De syv staters opprør
Qīguó Zhīluàn 七國之亂 | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Hàn-dynastiet i 100 f.Kr. Selv om det ikke fremgår av kartet, var riket delt inn i sentraliserte kommanderier (i vest) og i mer autonome kongedømmer (i øst), som utgjorde mellom halvparten og en tredjedel av riket. | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Hàn-dynstiet | Wu Chu Jiaoxi Zhao Jiaodong Zaichuan Jinan | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Han Jingdi Zhou Yafu Dou Ying Li Ji Luan Bu | Liu Pi † Liu Wu † Liu Ang † Liu Sui † Liu Xiongqu † Liu Xian † Liu Piguang † | ||||||
Styrker | |||||||
~360.000 | ~200.000 soldater fra Wu ~300.000 soldater fra de andre kongedømmene |
De syv staters opprør (tradisjonell kinesisk: 七國之亂; forenklet kinesisk: 七国之乱; hanyu pinyin: Qīguó Zhīluàn; alternativ oversettelse De syv kongedømmers opprør), også kalt de syv kongenes opprør (七王之亂; Qīwáng Zhīluàn; alt. De syv prinsers opprør) fant sted i 154 f.Kr. under det vestlige Han-dynastiet i Kinas historie. Syv føydalkonger, som alle var etterkommere av Hàn-grunnleggeren Han Gaozus far Liu Taigong, som styrte hvert sitt len for keiser Han Jingdi gjorde opprør ledet av Liu Pi for å motsette seg keiserens sentralisering av riket.[trenger referanse]
Med hjelp av generaler som Zhou Yafu og Dou Ying klarte de keiserlige styrkene å slå ned opprøret. Sentraliseringen av Kina fortsatte under keiser Jing og hans sønn, keiser Wu av Han, og kongelenene ble stadig mindre og mer maktesløse. Dette kan ses på som fortsettelsen av en prosess som begynte med det sentraliserte Qin-dynastiet, som etterfulgte det føydale Zhou-dynastiet.[trenger referanse] Hàn-dynastiet hadde først både sentraliserte og desentraliserte områder, men ble stadig mer sentralisert, og dynastiene som etterfulgte Hàn satset på å ha et sentralstyrt rike.
De syv kongene
[rediger | rediger kilde]- Liu Pi 劉濞, konge av Wu 吳王, satte i gang opprøret
- Liu Wu 劉戊, konge av Chu 楚王
- Liu Ang 劉卬, konge av Jiaoxi 膠西王.
- Liu Sui 劉遂, konge av Zhao 趙王.
- Liu Xiongqu 劉雄渠, konge av Jiaodong 膠東王 (i dag Qingdao, Shandong).
- Liu Xian 劉賢, konge av Zaichuan 菑川王 (i dag Weifang, Shandong).
- Liu Piguang 劉辟光, konge av Jinan 濟南王 (i dag Jinan, Shandong).
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Ebrey, Patricia (1999). The Cambridge Illustrated History of China. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-66991-7.
- Loewe, Michael. (1986). «The Former Han Dynasty», i The Cambridge History of China: Volume I: the Ch'in and Han Empires, 221 B.C. – A.D. 220, 103–222. Redigert av Denis Twitchett og Michael Loewe. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-24327-8.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Baidu Baike (på kinesisk) http://baike.baidu.com/view/9908.htm.