Curzio Malaparte
| Curzio Malaparte | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Kurt Erich Suckert 9. juni 1898[1][2][3][4]  Prato[5] | ||
| Død | 19. juli 1957[1][2][3][4] (59 år) Roma[6][5] | ||
| Beskjeftigelse | Filmregissør, manusforfatter, journalist, diplomat, skribent, krigskorrespondent, romanforfatter, essayist, dramatiker | ||
| Utdannet ved | La Sapienza Convitto Nazionale Cicognini | ||
| Partner(e) | Virginia Bourbon del Monte (1930-årene) | ||
| Parti | Partito Nazionale Fascista | ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–1957)[7] Kongedømmet Italia (1898–1946) | ||
| Utmerkelser | Krigskors for militær tapperhet | ||
| Signatur | |||
 | |||
Curzio Malaparte (født 1898, død 1957) var en italiensk krigsjournalist og forfatter som skrev om samtiden.[8]
Egentlig het han Kurt Erich Suckert, oppvokst i Prato i Toscana. Han ble fascist og gikk i 1922 Marsjen mot Roma. Så skiftet han navn i 1925.[9] Fra 1928 til 1931 var han redaktør i La Stampa, samt skrev fascistiske og pro-Stalinistiske bøker. Så ble han ekskludert i 1933 og forvist til de Lipariske øyer ved Sicilia. Fra 1935 bor han på Capri og blir kjæreste med Virginia Agnelli (1899–1945), den styrtrike og adelige svigerdattera til Fiat-grunnlegger Giovanni Agnelli (sen).[10]
Under den andre verdenskrig ble Virginia ifølge Arneberg fengslet,[11] og Malaparte forlot fascismen. Etter krigen skrev han om sine krigsopplevelser på Østfronten og på 1950-tallet om nykommunismen i Kina under Mao. Han nektet for at han var kommunist,[12] men testamenterte sin Villa Malaparte til kineserne.
Anne Arneberg vant Kritikerprisen 2015 for oversettelsen av Malaparte's "Kaputt" fra 1944, som ifølge Morgenbladet handlet om kollektiv bruk av vold,[13] basert på reiser han gjorde til Etiopia, Ukraina og Finland for Corriere della Sera.
-
Her er han forvist til de Lipariske øyer, 1934 -
![Han var en stor hundevenn,[9] her på øya Capri](//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f2/Malaparte_a_Capri.jpg/180px-Malaparte_a_Capri.jpg)
-
Curzio likte seg på Capri og bygget Villa Malaparte i 1938
![Han var en stor hundevenn,[9] her på øya Capri](/wiki/Fil:Malaparte_a_Capri.jpg)
Utgivelser
[rediger | rediger kilde]- Malaparte, Curzio (1944). Kaputt. Oslo: Aschehoug. [Oversatt 1948 av J. O. Dedekam; ny oversettelse i 2015 ved Anne Arneberg]
- La Pelle, 1949. Om de alliertes beleiring av Napoli i 1943.
- Io in Russia e in Cina, 1958. Om turen til Sovjet og Kina.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Curzio-Malaparte, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000002998, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 90925, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), «Малапарте Курцио», besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Curzio Malaparte i Store Norske Leksikon.
- ^ a b Anne Arneberg, Den upålitelige fascisten i Klassekampen den 20. juni 2015.
- ^ Hvem skal styre Fiat? i Dagens Næringsliv den 2. desember 2000.
- ^ Anne Arneberg, Kvinnen som reddet Roma i Aftenposten den 16. mai 2015.
- ^ Alf E. Bjerke, Hvem var Malaparte?, kronikk i VG den 5. september 1957.
- ^ Haagensen, Olaf. «I dyrets tegn». morgenbladet.no. Besøkt 3. november 2016.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Curzio Malaparte – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Curzio Malaparte på Internet Movie Database
- (sv) Curzio Malaparte i Svensk Filmdatabas
- (fr) Curzio Malaparte på Allociné
- (en) Curzio Malaparte på AllMovie
- (en) Curzio Malaparte hos The Movie Database