Byllepest
Byllepest er den vanligste formen for pest, en zoonose med gnagere som vertskap, og kjent fra epidemier og pandemier, forårsaket av bakterien Yersinia pestis. Svartedauden i 1340-årene var en lungepest med dråpesmitte, i tillegg til byllepest kjennetegnet av lymfeknuter som hovnet opp til store væskefylte byller. Fra dem kunne bakteriene spres med blodet og gi lungebetennelse, blodforgiftning og meningitt.[1] Det kunne oppstå koldbrann som farget huden blåsvart.
Byllepest hadde i middelalderen en dødelighet på 50-60 prosent.[2] Generelt synes det som om byllepest den gang drepte 2 av 3 smittede i løpet av 2-6 dager uten behandling. Trolig drepte svartedauden mer enn 25 millioner mennesker, en tredjedel av Europas befolkning.[3]
Grunnen til byllepestens store spredning og dødelighet hadde bakgrunn i et komplisert samspill mellom ulike krefter i naturen og andre fenomener, blant annet en balanse mellom mikro- og makroparasittisme som ledet fram til dens katastrofale angrep på Europa i 1345. En smågnager som jordrotten på steppene i Østeuropa og Asia var vertskap for en bakterie som ikke ble identifisert før i 1894, Pasteurella pestis (i dag kalt Yersinia pestis), mikroparasitten bak svartedauden. Bakterien fant seg også til rette hos lopper, som igjen fant vegen til den svartrotten som etter den neolittiske revolusjon bosatte seg blant mennesker. Fra rotten hoppet loppene over på mennesker. Da mongolene nådde fram til Europa, fant det også sted en utveksling av mikroorganismer. En av disse var utvilsomt svartedaudens byllepest.[4]
Svartedauden ble fulgt av nye utbrudd med 10–20 års mellomrom i de neste 300 årene. I Venezia regner en med 26 utbrudd frem til den siste i 1631, og i Sverige tyder kildene på 24 pestepidemier frem til den nest siste i 1653. Ellers i Vesten fant de siste pestepidemiene sted rundt 1650, f.eks. i 1654 i Christiania [5] og på Østlandet, og i 1665 i London.[6] I Russland og i det osmanske riket fortsatte pesten å bryte ut jevnlig, helt frem mot slutten av 1800-tallet.[7]
Det siste utbruddet i Sverige fant sted i 1710,[8] hvor smitten krysset Øresund til Sjælland. Cille Gad og hennes far var blant ofrene for pestutbruddet som utslettet en tredjedel av Københavns befolkning. En tenåringsgutt fra Helsingør brakte smitten til København.[9] I Sverige hadde pesten svekket flåtens kampkraft betydelig.[10]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Myrvang, Bjørn: «pest» i Store medisinske leksikon på snl.no. Hentet 16. april 2025 fra [1]
- ^ Lunden, Kåre(2002): Norges landbrukshistorie, bind II, Det Norske Samlaget ISBN 82-521-5584-7
- ^ Walker, Cameron (10. mars 2004): «Bubonic Plague Traced to Ancient Egypt». National Geographic News.
- ^ Brøgger sr., Jan (2002): Epidemier. En natur og kulturhistorie. N.W. Damm & Søn as. ISBN 82-496-0076-2. Sidene 15-17.
- ^ http://oslohistorie.no/2016/01/24/1654-den-siste-pesten/
- ^ http://www.nationalarchives.gov.uk/education/resources/great-plague/
- ^ https://tidsskriftet.no/2011/04/anmeldelser/verdifullt-om-pest
- ^ http://www.blekingesf.se/wp-content/uploads/pesten_katalog.pdf
- ^ https://www.dr.dk/historie/danmarkshistorien/vidste-du-en-tredjedel-af-koebenhavns-befolkning-blev-udslettet-i-1711#_=_
- ^ Karl Bergman: The Plague, crises and interaction between military and civilian in the early 18th century Sweden, the case of Karlskrona
 | Helsemessige forbehold: Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter. |