Bjørvikatunnelen
Bjørvikatunnelen | |||
---|---|---|---|
Type | senketunnel | ||
Sted | Oslo kommune | ||
Strekning | Europavei 18 | ||
Åpnet | 2010 | ||
Lengde | 1 100 meter | ||
Høydemeter | ca. 20 muh. | ||
Største stigning | 7,5% | ||
Trafikk | 68 436 (2023)[1][2] | ||
Bjørvikatunnelen 59°54′20″N 10°45′09″Ø | |||
Bjørvikatunnelen er den nest vestligste delen av Operatunnelen, en motorvei-tunnel på under Oslo sentrum. Den binder sammen delene Festningstunnelen i vest med Ekebergtunnelen i øst. Hensikten med tunnelen er å flytte trafikken vekk fra Bjørvika og Gamlebyen, og frigjøre arealet der E18 gikk og som okkuperes av Bispelokket, trafikkmaskinen ved Oslo S der Bispegata og Nylandsveien i dag møtes.
Østgående løp ble åpnet 26. april 2010 og Vestgående løp ble åpnet 20. september 2010.
Tunnelen knytter Festningstunnelen ved Havnelageret i den ene enden med Ekebergtunnelen og Mosseveien ved Sørenga i den andre enden. Den er på 1 084 meter, hvorav 675 meter er bygget som senketunnel satt sammen av prefabrikkerte seksjoner. Medregnet tilførselsveier, av- og påkjøringsramper og lignende er den totale veilengden ca. 8 000 meter. Taket av tunnelen ligger ti meter under havoverflaten, i gjennomsnitt.
Ventilasjonen i øst sikres av fire 40 meters høye luftetårn plassert to og to på Sørenga, det ene paret på sporområdet til Østfoldbanen og det andre paret nærmere sjøen. I vest ventileres Bjørvikatunnelen gjennom Festningstunnelen, som har egne luftetårn på Filipstad.
Byggingen startet 15. august 2005. Østgående løp åpnet 26. april 2010,[3] vestgående åpnet for trafikk 20. september 2010 kl. 05.30.[4] Den ble offisielt åpnet av Kong Harald den 17. september 2010. Tunnelen finansieres delvis av Staten, delvis av Oslo kommune og delvis av bompenger fra Fjellinjen. Hele Bjørvikaprosjektet koster 5,9 mrd. kr, inkludert nytt bygatenett.
Hele tunnelen ble åpnet i 2010, men av- og påkjøringsveiene ved Havnelageret ble ikke ferdige før i mars 2012.[4]
Senketunnelen er sammensatt av seks elementer som er 112 meter lange, 27 meter brede og 10 meter høye. Under byggingen hadde elementer endevegger som sørget for at vannet ble holdt ute til de var sammenkoblet.
Utviklingen i retning av et stadig tettere nett av tunneler under Oslo har blitt kritisert av eksperter på veisikkerhet som mener det legger grunnlag for store brannulykker.[5]
Bjørvikatunnelen ble tildelt Betongtavlen i 2011.[6]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Trafikkdata Ev18 Bjørvikatunnel vestgående». Statens vegvesen.
- ^ «Trafikkdata Ev18 Bjørvikatunnel østgående». Statens vegvesen.
- ^ Aften, 14. april 2010, side 6
- ^ a b Aften, 8. september 2010, side 6
- ^ Aftenposten 6. juli 2009 Arkivert 12. mai 2014 hos Wayback Machine. «Lokalmiljø og lokale politikere vil ha lengst mulig tunneler som gjerne henger sammen med tidligere tunneler. I fremtiden blir det sårbart fordi effektene av en brann i den ene tunnelen lett kan forplante seg til den forrige.», uttalelse fra Veiplanlegger Jan Orsteen fra Multiconsult i artikkelen «Tunnelsystem under Oslo sårbart».
- ^ Uttalelse fra Norsk Betongforening september 2011 Arkivert 26. februar 2016 hos Wayback Machine.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) E18 Bjørvika – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Vegvesenets sider om prosjektet