Brannslokningsapparat
Et brannslokningsapparat eller en brannslukker er et apparat som brukes til å slokke branner. Det finnes flere typer bærbare brannslokningsapparat på markedet;
- Pulverapparat (natriumhydrogenkarbonat eller ammoniumsulfat)
- Skumapparat
- Karbondioksidapparat (CO2)
- Vann
- Vanntåke
- Våtkjemikalie
Ulike typer apparater har ulike brannklasser og er dermed egnet for ulike typer branner.
Typer
[rediger | rediger kilde]Pulver
[rediger | rediger kilde]Pulverapparatet («tørrkjemikalie») består av store mengder pulverkorn. Det gir en stor overflate som binder opp varmeenergi fra brannen. Et pulverapparat er den typen som kan i flest typer branner (A, B, C og E),[1] unntatt brennbare metaller (D, for eksempel batterier) og frityrbranner (F).
Slukkeeffekten angis også ved et tall, jo høyere tall jo bedre slukkeeffekt. Til dinside.no anbefaler Trond Willard, fagsjef ved If Sikkerhetssenter, at du ikke kjøper apparater med A-verdi lavere enn 43, mens B-verdien ikke bør være under 198.[2] Et pulverapparat skal kontrolleres av en kompetent person etter fem år og skal på service etter 10 år. Da skal pulveret samt pakninger i apparatet byttes ut.
Sekundærskader er den store ulempen med pulverapparat, på grunn av at pulverkornet sprer seg i hele rommet og kriker og kroker og kan føre til at store deler av innbo må rengjøres. I tillegg til at det er svært vanskelig å vaske bort og skadelig å puste inn[3] er pulveret etsende, og ødelegger elektroniske komponenter og forårsaker korrosjon (rust). Ved enkelte branntilløp er denne rengjøringen mer kostbar enn selve brannskaden. De regner gjerne omtrent 10 000 kr per kilo pulver, i skade på vanlig boliger. Pulverapparater fås blant annet med innhold på 1, 2, 3, 6 og 9 kg. Ifølge If Forsikring bør et pulverapparat ha minst 6 kg pulver hvis det er eneste slokkeutstyr i en bolig.
Skum
[rediger | rediger kilde]Skumapparat har en kvelende og kjølende effekt på brannen. Skum kan brukes både til slukking av A og B branner (se under), men det er definitivt mest effektivt ved slukking av brann i væsker, dette på grunn av den kvelende effekten. Skummet legger seg som en hinne over den brennbare væsken og stopper dermed oksygentilførselen som igjen får brannen til å slukke. Et skumapparat trenger oftere kontroll og vedlikehold enn et pulverapparat. Ifølge If Forsikring bør et skumapparat ha minimum 6 liter skum og ha minimum effektivitetsklasse 21 A dersom det er eneste slokkeutstyr i en bolig. Ifølge Verisure kan ikke skumapparat oppbevares i minusgrader.[4]
CO2
[rediger | rediger kilde]Karbondioksidapparat (CO2) har en kvelende effekt, dette fordi CO2-gassen fortrenger oksygen og dermed sørger for at tilførselen av oksygen blir kuttet og brannen blir slukket. Apparatet vil fungere best innendørs.
Karbondioksidgassen holder en temperatur på minus 75 grader når den kommer ut av strålerøret, og en må derfor være varsom ved bruk mot personer og ikke rette strålen direkte mot øyne, slimhinner og lignende. Karbondioksid etterlater ingen spor slik som skum og pulver gjør, og gir derfor få sekundærskader på inventar og lignende. Vanlige størrelser har et CO2-innhold på 2 kg eller 5 kg, og et CO2-apparat trenger oftere kontroll og vedlikehold enn det et pulverapparat gjør. Kan fylles på de fleste brannstasjoner. Flasken har ofte svartfarget stripe med påskrift CO2.
CO2-apparater anbefales og er svært effektive mot generelle branner i elektrisk utstyr (obs: ikke batteribranner, se klasse D). Eksempler på bruk er brann i sikringsskap eller skjøteledninger, og CO2 anbefales gjerne sammen med skum[5] til steder med mye teknisk utstyr som kontorer, skoler og sykehus. I likhet med pulverapparat er den frostsikker.
Anbefales ikke for generelle klasse A branner fordi det høye trykket kan blåse brennende materiale utover. Anbefales ikke av samme grunn for kjøkkenbranner som frityrbranner fordi det kan kan sprute brennende olje utover.[5] CO2 er lite egnet til slukking av brennbart materiale siden det i motsetning til væsker og pulver har lite kjøleeffekt på brannen, og etterslukking kan derfor ofte være påkrevet. Fare for kuldeskade ved direkte eksponering av CO2-en. Ved bruk i små rom er det fare for at CO2-en kan kvele personer. Man må ikke holde i tuten under bruk, da dette gir fare for frostskader. Ikke egnet på branner som har sin egen oksygenkilde, metaller eller frityrbranner.
