Hopp til innhold

Brorskap

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Et brorskap (engelsk: fraternity[1][2][3][4] fra latin frater: bror eller broder, derav brorskap[5] eller broderskap[6]) er en organisasjon, et samfunn, en klubb eller broderorden som tradisjonelt består utelukkende menn som er bundet sammen av ulike religiøse eller sekulære mål. I vestlige land er brorskap et konsept som har utviklet seg i kirkelig kontekst, særlig med gjennom den katolske kirkens munkeordener i middelalderen. Utover i middelalderen ble det dannet også andre typer brorskap og laug. Frem mot moderne tid oppstod frimurerordener, Odd Fellows og tilsvarende losjer for menn, sammen med gentlemen's clubs[7][8], studentforeninger («fraternities»)[9] av typen som fortsatt er utbredt i USA[10][11][12][13], med videre. Begrepet «brorskap» har på 1900-tallet og 2000-tallet blitt tatt i bruk av svært ulike grupper med svært ulike mål.[14][15] Også enkelte avholdsorganisasjoner har kalt seg brorskap eller holdt forestillingen om et «brorskap» eller forbrødring som et ideal for organisasjonens medlemmer.[16]

Medlemmer av slike sammenslutninger blir av og til omtalt og tiltalt som bror eller – vanligvis i religiøs sammenheng – broder, frater eller friar. Eksempelvis kalles både medlemmer av Den Norske Frimurerordenen og medlemmer av Den norske druideordenen for «losjebrødre».[17][18]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «FRATERNITY | Definition of FRATERNITY by Oxford Dictionary on Lexico.com also meaning of FRATERNITY». Lexico Dictionaries | English (på engelsk). Arkivert fra originalen 20. august 2016. Besøkt 20. mars 2021. 
  2. ^ «Definition of fraternity | Dictionary.com». www.dictionary.com (på engelsk). Besøkt 20. mars 2021. 
  3. ^ «Fraternal orders». TheFreeDictionary.com. Besøkt 20. mars 2021. 
  4. ^ «fraternal orders». TheFreeDictionary.com. Besøkt 20. mars 2021. «The best-known orders are the Freemasons (see Freemasonry) and the Odd Fellows, both of which originated in 18th-century England (although enthusiasts have placed the origin of the Freemasons at the time of the construction of Solomon's Temple).» 
  5. ^ «Brorskap». naob.no. Det Norske Akademis ordbok. Besøkt 20. mars 2021. «ETYMOLOGI avledet av bror med suffikset -skap; tilsvarer broderskap» 
  6. ^ «Broderskap». naob.no. Det Norske Akademis ordbok. Besøkt 20. mars 2021. «ETYMOLOGI avledet av broder med suffikset -skap; tilsvarer brorskap (---) 3 forening, laug, sammenslutning til å vareta felles (faglige, politiske, etiske) interesser EKSEMPLER søke opptak i et broderskap | verdensomspennende broderskap» 
  7. ^ Milne-Smith, Amy (2006). «A Flight to Domesticity? Making a Home in the Gentlemen's Clubs of London, 1880–1914». Journal of British Studies. 4 (på engelsk). 45: 796–818. ISSN 1545-6986. doi:10.1086/505958. Besøkt 20. mars 2021. 
  8. ^ Milne-Smith, Amy (13. mars 2009). «Club Talk: Gossip, Masculinity and Oral Communities in Late Nineteenth-Century London». History Faculty Publications. Besøkt 20. mars 2021. 
  9. ^ Rashdall, Hastings (1895). The Universities of Europe in the Middle Ages: Salerno. Bologna. Paris (på engelsk). Clarendon Press. 
  10. ^ Courtney, Nadine Jolie (28. august 2017). «8 of the Most Prestigious Fraternities in America». Town & Country (på engelsk). Besøkt 20. mars 2021. 
  11. ^ «The deadly problem with US college fraternities». BBC News (på engelsk). 17. november 2017. Besøkt 20. mars 2021. 
  12. ^ Flanagan, Story by Caitlin. «The Dark Power of Fraternities». The Atlantic. ISSN 1072-7825. Besøkt 20. mars 2021. 
  13. ^ O’Brien, Brendan (12. august 2020). «Coping with campus coronavirus: U.S. fraternities, sororities give it the old college try». Reuters (på engelsk). Besøkt 20. mars 2021. 
  14. ^ Tvedten, Johannes Fjeld, Hilde Marie (27. august 2019). «Raser mot serie om «hemmelig brorskap»». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 20. mars 2021. 
  15. ^ Inger Marit Hansen. «Hemmelige selskap: losjer, brorskap & sekter». Notabene Nettbokhandel (på norsk). Arkivert fra originalen 15. juni 2021. Besøkt 20. mars 2021. «Et innblikk i en skjult verden. Hemmelige selskap forvalter både skjult kunnskap, arkaiske tekster og bisarre ritualer. Noen av dem er svært synlige og har flere millioner medlemmer - fra vanlige mennesker som du og jeg, til mektige verdensledere. andre fellesskap foretrekker å holde seg mer i bakgrunnen og drive med det de gjør i skjul for omverden. Tror de. I dette bokasinet drar vi de tykke gardinene til side og avslører det indre livet i verdens hemmelige losjer, sekter, brorskap og ordener- fra de urgamle druidene til Frimurerlosjen, Illuminati og Bilderberg-gruppen. Disse fellesskapene er fremdeles omspunnet av mystikk og hemmeligheter, men ritene og ritualene deres avslører vi her.» 
  16. ^ «IOGTs historie - IOGT». iogt.custompublish.com. Besøkt 20. mars 2021. «Medlemmer med tilknytning til frimurerbevegelser utarbeidet ritualer og seremonier som ga organisasjonen et stramt organisasjonsmønster og en velutviklet ideologi. Grunnlaget var fra første stund forestillingen om et brorskap, først blant medlemmene, men også universelt med alle mennesker.» 
  17. ^ Nordl, Ester. «Derfor er de frimurere». Dagsavisen - nyheter, sport, debatt og kultur (på norsk). Besøkt 20. mars 2021. «I boka «Frimurernes hemmeligheter» forteller avhopperen Roger Aase om en lukket og udemokratisk organisasjon. Han beskriver ritualer som inneholder alt fra sverd mot hodet, til å bli lagt i en kiste og sverge evig troskap med hånda på en hodeskalle. Aase var «betrodd broder» i niende grad og en del av ledelsen i Frimurerordenen i Trondheim. Han meldte seg ut på grunn av økonomisk utroskap innad i brorskapet. | – I Frimurerlosjen forplikter man seg til å hjelpe andre losjebrødre. Det innbyr til korrupsjon og kameraderi, sier Aase.» 
  18. ^ «Losjebrødre med generøst bidrag til forskning». radiumlegat.no. Radiumhospitalets legater. 7. november 2018. Besøkt 20. mars 2021. «– Vi er jo voksne gutter da. Det er mennesker i losjen som lever med prostatakreft og de som har dødd av sykdommen, sier styreleder Svein G. Madsen i Den norske druideorden (FGDO) om sitt sterke engasjement.»