lindsey Buckingham var slutt. Forholdet var av og på i rundt to år. Nicks laget senere sangen «Sara» som Henley påstod var deres ufødte barn, som Nicks hadde abortert. Henley begynte da et tre års langt forhold med skuespiller og modell og "Bond girl" Lois Chiles.

Henley kalte opp ambulansepersonell til sitt hjem den 21. november 1980, der en 16-årig jente ble funnet naken og påstod at hun hadde overdosert på blant annet kokain. Hun ble arrestert for prostitusjon, mens en 15 år gammel jente som ble funnet i huset ble arrestert for å være dopet med narkotika. Henley ble arrestert for overgrep på en mindreåring. Han godtok en bot på 2.500 dollar og ble satt på en toårs prøvetid. Chiles, som ikke var i et forhold med Henley relationship da dette hendte, sa senere: "Jeg ble sjokkert da jeg hørte dette. Han hadde aldri hatt dop i huset. Det må ha vært rt uhell." Media-interessen inspirerte til solo-hiten «Dirty Laundry».

I tidlig 1980-årene, forlovet Henley med skuespiller Maren Jensen. Hans første soloalbum, I Can't Stand Still ble dedisert til Jensen, som også sang harmonier på låten «Johnny Can't Read». Han og Jensen separerte i 1986.

I 1995 giftet Henley seg med Sharon Summerall. De som opptrådte ved bryllupet var Bruce Springsteen, Sting, Billy Joel, John Fogerty, Jackson Browne, Sheryl Crow, Glenn Frey og Tony Bennett. Henley skrev senere sangen «Everything Is Different Now» fra albumet Inside Job for Sharon. Summerall har blitt diagnostisert med multippel sklerose. De har tre barn sammen, to jenter og en gutt.

I 2012, ble Henley beregnet til å være den fjerde rikeste trommeslageren i verden, etter Ringo Starr, Phil Collins og Dave Grohl, med en formue på 200 millioner dollar.

Diskografi

[rediger | rediger kilde]

Se også Eagles diskografi

Studioalbum

  • 1982: I Can't Stand Still
  • 1984: Building the Perfect Beast
  • 1989: The End of the Innocence
  • 2000: Inside Job
  • 2015: Cass County

Singler (topp 10 på Billboard Hot 100)

  • 1982: «Dirty Laundry» (#3)
  • 1984: «The Boys of Summer» (#5)
  • 1985: «All She Wants to Do Is Dance» (#9)
  • 1989: «The End of the Innocence» (#8)

Deltager på andre artisters singler (topp 10 på Billboard Hot 100)

  • 1981: «Leather and Lace» (med Stevie Nicks) (#6)
  • 1992: «Sometimes Love Just Ain't Enough» (med Patty Smyth) (#2)

Samlingsalbum

  • 1995: Actual Miles: Henley's Greatest Hits
  • 2009: The Very Best of Don Henley

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Roglo, Roglo person ID p=donald;n=henley, oppført som Donald Henley[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6km3dk1, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm0377118, besøkt 21. juli 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ americanamusic.org, besøkt 22. juni 2020[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Don_Henley&oldid=24156204»