Vanntåke
[rediger | rediger kilde]Et vanntåkeapparat (water mist) inneholder desillert vann. I utgangspunktet kun egnet til A-branner, samt muligens kjøkkenbranner.[trenger referanse] Én produsent reklamerer med at de kan brukes på elektronisk utstyr opp til 1000 V uten å gi skade.[klargjør]
Fordeler med vanntåke er at det gir avkjølende effekt (i motsetning til CO2), opprettholder god sikt ved bruk (i motsetning til pulver), forårsaker ikke pustevansker, og gir lite sekundærskader ved bruk. Slike apparater er ganske nye i handelen.[når?] En ulempe med vanntåkeapparat som kanskje medvirker til at de er lite utbredt er at de har relativt lav A-verdi (kort varighet før de går tom), eksempelvis har ét 9-liters vanntåkeapparat i handelen en effektivitetsklasse på bare 13A.
Våtkjemikalie
[rediger | rediger kilde]Våtkjemikalieapparat brukes som betegnelse på en type slokkemiddel som er spesielt egnet for brann i fett og matoljer.[6] Brann i fett og matoljer er generelt vanskelig å slokke siden temperaturen er høy.[7] Våtkjemikalier fungerer ved at slukkemiddelet inneholder en alkalieløsning som reagerer med oljen og danner en såpefilm[7] i en prosess som kalles saponifikasjon som er endoterm. De inneholder også kaliumklorid som har en hemmende effekt. Skumprosessen tar opp mye varme og er med på å kjøle ned brannen. Skumlaget kveler også flammen uten at det dannes høyt trykk. Slike apparat skal tømmes helt slik at skummen blir til en hard skorpe samt at man får mest mulig utbytte av vanntåken som slukningsmiddelet blir levert gjennom.
Etter at brannen er slukket bør kjemikaliene fjernes for å unngå irritasjon.[bør utdypes]
Slukkeeffekt
[rediger | rediger kilde]Apparater skal merkes med effektivitetsklasser som er standardiserte målinger på hvor god slukkeeffekt et apparat har mot forskjellige typer branner. Høyere tall vil si at apparatet kan slukke større branner.
Det finnes 3 standardiserte effektivitetsklasser hvor det testes med etter fastlagte prosedyrer mot forskjellige typer brensel:[8]
- Brannklasse A: Slokking mot bål av treverk
- Brannklasse B: Slokking mot bål av heptan
- Brannklasse F: Slokking mot bål av vegetabilsk matolje
Lovkrav i norske boliger
[rediger | rediger kilde]Forskrift om brannforebygging sier at boliger og fritidsboliger skal ha minst en røykvarsler per etasje, samt minst ett av følgende slokkeutstyr som kan brukes i alle rom:[9]
- Brannslange på minst 10 mm innvendig diameter koblet til vannforsyningsnettet
- Pulverapparat på minst 6 kg med ABC-pulver
- Skum- eller vannapparat på minst 6 liter med effektivitetsklasse på minst 21A
- Skum- eller vannapparat på minst 9 liter
- Annet manuelt slokkeutstyr med tilsvarende slokkekapasitet.
Funksjonsprøve, ettersyn og vedlikeholdes kreves gjennomført i henhold til leverandørens anvisninger slik at utstyret fungerer som forutsatt.[9]
Selv om det ikke er krav til det i forskriften anbefales det å ha ett slokkemiddel tilgjengelig i hver etasje.[10] I tillegg anbefales røykvarslere i alle rom med lukkede dører, samt at kjøkken, vaskerom og tekniske rom bør ha varmevarsler.[10]
Plassering
[rediger | rediger kilde]Det er en fordel at alle kjenner til hvor nærmeste brannslokningsapparat står. Det bør plasseres synlig, og kan for eksempel stå ved inngangsdøren. Dersom apparatet plasseres i et skap bør skapdøren merkes med at det er et brannslokninsapparat inni.
Sammenligningstabell
[rediger | rediger kilde]Hvilke typer branner et apparat er egnet for kan variere mellom produsenter.[trenger referanse] Ifølge Store norske leksikon vil det typene typisk fungere for følgende brannklasser:[8]
- Vann: A
- Pulver: ABC, BC, eller D (avhengig av type)
- Skum: AB
- CO2: B
- Våtkjemikalie: F
Det kan være variasjoner mellom disse, sjekk alltid merkingen på apparatet.
