Booby trap

En boobytrap med punjipinner

Booby trap (engelsk: booby trap, «felle, bakhold; minefelle») er et engelsk begrep som henviser til en skjult, stasjonær felle som brukes av militære styrker eller sivile i den hensikt å drepe, skade eller overraske. De plasseres der de forventes å gi mest effekt. Militær feller, som miner, har til hensikt å gjøre mest mulig skade ved eksempelvis eksplosjoner, mens sivile feller kan være skøjerstreker. Det er ikke direkte et norsk ord for det, og Norsk språkråd anbefaler å skrive det i ett ord, boobytrap. «Bobbifelle» kunne ha vært et alternativ.

Fellen utløses av tilstedeværelsen eller handlingene til offeret og har noen ganger en form for agn designet for å lokke offeret mot seg. Fellen kan settes til å virke på inntrengere som går inn i begrensede områder, og den kan utløses når offeret utfører en handling (eksempelvis åpner en dør, plukker opp noe eller slår på noe). Det kan også utløses av kjøretøy som kjører langs en vei, som i tilfellet med improviserte eksplosive enheter (IED).

Boobytrap må ikke forveksles med fotangel, jerninnretning med pigger eller kroker til å legge ut for å hefte, hindre og/eller fange en fiende, tyver eller lignende. Dødelige feller brukes ofte i krigføring, spesielt geriljakrigføring, og feller formet bevisst for å forårsake skade eller smerte blir også noen ganger brukt av kriminelle som ønsker å beskytte narkotika eller annen ulovlig eiendom. Boobytrap som bare forårsaker ubehag eller forlegenhet er en populær form for praktisk spøk, som en bøtte med vann over en halvåpen dør, og faller ned når døren åpnes.

Etymologi

Vietnamkrigen: Soldater i Republikken Koreas væpnede styrker viser vietnamesiske landsbyboere typer Viet Cong booby feller.

En gruppe 105 mm artillerigranater med plasteksplosiv stukket inn i brannrør. Hvert av de 5 hylsterne har blitt koblet sammen med rød tennsnor for å få dem til å detonere samtidig. For å gjøre denne sammenstillingen til en boobytrap, ville det siste trinnet være å koble en M142-avfyringsenhet til tennsnoren og skjule alt under eksempelvis aviser eller et laken.

Første ledd i boobytrap kommer fra det spanske ordet bobo oversettes til «dum, fjollet, naiv, enkel, tosk, idiot, klovn, morsom mann, en som lett blir lurt» og lignende pejorative (nedsettende) termer. Ordet kom inn i engelsk fra 1590-tallet. Betydningen «tullingen i skoleklassen» er dokumentert fra 1825, og «booby prize» fra 1884 henviste til en liksompris av liten verdi gitt til taperen av et spill. Begrepet boobytrap er dokumentert fra 1850 i betydningen en skolegutts skøyerstrek, men den mer dødelige forståelsen utviklet seg under den første verdenskrig (1914-1918).

Begrepet boobytrap har siden 1980-tallet fått en formell bruk og en juridisk definisjon i England, i henhold til Protocol on Mines, Booby-Traps and Other Devices («Protokoll om miner, boobytrap og andre anordning»). Den opprinnelige protokollen var et vedlegg til Våpenkonvensjonen av 1980 om bestemte konvensjonelle våpen og trådte i kraft 2. desember 1983. Protokollen ble endret i Genève 3. mai 1996. Den endrede versjonen trådte i kraft 3. desember 1998 og fra oktober 2020 har 106 statspartier, som omfatter 105 medlemsland i FN pluss Den hellige stol.

Militære boobytrap

En militær boobytrap eller felle kan være utformet for å drepe eller skade en person som aktiverer avtrekkeren, eller brukes til å avsløre plasseringen av en fiende ved å sette av en signalanordning. De fleste, men ikke alle, militære boobtrap involverer eksplosiver.

Det er ingen klar skille mellom en boobytrap og nedgravde konvensjonelle landminer utløst av en snubletråd eller retningsbestemt mine. Andre lignende enheter omfatter selvskudd og mekanismer som SM-70 retningsbestemte antipersonellmine.

Det som skiller en boobytrap er at aktiveringen er ment å være uventet for offeret. Derfor er utformingen av en boobytrap svært variert, med feller eller deres utløsermekanismer ofte skjult. Ofte er i det minste en del av enheten improvisert fra standard ammunisjon, for eksempel et artillerigranat, granat eller høyeksplosiv. Noen miner har imidlertid funksjoner som er spesielt designet for benyttes i boobytrap, og militære har blitt utstyrt med en rekke masseproduserte utløsningsmekanismer beregnet på å bli brukt i ulike utforminger av boobytrap.

