Carl Auer von Welsbach
| Carl Auer von Welsbach | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. sep. 1858[1][2][3][4] Wien (Keiserdømmet Østerrike)[5] | ||
| Død | 4. aug. 1929[1][2][4][6] (70 år) Mölbling (Første østerrikske republikk) | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, kjemiker, oppfinner | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Heidelberg | ||
| Doktorgrads- veileder | Robert Wilhelm Bunsen | ||
| Far | Alois Auer von Welsbach | ||
| Nasjonalitet | Østerrike | ||
| Gravlagt | Hietzinger Friedhof | ||
| Medlem av | Kungliga Vetenskapsakademien Det prøyssiske vitenskapsakademiet | ||
| Utmerkelser | Werner von Siemens Ring (1920) Elliott Cresson-medaljen (1900)[7] Wilhelm-Exner-medaljen (1921)[8] National Inventors Hall of Fame (2011) | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Heidelberg | ||
| Fagfelt | Kjemi, tennstål, glødenett, neodym, didymium, praseodym | ||
| Kjent for | Glødelampen Auermetall Glødenett | ||
Carl Auer von Welsbach, også kjent som Carl Freiherr Auer von Welsbach, (født 1. september 1858 i Wien i Østerrike, død 4. august 1929 i Mölbling) var en østerriksk kjemiker og oppfinner. Han identifiserte flere grunnstoffer, fant opp et effektivt tennstål og et glødenett til gasslamper og utviklet filamentet i glødelamper.
Tidlige år
[rediger | rediger kilde]Auer von Welsbach ble født 1. september 1858 i Wien. Foreldrene var Therese og ritter Alois Auer von Welsbach, som var trykker. Han vokste opp i fødebyen og gikk på skole i Mariahilf og Josefstadt. Fra 1877 til 1878 gjorde han militærtjeneste og ble forfremmet til sekondløytnant.
Etter militærtjenesten begynte han å studere kjemi på Universitetet i Wien. To år senere dro han til Universitetet i Heidelberg der han studerte fortsatte studiene under Robert Wilhelm Bunsen ledning. Han tok sin doktoravhandling på jordsalter.[9]
Oppdagelser
[rediger | rediger kilde]
Etter doktorgradseksamen flyttet han tilbake til Wien hvor han fikk en stilling ved universitetet. Han interesserte seg for de såkalte sjeldne jordartene og regnes om oppdageren av grunnstoffene praseodym (59Pr) og neodym (60Nd). Uavhengig av den franske kjemikeren Georges Urbain isolerte også ytterbium (70Yb) og lutetium (71Lu), som han kalte henholdsvis aldebaranium og cassiopeium, etter stjernene ved samme navn, men navnene ble avvist til fordel for Urbains.
Auer von Welsbach hadde også store talenter som praktiker, og omsatte sine oppdagelser til oppfinnelser som fortsatt er i bruk. Han oppdaget at salter av blant annet thorium og noen av grunnstoffene han hadde oppdaget ville gløde med et sterkt lys, men ikke oksidere ved høye temperaturer. Fra dette utviklet han glødenettet som brukes i gasslamper som han tok patent på i 1885, og som fortsatt selges under handelsnavnet «auerlicht» (Auer-lys).[10] Slike gasslamper ble i eldre tider kalt «auerbrennere».[11]
Ideen bak glødenettet gav ham også ideen til et wolfram-filemant til elektriske glødelamper, en oppfinnelse som brukes av millioner av mennesker hver dag.[9]
Han utviklet også en jernlegering han kalte «tennstein» med noe neodym og opptil 70 % av metallet cerium.[12] Dette metallet brenner ved en temperatur på 1 650 ℃, mye varmere enn tradisjonelt ildstål.[13] Legeringen brukes som gnistgiver i blant annet lightere og kalles auermetall. I 1907 grunnla han selskapet Treibacher Chemische Werke for å produsere og markedsføre sine oppfinnelser.
I 1925 ble Auer von Welsbach valgt inn i den Kungliga Vetenskapsakademien som utenlandsk representant.
Privatliv
[rediger | rediger kilde]Han giftet seg med Marie Nimpfer på Helgoland i 1899, 41 år gammel. Paret fikk fire barn.
På grunn av sitt bidrag til vitenskapen ble han adlet til friherre av keiser Frans Josef I av Østerrike-Ungarn i 1901.
Bedriften har grunnla var en økonomisk suksess, og Auer von Welsvach ble meget velstående. Han døde den 4. august 1929 i Mölbling i Kärnten.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Carl Auer, Freiherr von Welsbach, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Carl-Auer-Freiherr-von-Welsbach, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 9892[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 4583[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ola2002150201, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.fi.edu, arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.wilhelmexner.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Biography». Auer von Welsbach Museum. Arkivert fra originalen 3. mars 2016. Besøkt 16. september 2015.
- ^ «Karl Auer Dead. Noted Lamp Inventor; Welsbach Incandescent Gas Mantel Made Him Wealthy. A Leading Chemist». The New York Times. 6. august 1929. Besøkt 8. oktober 2010. «Karl Baron Auer von Weisbach, famous Austrian inventor of the incandescent gas mantle, died in his seventy-second year at his castle in Corinthia yesterday ...»
- ^ Norsk Teknisk Museum. «Bordlampe». Digitalt museum. Besøkt 16. september 2015.
- ^ «Erfindungen rund um die Gasbeleuchtung». Arkivert fra originalen 23. september 2015. Besøkt 16. september 2015.
- ^ Cerium flint rod product description Arkivert 24. oktober 2008 hos Wayback Machine.