Oppsummert i tabell:[trenger referanse]
| Klasse | Egnet mot | Pulver | Skum | CO2 | Vann | Vanntåke | Våt-kjemikalie / | Batteri-pose |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| A | Vanlige brennbare stoffer (fibermaterialer som tre, papir og tekstiler) | Ja | Ja | Nei | Ja | Ja | - | - |
| B | Brannfarlig væske (diesel, olje, parafin, med mer) | Ja | Ja | Ja | Nei | Nei | - | - |
| C | Gasser, samt i elektriske anlegg inntil 1000 volt | Ja | Nei | Ja | Nei | Ja | - | - |
| D | Brennbare metaller (for eksempel batterier) | Nei | Nei | Nei | Nei | Nei | - | Ja |
| E | Elektriske anlegg over 1000 volt. Tidligere brukt klasse i de nordiske land om brannslokning i elektriske anlegg, men er nå gått ut av bruk i Europa | Ja | Nei | Ja | Nei | Nei | - | - |
| F | Frityrbranner med vegetabilsk olje[11] (se brannteppe) | Nei | Nei | Nei | Nei | Ja | Ja | - |
Anbefalinger til husholdninger
[rediger | rediger kilde]Typer:
- Pulver anbefales ofte da det er mest allsidig siden det er effektivt mot branner av både type A, B og C.
- Skum anbefales ofte som et alternativ til pulver. Det gir mindre sekundærskader, men er ikke effektivt mot elektriske branner.
- CO2-apparat anbefales vanligvis ikke som hovedapparat i bolig fordi det ikke egner seg godt på brann i treverk eller tekstiler.[12] De har heller ikke samme kjølingseffekt som skum og pulver, og klarer derfor ofte ikke å slukke branner helt, hvilket gir behov for etterslukking.[12] De kan eventuelt være et godt supplement til andre apparater i boligen.[12]
Plassering:
- På soverom kan pulverapparat være passende for effektiv og allsidig slukkeevne i tilfelle det skulle oppstå brann i huset om natten.[12]
- På kjøkken kan skumapparat være passende[12] siden brann ofte vil oppstå på dagtid og ofte ikke vil være av elektrisk art.[trenger referanse] Brannteppe kan også være egnet til flere typer branner på kjøkkenet. I tilfelle frityrbranner bør man ha brannteppe.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Slokkeutstyr». Arkivert fra originalen 15. april 2014.
- ^ «Er pulverapparatet ditt bra nok?» Arkivert 29. september 2010 hos Wayback Machine. Dinside.no 18.09.2009.
- ^ «Dry Chemical Fire Extinguishers». Fire Factory Au (på engelsk). Besøkt 12. februar 2023.
- ^ «Brannslukningsapparat». www.verisure.no (på norsk). 24. mai 2022. Besøkt 12. februar 2023.
- ^ a b «CO2 fire extinguishers - everything you need to know». Surrey Fire & Safety Ltd (på engelsk). Besøkt 12. februar 2023.
- ^ «Faguttrykk - Kollegiet for brannfaglig terminlogi (kbt)». www.kbt.no. Besøkt 12. februar 2023.
- ^ a b Liebe, Guttorm (26. januar 2023). «flammebrann». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 12. februar 2023.
- ^ a b Liebe, Guttorm (13. januar 2023). «brannklassifisering». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 12. februar 2023.
- ^ a b «Forskrift om brannforebygging - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 12. februar 2023.
- ^ a b «Krav til lovpålagt brannsikkerhetsutstyr i bolig». If Sikkerhetsbutikk. Besøkt 12. februar 2023.
- ^ SINTEF rapport: «Testing av slokkemidler mot brann i vegetabilsk olje»[død lenke] 29. november 2002. Ved brann i frityr med vegetabilsk olje anbefaler testen enten brannteppe eller helst Wet Chemical fra Amerex.
- ^ a b c d e «Ikke velg CO2 slukningsapparat hjemme | Din Sikkerhet». Besøkt 12. februar 2023.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Fire extinguishers – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Fire extinguisher – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- «Ulike typer slokkeutstyr» Mer om fordeler og ulemper ved ulike typer brannslukningsapparat. Brannvernforeningen.
- «Kontroll, ettersyn og vedlikehold av brannteknisk utstyr» Brann- og redningsetaten, Oslo kommune.
- SINTEF rapport: «Testing av slokkemidler mot brann i vegetabilsk olje»[død lenke] 29. november 2002. Ved brann i frityr med vegetabilsk olje anbefaler testen enten brannteppe eller helst Wet Chemical fra Amerex.
- «Huskeregel: Redde, varsle, slokke» Kort artikkel hos Brannvernforeningen.
- Opplysningskontoret for automatiske slokkeanlegg