En del av ferdighetene i å plassere en boobytrap ligger i å utnytte naturlig menneskelig atferd som vaner, selvoppholdelsesdrift, nysgjerrighet eller oppkjøpsevne. Et vanlig triks er å gi ofrene en enkel løsning på et problem, for eksempel å la bare én dør stå åpen i en ellers sikker bygning, og dermed lokke dem rett mot avfyringsmekanismen.

Å utstyre dukker eller leketøy som en bobbytrap er noe som blant annet den islamistiske terroristorganisasjonen ISIS er rapportet å ha praktisert. Å ramme barn eller sivilie helt uten militær formål er utelukkende en krigsforbrytelse. Overgrep i krig: «Det er aldri lov, hverken i krig eller fred, å drepe eller skade noen som ikke utgjør en fare.»

Nesten alle gjenstander kan bli gjort om til feller på en eller annen måte. For eksempel er en klassisk taktikk å gjør en lommelykt til en boobytrap: en lommelykt inneholder allerede de fleste nødvendige komponentene. Først av alt fungerer lommelykten som agn, og frister offeret til å plukke den opp. Enda viktigere, det er lett å skjule en detonator, noen eksplosiver og batterier inne i lommelykthuset. En enkel elektrisk krets er koblet til på/av-bryteren. Når offeret prøver å slå på lommelykten for å se om den fungerer, blåser den resulterende eksplosjonen hånden eller armen av.

En boobytrap kan være av hvilken som helst størrelse. Men som en generell regel er størrelsen på de fleste eksplosive fellene mellom 250 g og 1 kg med eksplosiver. Ettersom de fleste boobytrap er rigget til å detonere innenfor en meter fra offerets kropp, er dette tilstrekkelig til å drepe eller såre alvorlig. Som regel blir det plantet feller i enhver situasjon der det er stor sannsynlighet for at de blir påtruffet og utløst av de målrettede ofrene. Vanligvis plantes de på steder som folk naturlig tiltrekkes av eller er tvunget til å bruke.

En boobytrap inneholder ikke nødvendigvis eksplosiver i konstruksjonen. Eksempler omfatter spisse punjipinner og dødfallsfeller som bruker tunge gjenstander som er satt opp for å falle på og knuse den som forstyrrer utløsermekanismen. Det er imidlertid arbeidskrevende og tidkrevende å sette opp ikke-eksplosive boobytrap, de er vanskeligere å skjule og det er mindre sannsynlig at de gjør alvorlig skade. I motsetning til dette er boobytrap som inneholder eksplosiver mye mer ødeleggende: de vil enten drepe ofrene eller såre dem alvorlig.

Sivil bruk og juridiske konsekvenser

Boobytrap har blitt brukt som defensive våpen mot uvelkomne gjester eller mot ikke-militære inntrengere, særlig i USA grunnet de liberale våpenlovene hvor det hevdes at ens hjem skal kunne forsvares med alle tilgjengelige midler. Men de fleste jurisdiksjoner anser praksisen som ulovlig. Mange amerikanske delstater har lover spesifikt mot utsetting av skjulte feller av typen boobytrap, og presedens holder eiendomseieren strafferettslig og sivilt ansvarlig. Den høyeste presedensen for dette er People v. Ceballos, 12 Cal. 3d 470 (1974), som ble hørt for Høyesterett i California som ga følgende bemerkninger da han avsa sin dom:

Å tillate personer, på egen risiko, å bruke dødelige mekaniske innretninger setter livet på spill for barn, brannmenn og politimenn som handler innenfor rammen av deres ansettelse, og andre. Der utøveren er tilstede, er det alltid en mulighet for at han vil innse at dødelig makt ikke er nødvendig, men dødelige mekaniske innretninger er uten nåde eller skjønn. Slike enheter er tause instrumenter for døden. De deler ut død og ødeleggelse til den uskyldige så vel som den kriminelle inntrengeren uten den minste advarsel. Å ta menneskeliv [eller påføre store kroppsskader] med slike midler er brutalt grusomt og umenneskelig.

Eksterne lenker

• US Army, Treningsfilm fra 1944 (humoristisk tegneserie med et seriøst budskap)
• Mines & Boobytrap devices, Britisk guide datert 1943
• How not to get caught by mines and boobytraps, Amerikansk advarsel datert 1944, og fortsatt relevant