Hopp til innhold

Borreeik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Borreeik
Nomenklatur
Quercus macrocarpa
Michx.
Populærnavn
borreeik
Klassifikasjon
Rikeplanter
Divisjonkarplanter
Klasseblomsterplanter
OrdenFagales
Familiebøkefamilien
Slekteik
Økologi
Habitat: varierer mye
Utbredelse:

Borreeik (Quercus macrocarpa) er et løvfellende tre som vokser i sentrale deler av Nord-Amerika.

Den blir opptil 30, mer sjeldent opptil 50, meter høy. Barken er mørkegrå med ribber. Bladstilken er 15–25 mm lang. Bladene er flikete og ofte fiolinformede. De er 7–15 cm lange og 5–13 cm brede. Nøttene sitter 1–3 sammen på en kort stilk. Nøtteskåla omslutter en stor del av nøtta og er 15–50 mm dyp og 20–60 mm vid.

Borreeik tåler mer kulde og tørke enn de fleste amerikanske eikearter. Den finnes ofte på tørr jord som er dannet av kalkstein og sandstein, men vokser også på fuktige elvesletter. Arten danner ofte rene bestander, men kan også finnes sammen med en rekke andre treslag. På fuktige steder i sør vokser den sammen med sumpeik, ambratre, rødlønn, kvitalm, sumptre, pileik, grønnask, Quercus michauxii, kviteik og skihickory. Her er giftsumak og trompetvin vanlig i undervegetasjonen.

På fuktige steder lenger nord finnes den sammen med svartask, kvitalm, rødlønn, svartlind, sølvlønn, amerikaplatan og virginiapoppel. På tørre steder vokser den sammen med rødeik, fargeeik, skarlageneik og flere andre eikearter, kvithickory, svinehickory og bitterhickory. Borreeik er det viktigste treslaget i eikesavannene som danner overgangen mellom de østlige løvskogene og prærien.

Utbredelsen strekker seg fra sørlige New Brunswick, sentrale Maine, Vermont og sørlige Québec, vestover gjennom Ontario til sørlige Manitoba og helt sørøst i Saskatchewan, sørover til Nord-Dakota, helt sørøst i Montana, nordøstlige Wyoming, Sør-Dakota, sentrale Nebraska, vestlige Oklahoma og sørøstlige Texas. Deretter nordøstover til Arkansas, sentrale Tennessee, Vest-Virginia, Maryland, Pennsylvania og Connecticut. Det er isolerte bestander i Louisiana og Alabama.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]